Innledning

Om denne rapporten

Denne rapporten beskriver Helsedirektoratets arbeid med å følge opp Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020 – 2024.

Rapportens del 1, 'Tiltak, status og effekter' er innrettet etter de tre målområdene i handlingsplanen. Her presenteres status på arbeidet og det gis en vurdering av hvilke effekter dette gir. Arbeid som ikke sorterer direkte inn under handlingsplanen, men som er viktig i arbeidet for en styrket allmennlegetjeneste, omtales også.

Rapportens del 2, 'Allmennlegetjenesten 2022 i tall', er tenkt å dekke Helsedirektoratets følge-med-ansvar så godt det lar seg gjøre basert på eksisterende datakilder. Denne sammenstiller statistikk og nasjonale kvalitetsindikatorer for å gi et bilde av utviklingen i tjenesten. Det er tatt med oppdaterte tall per 1. kvartal 2023. For å dekke helheten i Helsedirektoratets følge-med-ansvar for allmennlegetjenesten favner del 2 noe bredere enn handlingsplanens effektmål. Dagens tilgang til statistikk og indikatorer og gir ikke alene et helhetlig bilde av utvikling og variasjon i ressursinnsats, aktivitet og kvalitet i allmennlegetjenesten.

Statusrapportens vedlegg til del 2 inneholder mer detaljert statistikk og tallmateriale, også på fylkes- og kommunenivå. 

Oslo Economics og Universitetet i Oslo, som følgeevaluerer arbeidet med handlingsplanen og vurderer tiltakenes effekt, har utarbeidet to evalueringsrapporter. Evalueringsrapport II fra Oslo Economics[11] inngår som et viktig underlag for Helsedirektoratets vurderinger i denne rapporten. 

Bakgrunn

Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024[12] ble lagt frem av Regjeringen Solberg i mai 2020 etter et samarbeid med partene. Handlingsplanen bygger på en rekke utredninger og meldinger.

Styrking av allmennlegetjenesten er et prioritert område for Regjeringen Støre, og selv om det bygges på tiltakene i handlingsplanen, har det vært behov for en forsterket innsats på området.

Arbeidet med Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 har grenseflate mot en rekke interne og eksterne aktører, aktiviteter og prosjekter. Handlingsplanen skal bidra til å styrke, utvikle og bevare en allmennlegetjeneste som gir pasientene tjenester av høy kvalitet. Den presenterer 17 tiltak innenfor tre målområder: 

• En trygg og attraktiv karrierevei 
• God kvalitet til alle 
• Fremtiden er teambasert

I august 2022 satte regjeringen ned et ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten. Helsedirektoratet har organisert og stilt ressurser til rådighet for å ivareta sekretariatfunksjonen. Ekspertutvalget leverte sin rapport den 18. april 2023. Rapporten inneholder 59 anbefalinger for en bærekraftig allmennlegetjeneste og omfatter blant annet områdene organisering, finansiering, tverrfaglighet, legevakt, attester og kompetanse.[13]

Helsedirektoratets arbeid med Handlingsplan for allmennlegetjenesten

Helsedirektoratet skal bistå Helse- og omsorgsdepartementet med gjennomføring og oppfølging av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Helsedirektoratet skal i tillegg følge med på effekten av iverksatte tiltak, rapportere status på måloppnåelsen og gi råd til departementet når det er behov for endring av tiltak.

Det er igangsatt arbeid med en rekke tiltak som til sammen skal gjøre allmennlegetjenesten til en trygg og attraktiv karrierevei. Tiltakene skal bidra til at flere ønsker å bli allmennleger og at de starter opp med, og fullfører spesialistutdanning i allmennmedisin. De skal også legge til rette for at de etablerte fastlegene blir værende, slik at kontinuiteten i forholdet mellom pasient og lege bevares. Arbeidet har høy prioritet og pågår både lokalt i kommunene og nasjonalt.

I løpet av 2022 har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet flere store oppdrag for å nå handlingsplanens målsettinger. Oppdragene er blant annet knyttet til organisering, finansiering, kvalitetsforbedring og kompetanse. I tillegg har det vært flere oppdrag på legevaktfeltet og utredninger med mål om å redusere fastlegens arbeidsbelastning. Et tilrettelagt spesialiseringsløp i allmennmedisin (ALIS) er et viktig tiltak for å rekruttere flere leger. Oppdragene knyttet til kompetanse og rekruttering har vært komplekse og krevd betydelig ressursinnsats.

Helsedirektoratet har organisert arbeidet i et program på tvers av direktoratets avdelinger. Programmet koordinerer utredning, planlegging, gjennomføring og oppfølging av en rekke prosjekter og piloter knyttet til handlingsplanens 17 tiltak. Arbeidet innbefatter omfattende kommunikasjonsaktiviteter som kampanjer, nyhetsbrev, webinarer og konferanse. Det er etablert ulike møtefora med eksterne aktører og brukere for involvering og informasjonsdeling. For å styrke direktoratets analyser og vurderinger, er handlingsplanens eksterne referansegruppe et viktig forum. Utover de fast oppsatte møtene er det dialog med Legeforeningen, KS, Statsforvaltere, kommuner, ALIS-kontor og andre når det er hensiktsmessig og nødvendig.

Det er lagt ned betydelige ressurser for å styrke og effektivisere følge-med arbeidet knyttet til allmennlegetjenesten. Månedlige tall samt jevnlige statusrapporter som belyser utviklingen publiseres. Dette er et viktig grunnlag for styring, kvalitetsutvikling, forskning og evaluering av tjenesten.

Fotnoter