​​Screeninger og rutineundersøkelser (rutine og på indikasjon)

Det anbefales et basisprogram med åtte kontroller til og med svangerskapsuke 40, inkludert en ultralyd i svangerskapsuke 17–19. Det forutsettes kontroll i svangerskapsuke 41. Deretter følges rutiner for overtid.

Svangerskapsomsorgen bør etablere et system med tydelige rutiner, slik at kvinner som trenger kontroller utover basisomsorgen, blir tatt hånd om og behandlet av relevant helsepersonell når et problem oppstår.

Nasjonale faglige retningslinjer

Fosterdiagnostikk

Forskning viser at risikoen for at et foster har kromosomavvik kan vurderes på grunnlag av tidlig ultralyd og kvinnens alder i svangerskapsuke 11–13 med bedømmelse av nakkeoppklaring. Ved å analysere markører i blodprøver i tillegg til ultralyd øker presisjonen av vurderingen.

I de tilfellene der fosterdiagnostikk vurderes, anbefaler Helsedirektoratet en vurdering ut ifra kvinnens alder, samt ikke-invasive undersøkelser i form av blodprøver og tidlig ultralyd i svangerskapsuke 11–13 med vurdering av nakkeoppklaring. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere behov for fostervannsprøver.

Slik får også kvinnen et bedre grunnlag til å fatte beslutning om fostervannsprøve, og vil kunne redusere risikoen for spontanabort ved fostervannsprøve.

Det er nødvendig å informere gravide så tidlig som mulig (ved første kontroll) om at de har rett til fosterdiagnostikk dersom de oppfyller ett eller flere av vilkårene som er fastsatt av myndighetene. Retten til fosterdiagnostikk omfatter tidlig ultralyd i svangerskapsuke 11–13, blodprøver og genetisk veiledning.

Les mer om fosterdiagnostikk.

Ultralydundersøkelse i svangerskapet

Alle gravide får tilbud om ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17–19 for å bestemme termin. Ved den samme undersøkelsen skal jordmor eller lege se etter antall fostre, morkakens plassering og en orienterende undersøkelse av fosterets anatomi. Rutineultralyd er den beste metoden for terminbestemmelse. Jordmor eller lege skal på forhånd informere om hensikten med undersøkelsen både skriftlig og muntlig, samt om at undersøkelsen er frivillig.

Rutineultralyd i svangerskapet

 

Første (og eventuelt andre) kontroll svangerskapsuke 8–12

Gi informasjon og sett av tilstrekkelig tid til å snakke med kvinnen og eventuelt hennes partner om muligheter og problemer. På denne bakgrunnen bør den første kontrollen være tidlig. I den første kontrollen bør jordmor eller lege: 

  • ta opp temaer som omhandler levevaner, orientere om svangerskapsomsorgen i kommunen, trygderettigheter og informere om screeningtester i svangerskapet slik at kvinnen er i stand til å fatte informerte beslutninger
  • identifisere kvinner som har behov for utvidet oppfølging og planlegge denne oppfølgingen
  • orientere om genetisk fosterdiagnostikk og genetisk veiledning på indikasjon
  • orientere om blodtype og antistoffer, screening for anemi (Hb), rubella, HIV og syfilis, hepatitt B og C på indikasjon hos utvalgte kvinner
  • orientere om urinprøve som screening for asymptomatisk bakteriuri (ABU)
  • orientere om ultralydscreening i svangerskapsuke 17–19
  • beregne KMI, ta blodtrykk (BT) og teste for protein- og glukosuri
  • vurdere risiko for sigdcelleanemi eller talassemi hos etniske grupper der det er relevant
  • ta klamydiaprøve hos kvinner <25 år eller på indikasjon etter anamnestisk vurdering
  • gi kvinnen brukerversjonen om svangerskapsomsorgen og informasjon om ultralyd.

Rutineultralyd i svangerskapsuke 17–19 (andre kontroll)

Ved ultralydundersøkelsen skal jordmor eller lege:

  • vurdere gestasjonsalder
  • identifisere flerlinger
  • identifisere morkakens beliggenhet
  • identifisere strukturelle anomalier.

