Regjeringen skriver i Nasjonalbudsjettet 2023 at "Handlingsrommet i budsjettene forventes å bli mindre i årene fremover, jf. Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen 2021.", og at "Aldringen av befolkningen gir økte utgifter til pensjon og press på helse- og omsorgstjenestene, samtidig som veksten i arbeidsstyrken avtar." Dette er utfordringer som også vi må regne med vil påvirke direktoratet som virksomhet framover. Gjennomgangen av den sentrale helseforvaltningen, som regjeringen er i gang med, vil også kunne få påvirke virksomheten framover.
Regjeringen har startet arbeidet med en melding til Stortinget om helseberedskap som etter planen skal fremmes i 2023. Helse- og omsorgssektoren er Norges største beredskapssektor og en vesentlig del av totalberedskapen. Den overordnete målsettingen for helseberedskapen er å forebygge og begrense skade samt håndtere hendelser i hele krisespekteret – også mindre sannsynlige hendelser med stort skadepotensiale. Koronakommisjonen har i sine rapporter pekt på flere forbedringspunkter når det gjelder helseberedskapen. Anbefalingene vil utgjøre et viktig grunnlag for den varslede meldingen, og for oppfølgingen i direktoratet kommende år.
Regjeringen har varslet at den første halvår 2023 vil legge fram en folkehelsemelding, der direktoratet vil ha viktige oppfølgingsoppgaver For å kunne opprettholde offentlige velferdsordninger viser beregninger at det er nødvendig med lavere sykefravær, mer heltid, at flere står i jobb til de er 67, en reduksjon i antall uføretrygdede, samt å få utsatte grupper i arbeid. Å være i jobb er en viktig kilde til inntekt, fellesskap og læring for den enkelte. Forutsetningen er at befolkningen har god helse..
De største sykdomsgruppene med høy dødelighet og tap av friske leveår er kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske respiratoriske lungesykdommer og diabetes. Det er fire felles risikofaktorer som kan knyttes til disse sykdomsgruppene; usunt kosthold, fysisk inaktivitet, tobakksbruk og alkohol. I tillegg er muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser viktige årsaker til ikke-dødelig helsetap i de fleste aldersgrupper. Helsedirektoratet skal, sammen med Folkehelseinstituttet, ivareta Norges ansvar som koordinator for "Joint Action Cancer and other NCDs prevention" under EU4Health i perioden 2023– 2027.
Tiltak rettet mot en enkelt sykdom må nødvendigvis være spesifikk, og blir ikke nødvendigvis riktig mot andre plager eller sykdommer. Tiltak rettet mot de fire store risikofaktorene gir en bredere tilnærming og vil ha effekt på flere lidelser. Tobakk, alkohol, kosthold og manglende fysisk aktivitet har betydning både for utvikling og behandling av kreft, hjerte- og karsykdom, kols og diabetes, men også for flere andre sykdomsgrupper som blant annet demens og andre nevrologiske sykdommer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser.
Helse- og omsorgstjenestene har et kontinuerlig behov for tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Både spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene er lokalisert i hele landet og driver i stor utstrekning tjenester som har døgnkontinuerlig drift. Den demografiske utvikling tilsier i utgangspunktet et økende behov for kvalifisert arbeidskraft til tjenestene. Samtidig ventes ikke noen vekst i landets samlede arbeidskraft. Framover vil det være behov for å styrke kvaliteten, organiseringen og tilretteleggingen av tjenestene. Her vil også det å lykkes med å styrke folkehelsen spille inn på behovet for arbeidskraft. Helsedirektoratet har en viktig rolle i å trekke utviklingen i en ønsket retning, og dette arbeidet vil ha høy prioritet.
Helsedirektoratet har ansvar for autorisasjon av helsepersonell og for spesialistgodkjenning for profesjonsgrupper. Direktoratet har ansvar for programmet Kompetanseløft 2025. med en rekke tiltak for å styrke kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fra 2023 inngår også tiltak for å redusere uønsket deltid i tjenestene i programmet.
God samhandling mellom tjenestene på tvers av forvaltningsnivåer er viktig for at pasienter, brukere og pårørende skal oppleve sammenhengende tjenester. Helsedirektoratet støtter i dag samarbeidet i helsefelleskapene mellom kommuner og helseforetak, og arbeider hele tiden med å videreutvikle virkemidlene for å styrke samhandlingen i tjenestene. Regjeringen har varslet at den vil legge fram Nasjonal Helse- og samhandlingsplan 2024-27 i andre halvår 2023. Direktoratet vil ha viktige oppgaver i kraft av planen, både som videreføring av tiltak som støtte til helsefelleskap, og gjennom nye oppgaver.
Samhandling i tjenestene gir også grunnlag for å utnytte knappe helsepersonellressurser godt, jf. omtale under "Helsepersonell".
Det strategiske utviklingsområdet Digital Førstevalg har som hensikt å stimulere Helsedirektoratet til både utvikling og bruk av digitale løsninger og videre være en pådriver for utvikling av digitale tjenester i helse- og omsorgsektoren.
Helsedirektoratet leder det nasjonale velferdsteknologiprogrammet som innbefatter en rekke digitaliseringstiltak i tjenestene. Ny teknologi er allerede tatt i bruk i tjenestene, og programmet skal lede til en ytterligere økning i bruk framover. Bruk av ny teknologi vil være én av måtene å møte utfordringene som følge av den demografiske utvikling og knapphet på arbeidskraft.
Ungdommer er tydelige på hvilke utfordringer de har i møte med det offentlige hjelpeapparatet. Digitale tjenester for barn og unge er allerede et viktig utviklingsområde. DIGI-UNG programmet jobber aktivt for å ta ungdom i alderen 13 til 20 på alvor og sørge for at det offentlige vil være til stede, til støtte og til hjelp digitalt via ung.no, uavhengig av sektor. Arbeidet er godt i gang, og programmet har oppdaget to behovsområder som faller utenom omfanget til DIGI-UNG. Forskning på sammenhengen mellom sosiale medier og ungdommers psykiske helse peker på noen utfordringer. Digitale medier har blitt en integrert del av barn og unges hverdag. Halvparten av alle barn og unge i alderen 3-11 år er på internett daglig. Å tilby kvalitetssikret informasjon og veiledning digitalt til barn under 13 år burde være høyt prioritert og vil dekke et betydelig behov.
Helsedirektoratet utøver en viktig rolle i å legge til rette for bedre bruk av helsedata i helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling.
Betydning av tilgang til helsedata er tydelig synliggjort gjennom pandemien. I 2021 utviklet Helsedirektoratet en strategi for direktoratets nasjonale helseregistre, NPR og KPR. Det er identifisert fem strategiske utviklingsområder med tilhørende tiltak. Strategien danner grunnlag for satsingsforslag for å utvikle Helsedirektoratets helseregistre de neste årene.
Direktoratet forvalter økonomiske, juridiske og pedagogiske virkemidler. Direktoratet vil bruke utviklingsstrategien for å skape mer helhet i virkemiddelbruken, noe som vil gi positiv effekt for bruker og samfunn. Vi vil her trekke veksler på de konstruktive erfaringer som er høstet gjennom pandemihåndteringen.