Om slagrehabilitering
Av de om lag 12 000 personene i Norge som hvert år innlegges for hjerneslag (1), vil i løpet av det første året omlag en tredjedel gjenvinne full eller tilnærmet full funksjon og en tredjedel vil dø. Dødeligheten er nedadgående og tall i den senere tid, tyder på under 25% dødelighet det første året (Riksstroke årsrapport 2015). Den siste tredjedelen vil ha en varig funksjonshemning som påvirker dagliglivets aktiviteter og kan medføre avhengighet av andre. Mange av de som overlever et hjerneslag, vil derfor trenge rehabilitering, og mange vil være avhengige av hjelp og støtte av andre mennesker og av samfunnet.
Et hjerneslag kan gi forskjellige funksjonsutfall avhengig av hvor i hjernen skaden inntreffer og hvor omfattende blødningen eller infarktet er. De mest typiske funksjonsutfall er halvsidige lammelser, følelsestap, svelgevansker, språkvansker, talevansker, synsfeltutfall, svekket balanse, uoppmerksomhet til en side, reduserte mentale funksjoner, psykiske plager, smerter, blære- og tarmforstyrrelser. Funksjonsutfallene påvirker i varierende grad den slagrammedes evne til å utføre daglige aktiviteter og evnen til å fungere i hjem og samfunn.
De siste tiårene har gitt ny kunnskap om hjernens plastisitet, og denne kunnskapen åpner nye perspektiver for slagrehabilitering. Forskning viser at tidlig og aktiv rehabilitering øker sjansene for å gjenvinne tapte funksjoner. Hva som er den mest ideelle form for slagrehabilitering er ikke avklart, men det er behov for god motivasjon kombinert med tilstrekkelig mengde, intensitet og varighet av treningen (410). Samtidig er det viktig at rehabiliteringen forankres i den slagrammedes livssituasjon og det livet som skal leves videre, enten det dreier seg om rehabilitering i sykehus, rehabilitering i annen institusjon eller rehabilitering i hjemmet.
Hva er rehabilitering?
Rehabilitering betyr "å gjeninnsette i verdighet". Ifølge «Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator» (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-1...§3) er rehabilitering definert som «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.»
For slagpasienten betyr dette en personsentrert, målrettet prosess som begynner første dag etter slaget. Målet er å forbedre funksjon og/eller hindre tap av funksjon og å oppnå høyest mulig grad av uavhengighet, fysisk, psykisk, sosialt og ervervsmessig. Rehabilitering handler ikke alene om trening og gjenvinning av fysisk funksjon, men også om å venne seg til en ny livssituasjon samt å reintegreres i samfunnet.
Helsedirektoratets «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator» gir mye nyttig informasjon og veiledning om rehabilitering generelt, samt generelle føringer på hva som er god praksis på dette området. Nasjonal faglig retningslinje for hjerneslag beskriver konkret hvordan rehabilitering av hjerneslagrammede pasienter bør være. Det er viktig å dokumentere årsak eller begrunnelse dersom man avviker fra anbefalingene.
Organisering av rehabilitering
Ulikheter i behov tilsier at rehabiliteringstilbudet må være bredt og fleksibelt. Tilbudet må bygge på tverrfaglighet og være tilgjengelig i alle faser av sykdomsforløpet, både i sykehus (slagenhet og rehabiliteringsavdeling), i ulike rehabiliteringsinstitusjoner og i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Organiseringen av rehabiliteringskjeden blir derfor viktig. Mange profesjoner og instanser er involvert i rehabilitering generelt og slagrehabilitering spesielt.
Norge har en variert geografi og befolkningstetthet og ulik organisering av helsetjenesten. Organisering av rehabilitering av slagrammede må derfor tilpasses lokale forhold, men innhold og kvalitet på enkeltelementene må være i samsvar med kunnskapsbaserte retningslinjer.
Slagrehabilitering involverer mange aktører og ulike forvaltningsnivåer. En god organisering av rehabiliteringstilbudet i de ulike faser er viktig for både optimal rehabilitering av den enkelte pasient og for effektiv ressursbruk.
Prinsipper og føringer for rehabilitering av hjerneslagpasienter bør tas inn i virksomhetenes styringssystemer. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten gjennom styringssystemet følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd, jf. § 4-2, jf. § 4-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 3-4a, jf. § 2-2. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten gir nærmere bestemmelser på hvordan et slikt systematisk arbeidet kan gjennomføres (se lenke: https://lovdata.no/pro/SF/forskrift/2016-10-28-1250). Helsedirektoratets veileder om ledelse og kvalitetsforbedring (lenke) gir ytterligere føringer på gjennomføringen.
Et viktig punkt er å sikre pasientens medvirkning til rehabiliteringen da dette bidrar til å sikre en best mulig gjennomføring, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering § 4 (se lenke: https://lovdata.no/pro/SF/forskrift/2011-12-16-1256 ) og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (se lenke: https://lovdata.no/pro/NL/lov/1999-07-02-63 ). Kapittel 4 i samme lov gjelder samtykke ved helsehjelp, og utdyping av hvordan lovens bestemmelser skal forstås fremgår av Helsedirektoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven (IS-8/2015). Kjennetegn ved tjenester av god kvalitet er at de «involverer brukere og gir dem innflytelse, jf. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse- og sosialtjenesten (Helsedirektoratet 2005). Det skal legges stor vekt på hva pasient og bruker mener. For rehabilitering av hjerneslagpasienter er det helt vesentlig å involvere pasienten for å sikre god oppfølging videre.
En viktig faktor for god rehabilitering er at den slagrammede får tilgang til et koordinert opplegg hvor et spesialisert tverrfaglig team deltar sammen med pasient og pårørende. Sammensetningen av dette teamet vil variere avhengig av om brukeren befinner seg i institusjon eller i hjemmet. Pasientens funksjonsutfall og målsettingen for rehabiliteringen vil også ha betydning for hvilket tverrfaglig tilbud det er behov for. Aktuelle fagpersoner er lege, sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, psykolog, logoped, synspedagog og klinisk ernæringsfysiolog. Fagpersonene som inngår i teamet, bør ha spesiell kompetanse i rehabilitering av slagrammede.
Referanse:
Norsk hjerneslagsregister, Årsrapport for 2015