Kapittel 3.5Vurdering av utfordringer knyttet til manglende fremmøte

Det er problematisk at noen pasienter ikke møter til timeavtaler. Det går ut over den helsehjelpen andre kunne fått.

Både i arbeidsgruppen og i referansegruppen argumenterer noen for å innføre et gebyr ved manglende fremmøte. Helsedirektoratet støtter ikke at dette skal være et virkemiddel for å redusere omfanget. Målgruppen for tilbudet er beskrevet som sårbar og det er kjent at flere har psykologiske utfordringer som nettopp gjør det vanskelig å komme til tannbehandling. Helsedirektoratet mener at fylkeskommunal tannhelsetjeneste og de regionale odontologiske kompetansesentrene heller må jobbe med andre tiltak som motiverer pasientene til å møte opp.

I tillegg er det tidligere avklart med Helse- og omsorgsdepartementet at det ikke er anledning til å ta gebyr ved manglende fremmøte for TOO-pasienter. I tilskuddsregelverket for TOO fremkommer: Personer i målgruppen har ikke rett til stønad fra folketrygden og betaler ikke vederlag eller egenandel frem til tannsettet er rehabilitert og vedkommende mestrer behandling innenfor ordinær tannhelsetjeneste.

Egenandel og pasientbetaling for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten reguleres av forskrift [18] som gir mulighet til gebyr når pasienten ikke fysisk møter til avtalt time – f.eks. ved behandling ved et Distriktspsykiatrisk senter (DPS) som er en del av spesialisthelsetjenesten. 

Agder fylkeskommune mener at det bør lages en felles rutine for hele behandlingsforløpet og at denne "bør være så konkret som mulig på «ikke-møtt» og avbestillingsproblematikk". Tannhelse Rogaland mener at en av utfordringene ved tilbudet er manglende fremmøte og avbestillinger, og at "betaling for ikke-møtt muligens kunne ha hjulpet med å få ut de som egentlig ikke er interessert i tilbudet".[19]

Det er ikke bare manglende fremmøte som legger beslag på ressurser. I arbeidsgruppen pekes det på at mange avbestiller timeavtaler på kort varsel. Hertil knyttes både omkostninger til å skulle finne nye timer, og til å motivere pasientene til å fortsette behandlingen – enten det er i tverrfaglig behandlerteam eller tannbehandlerteam.

I tillegg til ressursbruken beskrives manglende fremmøte og utsettelse av timer som uheldig med tanke på angstbehandlingen, og gjør også vurdering av eventuell fremgang ekstra vanskelig. Målgruppen og problemstillingen tatt i betraktning, må det forventes noe unnvikelse og tilbakefall. Likevel bør manglende fremmøte og endring av timer begrenses. Det nevnes at dersom det går mer enn tre til fem uker mellom hver gang er det vanskelig å vurdere om pasienten eventuelt tilhører gruppen av non-responders.

Helsedirektoratet anser relasjonsbygging mellom pasient og helsepersonell som en viktig faktor for at pasienten skal føle seg trygg og forpliktet til å møte til avtalt time, og anbefaler derfor å innføre rutiner som vil påvirke relasjonen positivt.

Videre mener Helsedirektoratet at krav om henvisning, vurdering av disse, samt innføring av kriterier for inkludering og ekskludering, vil bidra til å redusere forekomsten av manglende fremmøte.

De regionale odontologiske kompetansesentre har laget råd til tannhelsepersonell vedrørende pasienter som gruer seg til tannlegebesøk[20] på sin Instagramprofil, og et mestringskurs for pasienter er under utarbeidelse.

Betalingsvansker er en pasientsikkerhetsrisiko

Det er kjent at manglende fremmøte er en problemstilling i spesialisthelsetjenesten. Også i TOO-tilbudet er manglende fremmøte en utfordring.

Statens undersøkelseskommisjon (Ukom) har i rapporten Betalingsvansker – en pasientsikkerhetsrisiko (ukom.no) (sept. 2022) sett nærmere på gebyr ved manglende fremmøte, hvordan dette praktiseres og kan påvirke den helsehjelpen som gis til pasienter med betalingsvansker. Gebyret er et tiltak som er satt i verk for å få pasientene til å møte. Men gebyret er en “kan”-regel som skal brukes med skjønn.

Ukoms undersøkelse viser at praktiseringen av gebyret er utfordrende, og at det er vanskelig for helsepersonell å bruke skjønn. Noen føler at de gjør noe galt dersom de ikke gir gebyr, mens andre tolker regelen mer romslig. Dette vanskeliggjør likebehandling av pasientene.
Helsemyndighetene ber helsetjenesten om å være forsiktig med å gi gebyrer til pasienter innen rus og psykiatri. 

Rapporten viser at det er en sammenheng mellom betalingsvansker, uhåndterbar gjeld og helse. Ukom-rapporten slår fast at ikke å møte til time, kan være en del av pasientens sykdomsbilde, og det kan også skyldes fattigdom. 

Det å ikke møte kan være en del av lidelsen som pasientene får behandling for. Dårlig personlig økonomi og betalingsvansker kan forverre helsetilstanden hos kronisk syke, og kan stå i veien for god helsehjelp. 

Myndighetene har tidligere varslet at ordningen med gebyr ved ikke-møtt skal evalueres for å finne ut om den virker etter hensikten. En slik evaluering er foreløpig ikke gjennomført. 

Fotnoter