Kapittel 3.6Mål 6 – Helse- og omsorgstjenesten tar raskt i bruk virksomme og ressurseffektive verktøy og arbeidsmetoder

Status og utvikling på målområdet

At helsetjenesten har tilgang til og tar i bruk ressurseffektive arbeidsmetoder og verktøy bidrar til å øke kvaliteten på helsetjenesten samtidig som det reduserer kostnader og øker produktiviteten. Noen av disse arbeidsmetodene inkluderer:

Velferdsteknologi – Helsedirektoratet har ledet nasjonalt velferdsteknologiprogram siden 2014. Formålet har vært å prøve ut, og etter hvert implementere, velferdsteknologi i landets kommuner. Velferdsteknologi skal bli en integrert del av hvordan helse- og omsorgstjenester gis og skal tildeles på lik linje som mer "tradisjonelle" helse- og omsorgstjenester.

Å følge med på implementeringstakten på dette relativt ferske feltet vil gi en pekepinn på hvorvidt Helsedirektoratet (og samarbeidende etater) har lykkes med målsettingen. Nordens velferdssenter i Sverige ser også på disse dataene, og sammenligner med tilsvarende i Sverige. Det kan synes som om Norge har kommet lengre i implementeringen av dette feltet, noe som antageligvis delvis kan tilskrives det faktum at Norge har hatt et nasjonalt program på området.

Tall fra KPR (antall brukere i helse- og omsorgstjenesten som har velferdsteknologi som en del av tjenestetilbudet) viser at totalantallet øker fra år til år:

2021: 115 678 brukere

2020: 109 765 brukere

2019: 82 542 brukere

Kunstig intelligens - Selve implementeringsarbeidet gjøres av helsetjenesten. I fjorårets sluttrapport er en oppsummering av status på arbeidet og hvilke produkter som er i bruk i både spesialisthelsetjenesten (avsnitt 2.1.2) og kommunal helse- og omsorgstjeneste (avsnitt 2.1.3). Der står det beskrevet hvor langt sektoren er kommet i arbeidet, i tillegg til eksempler på bruk i helsetjenesten i dag.

Normerende produkter - Helsedirektoratet har standardisert ordbruken på råd og anbefalinger. Det gjør det lettere å kjenne styrken på normeringen og prioritere å tvers av fagfelt. For at helsetjenesten skal få en enkel tilgang til råd og anbefalinger må de være tilgjengelige gjennom API'er på de arbeidsflater som helsepersonell benytter. En gjennomgang av Helsedirektoratets normerende produkter viser at det fortsatt er en del normerende produkter som ikke er digitalisert. Helsedirektoratet bruker nå mer ressurser på å revidere eldre publikasjoner enn på utvikling av nye normerende produkter. Herunder også skriving inn på strukturert digitalt format.

Digitale konsultasjoner – Når det gjelder e konsultasjoner hos fastlege har andelen falt noe siden pandemien, men vi er fremdeles på et vesentlig høyere nivå enn før pandemien. Dette indikerer at fastlegene her i større grad har tatt i bruk nye arbeidsformer: E-konsultasjoner hos fastleger - Helsedirektoratet

Verktøy og metoder for kvalitetsforbedring – Nettsiden www.itryggehender24-7.no inneholder kompetanse og metoderessurser til bruk i tjenesten for å bygge kompetanse i systematisk forbedring og verktøy for å gjennomføre forbedringsprosesser. Nettsiden er under kontinuerlig oppdatering og forbedring 

Utprøving av nye arbeidsmodeller som primærhelseteam

Pilotprosjekt med primærhelseteam (PHT) i fastlegepraksiser startet 01.04.2018 og inkluderer i dag 17 fastlegepraksiser fordelt på 9 kommuner og 3 bydeler i Oslo. Målet for pilotprosjektet er å undersøke om PHT gir et bedre tilbud til pasientene enn det ordinære fastlegetilbudet.

Styringsindikatorer

Vurderingskriterier 1: Hvordan Helsedirektoratet påvirker implementeringstakt av velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren

Å følge med på implementeringstakten på dette relativt ferske feltet vil gi en pekepinn på hvorvidt Helsedirektoratet (og samarbeidende etater) har lykkes med målsettingen. Nordens velferdssenter i Sverige ser også på disse dataene, og sammenligner med tilsvarende i Sverige. Det kan synes som om Norge har kommet lengre i implementeringen av dette feltet, noe som antageligvis delvis kan tilskrives det faktum at Norge har hatt et nasjonalt program på området.

