Last ned PDF (1.2 MB) Kan ikke bestilles i papirversjon

​​​IS-2050 2.2 fulltekstversjon og kortversjon erstatter versjon 2.1, som ble publisert i mars 2014.

Råd til lege​r som forskriver nye antikoagulasjonsmidler

  • Direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidler har i omfattende kliniske utprøvingsprogrammer vist like god effekt og sikkerhet som tradisjonelle antikoagulasjonsmidler.
  • Oppstart med direkte virkende peroralt antikoagulasjonsmiddel igangsettes av behandlende lege etter en nøye vurdering av indikasjoner, dosering, forsiktighetsregler og kontraindikasjoner i forhold til den enkelte pasient.
  • Sett deg nøye inn i preparatomtalen før evt. bruk, se SPC (legemiddelverket.no) for informasjon om indikasjoner, dosering, forsiktighetsregler og kontraindikasjoner og følg disse nøye.
  • Følg anvisningene i preparatomtalen vedrørende kontrollopplegg og følg opp pasientene med henblikk på dosejustering i henhold til alder, nyrefunksjon, leverfunksjon og legemiddelinteraksjoner.
  • Alle antikoagulasjonsmidler har betydningsfulle interaksjoner med andre legemidler. Slå opp i preparatomtalen eller en interaksjonsdatabase for å vurdere eventuelle interaksjoner før du skriver ut DOAK eller warfarin(legemiddelinteraksjoner.no).
  • •Ønsket behandlingseffekt og redusert risiko for blødning kan oppnås ved riktig oppfølging fra legens side og med god etterlevelse (compliance) fra pasientens side. Pasienter må få grundig informasjon om at legemiddelet skal tas nøyaktig som bestemt og at de ikke må slutte uten etter avtale med legen.
  • Vær spesielt oppmerksom på pasienter med nedsatt nyrefunksjon, for eksempel hos pasienter med kjent nyresykdom, eldre og pasienter med hjertesvikt, diabetes mellitus og hypertensjon.
  • De direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidlene er kontraindiserte eller skal brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon og ved mistanke om blødning/økt blødningsrisiko og/eller leversykdom. Det anbefales derfor å analysere kreatinin og eGFR, samt hemoglobin, trombocytter, ALAT og gamma-GT før oppstart og ved eventuelle komplikasjoner/bivirkninger. Oppstartsverdier av INR og APTT kan være nyttige med tanke på eventuelle senere behov for vurdering av antikoagulasjonsgrad.
  • Det anbefales at man måler kreatinin og estimerer GFR minst en gang årlig. Vurdere hyppigere måling ved kjent nedsatt nyrefunksjon, skrøpelighet og polyfarmasi.
  • Vær spesielt oppmerksom på at en eventuell reduksjon i pasientens nyrefunksjon under behandling med de direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidlene kan føre til akkumulering av legemiddel og økt blødningsfare. Kreatinin og eGFR bør derfor vurderes ved endringer i pasientens tilstand som kan påvirke nyrefunksjon (f.eks akutt sykdom eller forverring av tilstand og/eller oppstart av legemidler som kan påvirke nyrefunksjon).
  • Ved betydelig skrøpelighet og polyfarmasi bør spesiell forsiktighet vises. Overvei seponering ved falltendens med risiko for alvorlige blødninger og ved demens når pasienten vanskelig kan oppfatte og formidle alvorlige blødningssymptomer.
  • Peroral antikoagulasjonsbehandling innebærer økt risiko for blødninger og ved manglende virkning risiko for blodpropp.
  • Ved evt. bytte fra warfarin (Marevan) til direkte virkende peroralt antikoagulasjonsmiddel, må anvisningene for gjennomføring av bytte følges nøye (se preparatomtale) for å unngå uønskede hendelser. Pass på at INR ikke faller for lavt i denne overgangsfasen, jfr. de anvisninger som er gitt for de enkelte direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidler, før behandling med nytt legemiddel (DOAK) startes opp.
  • Vær spesielt oppmerksom på evt. bytte hos pasienter som får sine medisiner ferdigpakket i multidose. Det må kontrolleres spesielt at pasienter som starter opp med et direkte virkende peroralt antikoagulasjonsmiddel ved evt. feil eller misforståelse ikke fortsetter med tidligere gitt antikoagulasjonsmiddel samtidig. En slik kombinasjon kan få svært alvorlige følger.
  • Merk at pasienter med kunstige hjerteklaffer ikke skal behandles med de direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidlene.
  • Bruk ved andre sykdomstilstander enn de som omfattes av indikasjonen kan medføre alvorlige konsekvenser.
  • Alle de direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidlene står på Legemiddelverkets overvåkingsliste. Bivirkninger meldes til RELIS. Det er viktig å få meldinger om både blødninger og terapisvikt (tromboembolisme). Legen bør være nøye med å beskrive den kliniske situasjonen omkring bivirkningen, og resultater av laboratorieprøver (APTT, INR, hemoglobin, trombocytter, kreatinin/eGFR, leverprøver) dersom disse foreligger.
  • For de fleste pasienter er det ikke nødvendig å monitorere effekten av legemidlene, og måling av konsentrasjon er kun indisert i helt spesielle situasjoner. Ved enkelte norske sykehus er det tilgjengelig laboratorieanalyser for DOAK. I de fleste tilfeller gjelder fortsatt at den enkelte lege må følge opp pasientene og eventuelt endre doseringen i takt med endringer i pasientens kliniske situasjon (alder, interagerende legemidler, nyrefunksjon).

Om publikasjonen

For å legge til rette for trygg bruk i både primær- og spesialisthelsetjenesten har Helsedirektoratet i samarbeid med Statens legemiddelverk med bistand fra en bredt sammensatt rådgivende spesialistgruppe utarbeidet informasjon om de direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidlene (DOAK) og warfarin. Informasjonen inneholder praktiske råd om hvordan konkrete kliniske situasjoner håndteres der pasienter allerede står på behandling med direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidler. Informasjonsdokumentet foreligger i både kortversjon og fulltekstversjon.​

Fant du det du lette etter?​