Høyt alkoholforbruk frarådes.
SIGN: B2a
3.6. Levevaner
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Se ellers kapittelet om levevaner i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom og Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivetet (Rapport IS-2170) fra Helsedirektoratet
Stort inntak av alkohol øker risikoen for alle typer av hjerneslag og særlig blødninger. Det er kontroversielt om moderat forbruk beskytter. En metaanalyse indikerer at et moderat alkohol forbruk (1-2 enheter alkohol per døgn for menn og 1 enhet alkohol per døgn for kvinner) kan redusere risiko for hjerneinfarkter sammenlignet med total avholdenhet, men effekten er liten og usikker om en korrigerer for andre faktorer. [298]
Populasjon (P)
Pasienter med hjerneinfarkt eller hjerneblødning som drikker alkohol
Tiltak (I)
moderat alkoholforbruk
Sammenligning (C)
stort alkoholforbruk
298. Kristi Reynolds, Brian Lewis, John David L Nolen, Gregory L Kinney, Bhavani Sathya, Jiang He. Alcohol consumption and risk of stroke: a meta-analysis. Jama. 2003. 289. 579-588.
Siste faglige endring:
21. desember 2017
| Se tidligere versjoner
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Alle pasienter med hjerneslag/TIA som røyker, bør sterkt anbefales å slutte. SIGN: B 2a
Det fins flere metoder som har dokumentert effekt for å oppnå røykeslutt, og hovedprinsippene er veiledning og legemiddelbehandling.
Prinsipper og praktiske tips om hjelp til røykeslutt er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for Røykeavvenning.
Kort rådgivning eller "minimal intervensjon" kan enkelt integreres ved legebesøk eller sykehusinnleggelse. Ved å spørre om pasienten røyker markerer man at det er et viktig tema.
Se ellers kapittelet om levevaner i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra Helsedirektoratet.
Røyking dobler risikoen for hjerneslag [300]. Røykeslutt reduserer risikoen for hjerneslag [303] [299] (SIGN:2a).
Nikotinerstatningspreparater og oppfølging øker sjansen for vellykket røykeslutt [301] [302] (SIGN:1a).
Populasjon (P)
Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA som røyker
Tiltak (I)
Røykeslutt
Sammenligning (C)
Pasienter med hjerneslag eller TIA som fortsetter å røyke
299. Ichiro Kawachi, Graham A Colditz, Meir J Stampfer, Walter C Willett, JoAnn E Manson, Bernard Rosner, Frank E Speizer, Charles H Hennekens. Smoking cessation and decreased risk of stroke in women. Jama. 1993. 269. 232-236.
300. Roger Shinton, Gareth Beevers. Meta-analysis of relation between cigarette smoking and stroke. Bmj. 1989. 298. 789-794.
301. Lindsay F Stead, Rafael Perera, Chris Bullen, David Mant, Tim Lancaster. Nicotine replacement therapy for smoking cessation. The Cochrane Library. 2008.
302. Lindsay F Stead, Rafael Perera, Tim Lancaster. Telephone counselling for smoking cessation. The Cochrane Library. 2006.
Siste faglige endring:
21. desember 2017
| Se tidligere versjoner
Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "foreslår".
Tilpasset og regelmessig fysisk trening foreslås etter hjerneslag/TIA .
Det er lite forskningsbasert dokumentasjon om hva som er optimal intensitet, mengde og type fysisk trening som ledd i sekundærforebygging etter hjerneslag/TIA.
Det er ikke gjennomført gode studier som kan gi velbegrunnede råd om hvor raskt kondisjonstrening bør starte etter et hjerneslag [305]. Erfaringsmessig tilrår vi å starte fysisk trening i løpet av første uke etter et hjerneslag for deretter gradvis å øke intensitet og mengde tilpasset den enkeltes kondisjonsnivå, alvorlighet av hjerneslaget og respons på aktiviteten. Mer systematisk og intens fysisk trening med målsetting om å bedre kondisjonsnivå kan vanligvis starte i løpet av 4-6 uker. Høy intensitetstrening med intervalltrening er i begrenset grad studert, men tolereres vanligvis godt 2-3 måneder etter et hjerneslag.
Utholdenhetstrening er den treningsformen som har antatt størst potensial for å kunne gi sekundære profylaktiske effekter. Styrketrening kan være aktuelt i kombinasjon med utholdenhetstrening, men det er færre holdepunkter for at slik trening alene vil ha effekt i forhold til sekundær forebygging
Se også anbefaling om fysisk aktivitet ved primærforebygging av hjerte- og karsykdommer i nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte og karsykdom.