Tredje kontroll svangerskapsuke 24

Ved denne kontrollen bør jordmor eller lege: 

  • gjennomgå, diskutere og notere resultatene av tester som er tatt på første kontroll og vurdere om den gravide har behov for tilleggsoppfølging eller henvisning
  • orientere om foreldre- og eller fødselsforberedende kurs og grupper
  • SF-måling, BT, vekt og test for protein- og glukosuri
  • spørre kvinnen om hun kjenner liv, eventuelt lytte på hjertelyden til fosteret

Jern

Gravide kvinner bør anbefales å måle Hb-konsentrasjonen på den første kontrollen i svangerskapet, samtidig som andre blodprøver tas. Slik kan jordmor eller lege identifisere kvinner med anemi. Det anbefales å gjenta måling i uke 28, da Hb-konsentrasjonen er på det laveste, slik at det er mulighet for å korrigere en eventuell anemi før fødselen. Rutinemessig jerntilskudd skal ikke anbefales gravide. Rutinemessig jerntilskudd er ikke helsefremmende for kvinnen eller fosteret, og gir ubehagelige bivirkninger. Det fører kun til høyere ferritin- og hemoglobinnivå.

Vitamin A

Det anbefales daglig inntak av tran. Lever som hovedrett i et måltid bør frarådes på grunn av for høye mengder av vitamin A. Jordmor eller lege bør fortelle gravide at de bør unngå inntak av flere ulike kostholdstilskudd som inneholder vitamin A.

Vitamin D

Gravide anbefales å ta 10 μg vitamin D per dag. Gravide og kvinner som ammer anbefales å ta tran for å få dekket vitamin D-behovet. 5 ml tran gir 10μg vitamin D. Alternativt kan gravide velge et multivitaminpreparat eller vitamin D-dråper.

Kosthold for gravide omtales nærmere i en egen artikkel. 

Vekt og veiing

Jordmødre og leger bør sørge for å måle den gravides høyde og vekt på den første kontrollen i svangerskapet, omkring uke 8–12, slik at kvinnens KMI kan beregnes. Vekt, høyde og KMI noteres på helsekort for gravide. Vi anbefaler jordmødre og leger å tilby alle gravide rutinemessig veiing i svangerskapet som et hjelpemiddel i tilknytning til kosthold og levevaner. Gravide med over- eller undervekt bør få individuell veiledning i kosthold og fysisk aktivitet ut over den generelle veiledningen som alle gravide får.

Gynekologisk undersøkelse

Det anbefales ikke rutinemessig gynekologisk undersøkelse for å vurdere gestasjonsalder. GU gir heller ikke sikker informasjon om risiko for å føde prematurt eller om mekaniske misforhold. Gynekologisk undersøkelse (GU) bør tilbys kvinner <25 år for å ta klamydiaprøve, eller på indikasjon etter en vurdering av kvinnens anamnese. Det anbefales cervix-cytologi hvert tredje år. Faller prøvetidspunkt innenfor svangerskapet, bør cytologiprøven tilbys tidlig.

Kvinnelig omskjæring

Jordmor eller lege bør tidlig i svangerskap identifisere kvinner som har vært utsatt for omskjæring. De bør gjøre dette på en respektfull og skånsom måte. Vurdering i svangerskapet i samarbeid med obstetrisk eller gynekologisk poliklinikk eller fødested danner grunnlaget for å planlegge hvordan og hvor fødselen bør skje. Lege eller jordmor bør forklare kvinnen at omskjæring i seg selv ikke er indikasjon for keisersnitt. Vulvastatus bør anføres på helsekortet, likeså eventuelt ønske om smertelindring under fødsel og eventuelt tidspunktet for deinfibulering.

Blodtype og antistoffer

Det anbefales at alle gravide tar blodprøve for å bestemme type og antistoffer tidlig i svangerskapet. Rhesusnegative kvinner skal screenes for antistoffer to ganger, i uke 28 og 36. Leger og jordmødre bør henvise kvinner som utvikler rhesus-antistoffer til spesialisthelsetjeneste. De bør også anbefale alle rhesusnegative kvinner som føder et rhesuspositivt barn 1500 IE anti-D innen 72 timer etter fødselen for å forebygge utvikling av antistoffer.