Vurderingskriterier 2: Hvordan Helsedirektoratet legger til rette for at normerende produkter tas i bruk i Helsetjenesten

Helsedirektoratet legger til rette for at normerende produkter tas i bruk ved nå å publisere produktene på et gjenkjennelig strukturert digitalt format. Vi reduserer også omfanget på produktene og fokuserer gir anbefalinger på spesifikke problemstillinger der vi ser det er særlig behov for normering. Det nye digitale formatet med åpne data (API) bidrar også til at helsetjenesten kan importere dem inn i egne verktøy (for eksempel elektroniske pasientjournaler, oppslagsverk, metodebøker og andre elektroniske verktøy).

Styringsparameter: Andel retningslinjer/veiledere som er digitalisert og oppdatert (faglig gjennomgått)

Måloppnåelse

Helsedirektoratet har i 2022 gjennom sine oppdrag i tildelingsbrev og i sitt samfunnsoppdrag, jobbet med utbredelse, pilotering og tilrettelegging av virksomme og ressurseffektive verktøy og arbeidsmetoder på en rekke tjeneste og teknologiområder. Felles for alle områdene har vært et nært samarbeid med aktørene i helsetjenesten for å møte behovene.

Gjennom Velferdsteknologiprogrammet ser vi en økende utbredelse av velferdsteknologi som tas i bruk i helsetjenesten. Rapportene Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021 (Hdir, 2021) og Digital hjemmeoppfølging og ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten (FHI,2022) viste bl.a. at pasienter og pårørende opplevde positive effekter som bedre mestring. Grunnet lite forskning og fortsatt begrenset utbredelse er det for lite kunnskapsgrunnlag for å si om og i hvilken grad dette gir besparelser for helsetjenesten. Tilskuddsordningene i Velferdsteknologiprogrammet vil evalueres videre inn i 2023.

I arbeidet med Kunstig intelligens (KI) har Helsedirektoratet sammen med Direktorat for e-helse og Legemiddelverket etablert en tverretatelig regulatorisk veiledningstjeneste for å støtte og veilede helsetjenesten i trygg implementering og innføring av kunstig intelligens. Det er nå en rekke konkrete pågående initiativ og innføringer spesielt innen radiologi i spesialisthelsetjenesten, som er antatt å ville gi både økt kvalitet og mer effektiv ressursbruk. I primærhelsetjenesten er ennå ikke kunstig intelligens i vesentlig grad tatt i bruk, men det er eksempler der KI nå blir benyttet innen både logistikk og bemanningsplanlegging.

Sentrale aktiviteter i direktoratet

Velferdsteknologi

Det er en jevn stigning i rapporteringen på velferdsteknologi i kommunen. Digitale trygghetsalarmer er imidlertid en velkjent teknologi som har ganske lik utbredelse på tvers av de nordiske landegrensene. Det er kanskje heller ikke et godt uttrykk for den tjenesteinnovasjon som skjer der ute. Dersom man imidlertid tar for seg de tre andre teknologiene måler man mer av nybrottsarbeidet som skjer, og som velferdsteknologiprogrammet har bidratt til. Figur 3‑2 Utvikling i bruk av tre velferdsteknologiske verktøy viser den store veksten i bruk av bla. elektronisk medisineringsstøtte fra 2017 til 2021.  

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens er nevnt i Nasjonal helse- og sykehusplan som en muliggjørende teknologi for å øke kvaliteten og redusere ressursbruken i helsetjenesten. Det nasjonale koordineringsprosjektet for kunstig intelligens-arbeidet ble opprettet høsten 2019 og har siden da hatt som fokus å støtte og hjelpe helsetjenesten i dette arbeidet. I fjor etablerte prosjektet tverretatlige nettsider til støtte i sektorens arbeid på dette området. Det er opprettet en tverretatlig redaksjon som holder nettsidene oppdaterte. I tillegg ble tverretatlig veiledningstjeneste opprettet. Dette er et spisset tilbud for én-til-én-veiledning, som skal brukes der det er behov for veiledning etter flere regelverk i ett og samme møte. I år skal prosjektet lage nasjonale rammer for valideringen (kvalitetssikring) som gjøres når man anskaffer et produkt med kunstig intelligens.

