Klinisk breddekompetanse fremheves bredt blant aktørene som et område som må oppdateres for å sikre kunnskapsbasert og faglig forsvarlig sykepleie. Oppsummert kan vi si at alle sykepleiere har klinisk breddekompetanse, men denne utredningen og tidligere utredningsarbeid (Helsedirektoratet, 2017, 2019) viser at det er en distinksjon mellom det som 1) oppnås i grunnutdanningen og må følgelig oppdateres, og 2) avansert klinisk breddekompetanse som må bygges eller utvikles for å gjøre sykepleiere kompetente til en sykepleieutøvelse på et faglig avansert nivå. Dette utdypes mer i vedlegg 4.
Helsedirektoratet mener at sykepleiere som faggruppe, i tillegg til kontinuerlig oppdatering knyttet til utstyr, rutiner og prosedyrer, må ha mulighet til å bevare bredden i den sykepleiefaglige kompetansen fra sin grunnutdanning. Dette vil kunne bidra til at sykepleiere som faggruppe kan fortsette å møte pasienten forsvarlig, kunnskapsbasert og helhetlig. Det er også ønskelig med økt bruk av tverrfaglig team og samarbeid (NHSP 2020-2023). Det vil være en styrke for slike tverrfaglige team at alt fagpersonale som inngår, jobber kunnskapsbasert og har oppdatert kompetanse på hele sitt fagområde.
For å sikre at sykepleiefaglig bredde dekkes i klinisk breddekompetanse, kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i et kvalitetssikret rammeverk spesielt utviklet for sykepleiere. NS 6510, norsk standard for Systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av autoriserte sykepleiere i kommunehelsetjenesten er publisert april i år (Standard Norge, 2021). Dette rammeverket er utviklet for å dekke bredden i kompetanseområder som bør være oppdatert for at sykepleiere til enhver tid skal kunne jobbe faglig forsvarlig. Helsedirektoratet tror områdene og tiltakene som beskrives i denne standarden er relevante også for sykepleiere som jobber i spesialisthelsetjenesten ved aktuelle tjenestesteder.