Det er en utbredt oppfatning at det helprivate allmennlegetilbudet er voksende, men kunnskapen om den helprivate allmennlegetjenesten er i dag begrenset. Vi mangler kunnskap om antall tilbydere, om hvilke tjenester som tilbys og om befolkningens bruk av helprivate allmennlegetjenester. Uten denne kunnskapen kan vi heller ikke vurdere hva slags betydning helprivate allmennlegetjenester har for det offentlige tilbudet og for befolkningens bruk av allmennlegetjenester.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å blant annet dokumentere status og utvikling i den helprivate allmennlegetjenesten og i bemanningsbyråer, herunder geografisk utbredelse. Direktoratet er bedt om å vurdere forskjeller i klinisk praksis mellom fastleger med avtale med kommunene og helprivate virksomheter med hensyn til legemiddelforskrivning, henvisninger og sykemeldinger. Helprivate allmennleger har i dag ikke rapporteringsplikt til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), slik allmennleger i den offentlige helsetjenesten har. Helsedirektoratet har derfor forsøkt å kartlegge andre mulige kilder til data om den helprivate allmennlegetjenesten.
Kartleggingen Helsedirektoratet har gjort viser at det er få tilgjengelige datakilder om den helprivate allmennlegetjenesten. Alle virksomheter og autorisert helsepersonell som gir helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten, skal melde inn årsverk og betale tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Tilskuddsordningen fungerer som en profesjonsforsikring for privat helsetjeneste.
Helsedirektoratet har innhentet årsverksdata fra Norsk pasientskadeerstatning for å belyse omfang og utvikling i den helprivate allmennlegetjenesten. Basert på data fra NPE anslås omfanget av helprivate allmennlegeårsverk til å utgjøre under 200 årsverk i 2022. Figur 5.6 viser prosentvis utvikling i antall virksomheter, legeårsverk og årsverk totalt for virksomheter registrert med næring allmenn legetjeneste i Enhetsregisteret. Som figuren viser så har det vært en sterk vekst i tilbudet av helprivate allmennlegetjenester i perioden 2009 til 2022.
Figur 5.6. Prosentvis utvikling i antall årsverk, legeårsverk og virksomheter innen helprivat allmennlege-tjeneste. 2009-2022.
Kilde: Enhetsregisteret
Per i dag foreligger det ingen fullstendig oversikt over tilbudet av helprivate allmennlegetjenester, hvilke tjenester som tilbys og befolkningens bruk av helprivate allmennlegetjenester. Helsedirektoratet har derfor ikke forutsetninger for å beskrive hvilken innvirkning helprivate allmennleger har på tilgjengeligheten og arbeidsbelastningen til kommunale allmennleger. Vi har heller ingen kunnskap om kvaliteten i denne tjenesten.
Direktoratet er også bedt om å utrede og foreslå hjemler dersom det er manglende hjemmelsgrunnlag for innhenting og registrering av data fra den helprivate allmennlegetjenesten, samt utrede mulig lovhjemmel for regulering av etablering av helprivate allmennlegetjenester. Utredningen skal vurdere behovet og det rettslige handlingsrommet, herunder forholdet til EØS-retten.
Når det gjelder innleie av leger fra vikarbyråer i den offentlige allmennlegetjenesten, ser det ut til at data i registre dels mangler, dels har svak kvalitet eller er vanskelig tilgjengelig, særlig for vikarbruk på legevakt. Helsedirektoratet har våren 2023 gjennomført en spørreundersøkelse blant kommunene og de 15 bydelene i Oslo for å få mer informasjon. Det er stort og økende omfang av vikarbruk i allmennlegetjenesten. Etterspørselen etter vikarer og vikarbyråer påvirkes bl.a. av kapasitetsmangel lokalt, kort- og langtidsfravær, kompetansekrav, utfordrende hjemmelsoverdragelser og rekrutterings-problemer.
Et stort flertall av kommunene over hele landet leier inn leger fra vikarbyrå, i sentrale som i mindre sentrale kommuner. Ifølge vår spørreundersøkelse leide to av tre kommuner inn lege via vikarbyrå de siste tre årene (tre av fem gjorde det i 2022). Halvparten av dem økte i stor grad slik innleie de siste 3 årene. Vikarbyrå benyttes primært ved langvarig fravær og ubesatte lister. Ingen av de mest sentrale kommunene i undersøkelsen har benyttet vikarbyrå for å dekke ubesatte lister. Blant kommunene med lavere sentralitetsgrad har om lag 60-70 prosent i noen eller stor grad gjort dette. Tre av fire av de kommunene som har leid inn fra vikarbyrå de siste tre årene er fornøyde med kvaliteten på legene.