Dokumentasjonen for anbefalingen er basert på studier som har undersøkt relativt unge mennesker med lite utfall og med lav til moderat grad av fysisk trening og kort oppfølgingstid. Det ble ikke funnet forskning med utfallsmålene hjerneslag eller hjerteinfarkt, og anbefalingen bygger derfor også på generell kunnskap om betydning av fysisk trening for å forebygge hjerte-/karsykdom og arbeidsgruppens samlede kunnskap og erfaring .
Anbefalingen er basert på oppsummert forskning og arbeidsgruppens samlede erfaring og kunnskap [304].
Fordeler og ulemper
Dokumentasjonen tyder på at det er trygt å anbefale fysisk aktivitet og trening etter hjerneslag.
Konklusjon:
Basert på erfaring vurderer arbeidsgruppen at de ønskede effekter sannsynligvis veier opp for de uønskede effekter.
Kvalitet på dokumentasjonen
Det er svært lav til lav tillit til effektestimatene. Det er ikke funnet forskningsdokumentasjon for utfallsmålene «hjerneslag» og «hjerteinfarkt».
Verdier og preferanser
Alvorlighetsgraden av utfallsmålene (hjerneslag, død, hjerteinfarkt) ble vektlagt i utformingen av anbefalingen. Både helsefaglige representanter og bruker representanter mente at hjerneslag, død og hjerteinfarkt er svært vesentlige utfall for å utforme forslag til en anbefaling.
Tiltaket er gjennomførbart, men compliance vil være avhengig av den enkelte pasients motivasjon og evne til å finne fram til regelmessige aktiviteter og treningsformer.
Populasjon (P)
Alle med gjennomgått hjerneslag
Tiltak (I)
Fysisk aktivitet
Sammenligning (C)
Ingen intervensjon, ulik grad av fysisk aktivitet
Beskrivelse av inkluderte studier
Resultattabell (PDF)
Flytskjema (PDF)
Søkestrategi (PDF)
I forbindelse med revisjon av nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, ønsket arbeidsgruppen å undersøke kunnskapsgrunnlaget vedr. effekten av fysisk aktivitet for å forebygge nye hjerneslag hos pasienter med gjennomgått hjerneslag. Ved litteratursøk ble det funnet en systematisk litteraturoversikt som var overførbar til arbeidsgruppens problemstilling (Saunders et al. (2016)). Denne systematiske oversikten inkluderte totalt 58 randomiserte kontrollerte studier med 2797 deltakere. Intervensjon med fysisk aktivitet bestod av kardiorespiratorisk trening (utholdenhetstrening), styrketrening og kombinasjonstrening (kardiorespiratorisk- og styrketrening). Statistisk oppsummering av tiltakseffekt (ulike former for fysisk aktivitet) var begrenset i oversiktsartikkelen grunnet enkeltstudienes ulike definisjoner av utfallsmål. Dermed er det kun utfallet «død» som er inkludert i forskningsgrunnlaget (det er ikke funnet oppsummert forskning på effekten av fysisk aktivitet på residiv hjerneinfarkt og hjerteinfarkt i sekundærforebygging av hjerneslag).
Merknad gjeldende for alle sammenligningene: Det er gjennomgående få hendelser av død i analysene. Dette kan skyldes at de fleste deltakerne hadde milde hjerneslag, samt en utvalgsskjevhet med tanke på deltakere som i utgangspunktet var fysisk aktive. Gjennomsnittlig alder var 62. Dette gjør at overførbarheten er redusert, men det er ikke trukket ned for dette i evidensprofilen da vi har valgt å ikke nedgradere kvaliteten på utfallsmålene ytterligere.
Utfall 1: Død ved studieslutt (kardiorespiratorisk trening versus kontroll)
Sammenlignet med kontrollgruppen, gir muligens kardiorespiratorisk trening etter hjerneslag lik sannsynlighet (odds) for at pasienten dør i løpet av studieperioden (10 uker - 12 mnd) med ingen fler tilfeller per 1000 pasient (fra 3 færre til 18 flere). Effektestimatet (dvs. antall dødsfall) er basert på 1437 deltakere i 28 randomiserte kontrollerte studier. Blant pasientene fikk 750 kardiorespiratorisk trening, mens 687 fikk vanlig behandling. Kvaliteten på evidensgrunnlaget er lavt grunnet stor risiko for systematiske feil i de studiene som bidrar til analysen samt et vidt/upresist konfidensintervall som kan skyldes meget få hendelser av død. Merk at konfidensintervallet krysser linjen for ingen forskjell i effekt. Det er liten tillit til resultatet.