Normerende produkter

Nasjonalt faglig råd om implementering av Helsedirektoratets normerende produkter lanseres i 2023. Rådet bygger på kunnskapsbaserte implementeringsrammeverk og -modeller og kan også appliseres på andre intervensjoner og anbefalinger som skal implementeres.

Helsedirektoratet er i ferd med å gå systematisk gjennom publiserte normerende produkter. Tall fra Helsedirektoratet.no per 31. januar 2023 viser at det fremdeles er en del publikasjoner som er merket med at de er i PDF-format. De er ikke fullstendig gjennomgått og faglig oppdatert, men det kan være at enkelte anbefalinger, råd eller tekst er oppdatert.

Antall sidevisninger er et mål for bruk, selv om det vil ha noen feilkilder. Helsedirektoratet kan kun hente ut sidevisninger fra eget domene, og vil ikke kunne fange opp bruk etter at det inkorporert i andre sine kanaler eller de som har laget utskrifter.

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring er revidert og publisert i 2022. Det anbefales nå ett enkelt verktøy (MST) for å vurdere risiko for underernæring, uavhengig av alder, diagnose og helsetjenestenivå. Dette vil kunne bidra til en bedre, mer effektiv og enhetlig ernæringsoppfølging.

Pilotprosjekt primærhelseteam

Pilotprosjekt med primærhelseteam (PHT) i fastlegepraksiser startet 01.04.2018 og inkluderer i dag 17 fastlegepraksiser fordelt på 9 kommuner og 3 bydeler i Oslo. Pilotprosjektet prøver ut en teammodell med fastlege, sykepleier og helsesekretær, og i to av praksisene inngår også psykolog i teamet. Fastlegen leder teamet. Det er to ulike finansieringsmodeller i prosjektet: honorarmodellen og driftstilskuddsmodellen. Prosjektet omfatter 112 fastleger med totalt 103 000 listeinnbyggere. Det gis tilskudd til ca. 29 nye årsverk for sykepleiere i fastlegepraksisene. Målet for pilotprosjektet er å undersøke om PHT gir et bedre tilbud til pasientene enn det ordinære fastlegetilbudet. Prosjektet var opprinnelig treårig, men ble i 2019 vedtatt utvidet med fire nye fastlegepraksiser og i varighet med to år. Pilotprosjektet avsluttes 31.03.2023. Driften ved pilotkontorene videreføres inntil regjeringen har tatt stilling til ekspertutvalgets anbefalinger knyttet til flerfaglighet. Det omfatter at begge finansieringsmodellene videreføres i hele 2023. Tilskuddsregelverket gjelder tom. 31.03.2023, og Helsedirektoratet er i prosess med å utarbeide et tilskuddsregelverk som skal gjelde fom. 1. april. Helsedirektoratet har midler til å forvalte ordningen med PHT i 2023.

Forsøket evalueres gjennom et samarbeid mellom Universitetet i Oslo ved Institutt for helse og samfunn, Nasjonalt senter for distriktsmedisin (Universitetet i Tromsø) og Oslo Economics. Det publiseres årlige underveisrapporter fra evalueringen, samt sluttrapport for perioden 2018-2021. Årets rapport viser nye, og forsterker også tidligere, funn som viser at forsøket med PHT i fastlegekontor oppnår flere av effektmålene.  Evalueringen i 2023 blir gjennomført som tidligere år. Det er blant annet tenkt å gi en noe bredere utredning av hvordan landets fastlegekontor kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i erfaringene fra forsøket med primærhelseteam. Helsedirektoratet har gjennom pilotperioden arrangert to årlige fellessamlinger med ansatte i deltakende legekontor, kommunale prosjektledere og ressursgruppen. Siste samling avholdes i mars 2023. Prosjektet har gjennomført statusmøter med legekontorene hvert halvår. Avsluttende statusmøter ble gjennomført før jul. Gjennom piloten har det blitt holdt månedlige, digitale undervisninger for deltakende legekontor. Siste undervisning ble gjennomført i februar.