Kapittel 5.2Utgifter til fastlegeordningen 

​Fastlegeordningen finansieres av staten gjennom folketrygdens takster, ved at kommunene yter tilskudd og pasientenes betaling av egenandeler. Hovedmodellen i fastlegeordningen er at kommunene dekker behovet for fastleger gjennom avtaleinngåelse med selvstendig næringsdrivende leger. Næringsdrivende leger mottar et tilskudd fra kommunen basert på pasientlistens sammensetning[41], takstrefusjoner fra staten og egenandeler og annen egenbetaling fra pasientene. Ettersom grunnlaget for ren privat næringsdrift varierer mellom kommunene, kan en kommune velge å tilby fast ansettelse eller andre økonomiske tiltak for å dekke behovet for fastleger. Alternativene til ren næringsdrift er: 

• Kommunal drift med fastlege på fastlønn
• Næringsdrift med tilleggsfinansiering fra kommunen
• Kommunal drift med fastlege på fastlønn med aktivitetsavhengig bonusavtale

Ved kommunal drift og fastlege på fastlønn, vil kommunen motta takstrefusjoner og betalingen fra pasienter. Det foreligger i dag ingen samlet oversikt over hvilke kommuner som bidrar med tilleggsfinansiering, eller det økonomiske omfanget av tilleggsfinansieringen. Det finnes heller ingen oversikt over kommunenes faktiske kostnader ved kommunal drift, men det er grunn til å anta at kostnadene overstiger summen av basisfinansiering, takstrefusjoner og pasientbetalinger.

På oppdrag fra KS har Ipsos i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse kartlagt kommunenes egenfinansiering av fastlegeordningen utover hovedmodellen. Kommunenes samlede merkostnader utover hovedmodellen er estimert til 813 mill. kroner i 2021^[42], men det er knyttet usikkerhet til estimatet. Det er ikke gjennomført en tilsvarende undersøkelse for senere år.

Kostnadstall for kommunenes tilleggsfinansiering av næringsdrivende fastleger og faktiske kostnader ved kommunal drift er ikke tilgjengelig. Kostnadene presentert i tabell 5.2 må derfor sees på som et minimum anslag på totale kostnader for fastlegeordningen.

Utgifter til fastlegeordningen utgjorde 14,2 mrd. kroner i 2023, noe som er en økning på 11,6 prosent fra 2022. Målt i faste priser var det en økning i utgiftene på 8,2 prosent. Fra tabell 5.2 ser vi at basisfinansieringen økte med 21,4 prosent, refusjoner fra folketrygden økte med 8,0 prosent og egenandeler og egenbetaling fra pasienter økte med 6,1 prosent sammenlignet med 2022.

Med større vekst i basisfinansieringen enn i refusjoner og pasientbetaling fra 2022 til 2023, så ser vi av figur 5.2 at basisfinansieringens andel av totale utgifter til fastlegeordningen har økt med 2,6 prosentpoeng til 31,8 prosent av totale utgifter for fastlegeordningen.

[41] Se omtale av pasienttilpasset basistilskudd i kapittel "Tiltak: Kvalitet og tilgjengelighet".

[42] Ipsos og Samfunnsøkonomisk analyse (2022), Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen – fjerde oppfølgingsundersøkelse. Rapport på oppdrag av KS.