Utfall 2: Død ved endt oppfølging (kardiorespiratorisk trening versus kontroll)
Sammenlignet med kontrollgruppen, gir muligens kardiorespiratorisk trening etter hjerneslag lik sannsynlighet (odds) for at pasienten dør i løpet av oppfølgingsperioden (10 uker – 6 mnd) med ingen fler tilfeller per 1000 pasient (fra 6 færre til 92 flere). Effektestimatet (dvs. antall dødsfall) er basert på 304 deltakere i 5 randomiserte kontrollerte studier. Blant pasientene fikk 152 kardiorespiratorisk trening, og 152 fikk vanlig behandling. Kvaliteten på evidensgrunnlaget er svært lavt grunnet stor risiko for systematiske feil i de studiene som bidrar til analysen, liten informasjonsstørrelse samt et svært vidt/upresist konfidensintervall. Merk at konfidensintervallet krysser linjen for ingen forskjell i effekt. Det er svært liten tillit til resultatet.
Utfall 3: Død ved studieslutt (styrketrening versus kontroll)
I denne sammenligningen var det ingen hendelser av død i hverken kontrollgruppen eller i intervensjonsgruppen. Da det ikke er noen hendelser, er det heller ikke oppgitt noe samlet mål på relativ og absolutt effekt, men det er nedgradert for presisjon da informasjonsstørrelsen er liten (436 deltakere). Kvaliteten på evidensgrunnlaget er svært lav grunnet høy og/eller uklar risiko for systematiske feil i de inkluderte studiene, liten informasjonsstørrelse og ingen hendelser av død. Det er svært liten tillit til resultatet.
Utfall 4: Død ved endt oppfølging (styrketrening versus kontroll)
I denne sammenligningen var det ingen hendelser av død i hverken kontrollgruppen eller i intervensjonsgruppen. Da det ikke er noen hendelser, er det heller ikke oppgitt noe samlet mål på relativ og absolutt effekt, men det er nedgradert (-2) for presisjon da informasjonsstørrelsen er svært liten (138 deltakere). Kvaliteten på evidensgrunnlaget er svært lavt grunnet høy og/eller uklar risiko for systematiske feil i de inkluderte studiene samt en svært liten informasjonsstørrelse. Det er svært liten tillit til resultatet.
Utfall 5: Død ved studieslutt (kombinasjonstrening versus kontroll)
Kombinasjonstrening besto av kardiorespiratorisk trening og styrketrening.
Sammenlignet med kontrollgruppen, gir muligens kombinasjonstrening etter hjerneslag lavere sannsynlighet (odds) for at pasienten dør i løpet av studieperioden (12 uker - 6 mnd) med 14 færre tilfeller per 1000 pasient (fra 0 færre til 16 færre). Effektestimatet (dvs. antall dødsfall) er basert på 957 deltakere i 17 randomiserte-kontrollerte studier. Blant deltakerne fikk 473 kombinasjonstrening, mens 484 fikk vanlig behandling. Kvaliteten på evidensgrunnlaget er lavt grunnet stor risiko for systematiske feil i de studiene som bidrar til analysen samt et vidt/upresist konfidensintervall som kan skyldes meget få hendelser av død. I studien som er mest vektet i analysen (Langhammer 2007) inntraff tre av seks dødsfall i kontrollgruppen, samt det ene dødsfallet i intervensjonsgruppen, før intervensjonen begynte. Justert for dette var OR 0.19 (KI 0.01 - 4.08). Merk at konfidensintervallet krysser linjen for ingen forskjell i effekt. Det er liten tillit til resultatet.
Utfall 6: Død ved endt oppfølging (kombinasjonstrening versus kontroll)
Kombinasjonstrening besto av kardiorespiratorisk trening og styrketrening.
Sammenlignet med kontrollgruppen, gir muligens kombinasjonstrening etter hjerneslag lavere sannsynlighet (odds) for at pasienten dør i løpet av studieperioden (12 uker - 6 mnd) med 15 færre tilfeller per 1000 pasient (fra 2 flere til 20 færre). Effektestimatet (dvs. antall dødsfall) er basert på 762 deltakere i 11 randomiserte kontrollerte studier. Blant deltakerne fikk 473 kombinasjonstrening, mens 484 fikk vanlig behandling. Kvaliteten på evidensgrunnlaget er lavt grunnet stor risiko for systematiske feil i de inkluderte studiene samt et vidt/upresist konfidensintervall som kan skyldes meget få hendelser av død. Merk at konfidensintervallet krysser linjen for ingen forskjell i effekt. Det er liten tillit til resultatet.
304. David H Saunders, Mark Sanderson, Sara Hayes, Maeve Kilrane, Carolyn A Greig, Miriam Brazzelli, Gillian E Mead. Physical fitness training for stroke patients. The Cochrane Library. 2016.
305. Neil F Gordon, Meg Gulanick, Fernando Costa, Gerald Fletcher, Barry A Franklin, Elliot J Roth, Tim Shephard. Physical activity and exercise recommendations for stroke survivors. Stroke. 2004. 35. 1230-1240.
Siste faglige endring:
21. desember 2017
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 21. desember 2017