Tilbudet er ikke utbygget i samme takt som etterspørselen. Evalueringen viser at det i 2020 var store forskjeller i graden av tilgjengelighet til tilbudet. Antall behandlede pasienter og pasienter under behandling per 10.000 innbyggere over 20 år, varierte fra under en til omkring ni.
Forskjellen i utbygging mellom ulike tjenestetilbydere søkes utjevnet gjennom tildelinger av tilskuddsmidler. Samlet bevilgning over statsbudsjettet har typisk ikke kunnet dekke samlet søknadsbeløp og det har dermed ikke vært mulig å bygge ut i ønsket tempo. Dette kan ha bidratt til at tilbudet ikke er like godt utbygget alle steder. Samlet bevilgning har økt fra 100 mill. kr i 2021 til 180 mill. i 2022, noe som åpnet for muligheten for å utvide tilbudet betraktelig. Det er i 2022 tildelt tilskuddsmidler i tråd med søknadene, til sammen 170 mill. kr. Grunnet den store økningen i bevilgningen har ikke tilskuddsmottakere vært i stand til å bygge opp tjenestetilbudet i samme tempo. Økt tilskudd forventes likevel å resultere i økt tilgjengelighet. Dersom utbygging kan følge etterspørselen, forventes reduksjon av ventelistene og ventetidene.
Det forventes økt tilstrømning til tilbudet i takt med utbygging og at tilbudet blir mer kjent. Forskning tyder på at så mye som fem prosent av befolkningen lider av odontofobi eller har svært høy angst for tannbehandling, noe som kan tyde på at flere potensielt kan søke seg til tilbudet. I tillegg kan det grunnet krigen i Ukraina og flyktningestrømmen derfra, forventes en økning i gruppen tortur- og overgrepsutsatte.
Tannhelsetjenesten som tilskuddsmottakere peker også på andre utfordringer med utbygging av tilbudet enn samlet bevilgning. Vansker som følger av finansiering gjennom tilskudd, er trukket frem i evalueringen. I arbeidsgruppen har det blitt presisert at dette gjelder både økonomisk uforutsigbarhet og utfordringer med hensyn til finansiering av utbygging av lokaler og investering i utstyr, økte husleiekostnader og i visse deler av landet også problemer med rekruttering av personell.
NTpF peker på muligheten for i større grad enn i dag å gjøre bruk av tannpleiere i tilbudet. Evalueringsrapporten slo fast at bruk av tannpleiere varierer, og at det er ulike oppfatning av hvordan tannpleierkompetanse kan benyttes i tilbudet. Spørsmålet er diskutert i arbeidsgruppen, og Helsedirektoratet oppfatter at dette er et spørsmål som bør vurderes lokalt. Tilskuddsregelverket gir ingen føringer eller begrensninger på dette feltet.
NTF peker på at tannleger i privat sektor i større grad kan involveres i både tverrfaglig- og tannbehandlerteam, og også kan bidra når det gjelder tannbehandling i narkose.
Helsedirektoratet oppfatter innspillene fra både NTpF og fra NTF som konstruktive tiltak som hele tannhelsetjenesten bør vurdere med tanke på effektive og gode pasientforløp.
Helsepersonellkommisjonen[13] peker i sin NOU 2023: 4 at det er et stort potensial i å intensivere det strukturerte arbeidet med riktig oppgavedeling og god organisering. Helsepersonellkommisjonen legger til grunn at helse- og omsorgstjenestene må bygges nedenfra. Dette er inspirert av prinsippet om oppgaveløsing på lavest effektive omsorgsnivå. Og at knapphet på helsepersonell gjør at det er viktig å være bevisst på hva personellet skal gjøre og ivareta i løpet av en arbeidsdag.
Per dags dato setter tilskuddsregelverket grenser for lønnsnivå for personell i ordningen da lønnsmidler, som i hovedsak finansieres av tilskudd, ikke bør overstige det som er rimelig nivå for statlige lønninger.[14] Det er heller ikke anledning til å benytte tilskuddsmidler til utbygging, investering og innkjøp av utstyr.
Helsedirektoratet mener at siden målgruppen ikke har rettigheter forankret i lov, kan disse forbeholdene i tilskuddsregelverket være til hinder for nødvendige prioriteringer som inkluderer tilstrekkelige ressurser til organisering og drift. Dette kan, sammen med rekrutteringsutfordringer enkelte steder, ha bidratt til ulik utbygging av tilbudet og dermed de store forskjeller i ventetider.
Fotnoter