Tabell 5.1 viser at avtalte legeårsverk per 10 000 innbyggere har økt fra 10,2 til 11,9 årsverk i perioden 2015 til 2022. Veksten i legeårsverk har altså vært større enn befolkningsveksten disse årene. Det er samtidig viktig å huske at andelen eldre øker, og at eldre benytter fastlegen i større grad enn yngre.
| 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Avtalte legeårsverk i kommunene per 10000 innbyggere | 10,2 | 10,4 | 10,8 | 11,0 | 11,2 | 11,5 | 11,7 | 11,9 |
Kilde: SSB. KOSTRA. Tabell 11996. [68]
Figur 5.4 viser avtalte legeårsverk (søylene) og avtalte årsverk per 10 000 innbyggere (punktene), fordelt på fylker. Antallet varierer fra 9,9 årsverk per 10 000 innbyggere i Oslo til 16,4 i Troms og Finnmark. Forhold som kan bidra til forskjeller mellom fylkene er blant annet innslaget av små kommuner, befolkningssammensetning med flere eldre, generell helsetilstand og geografiske forhold.
Figur 5.5 viser at små kommuner samlet sett har flere legeårsverk per innbygger enn befolkningsmessig store kommuner. Små kommuner må ofte ha flere årsverk for å få legevakt og deltakelse i annet allmennmedisinsk arbeid til å gå opp samtidig med å drive fastlegeordningen.
Kilde: SSB. KOSTRA. Tabell 11996. Sortert etter avtalte legeårsverk per 10 000 innbyggere.
Fotnoter
[68] For å få sammenlignbare data, er private leger utenfor fastlegeordningen fjernet for årene 2015 til 2019, 2021 og 2022 (i 2020 var ikke disse inkludert i KOSTRA-rapporteringen). Dermed avviker tallene for 2015-2019 og 2021 noe fra SSBs statistikkbank.