Trombocyttantistoffer

Det anbefales foreløpig ikke å undersøke blodplatespesifikke alloantistoffer rutinemessig.

Asymptomatisk bakteriuri

Alle gravide screenes med dyrkning og resistensbestemmelse av bakterier i urin ved første svangerskapskontroll. Ved vekst av 105 eller flere uropatogene bakterier/ml tas ny prøve innen en uke. Ved signifikant vekst av samme bakterie med samme resistensmønster i begge prøver har kvinnen en asymptomatisk bakteriuri. Asymptomatisk bakteriuri residiverer hyppig, og etter behandling dyrkes urinen hver fjerde uke resten av svangerskapet. Ved residiv gjentas behandling etter resistensmønster.

Asymptomatisk bakteriell vaginose

Det anbefales foreløpig ikke rutineundersøkelser for bakteriell vaginose.

Streptokokker gruppe B

Det anbefales å markere påvisning av streptokokker gruppe B i urinen på helsekort for gravide, slik at fødeavdelingen kan gi antibiotikaprofylakse (penicillin i.v.) under fødselen. Forskning gir ikke grunnlag for å anbefale rutinemessig screening av gravide kvinner for å identifisere bærere av gruppe B-streptokokker.

Genital klamydia

Det anbefales rutinemessig test for asymptomatisk genitial klamydiainfeksjon for alle under 25 år. Ellers vurderes det etter kvinnens anamnese om det bør tas en test.

Hepatitt B

Jordmødre og leger bør tilby gravide serologisk testing for hepatitt B-virus dersom kvinnen selv, hennes tidligere eller nåværende seksualpartner er: født eller oppvokst i mellom- eller høyendemisk område, er tidligere eller nåværende sprøytemisbruker, har fått blodoverføring i utlandet, har hatt seksuell kontakt med sprøytemisbruker eller biseksuell mann, har vært utsatt for yrkesmessig eksponering eller har hatt hepatitt B. Det er spesielt viktig å huske på å tilby test til gravide kvinner som kom til Norge for mange år siden som adoptivbarn eller innvandrere fra land med høy hepatitt B-forekomst.

Hepatitt C

Det anbefales ikke rutinemessig undersøkelse for hepatitt C-virus for gravide, fordi det mangler bevis for at dette reduserer risiko for smitte til barnet. Jordmor eller lege bør sørge for å teste for HCV-virus hvis kvinnen opplyser noe som indiserer prøvetaking.

HIV

Ettersom mor-barn-smitte kan reduseres betydelig, anbefales gravide kvinner rutineundersøkelse for HIV-antistoffer. Dagens praksis bør fortsette.

Rubella

Jordmødre og leger bør anbefale screening til alle gravide som ikke kan dokumentere antistoffer mot rubella. Kvinner som ikke er immune mot rubella, bør anbefales vaksine etter fødselen. Å oppdage at kvinnen ikke har antistoffer har antakelig ingen innvirkning på det aktuelle svangerskapet, men dersom kvinnen vaksineres etter fødselen, vil det sannsynligvis redusere risiko for smitte i påfølgende svangerskap.

Fødeavdeling, helsestasjon, lege eller jordmor kan vaksinere. De må ha klare retningslinjer for hvor og når de vaksinerer.

Syfilis

Jordmor eller lege bør tilby alle gravide syfilisserologi ved første svangerskapskontroll.

Toksoplasmose

Det anbefales ikke rutinemessig serologisk screening for toksoplasmose fordi screeningen risikerer å påføre mer skade enn nytte.

Svangerskapsdiabetes

Lege eller jordmor bør ta peroral glukosetoleransetest hos gravide med økt risiko for svangerskapsdiabetes. De bør ta testen i svangerskapsuke 26–28, eller tidligere dersom det påvises glukosuri ved stiks i morgenurin. Gravide med økt risiko er:

  • alder > 38 år
  • type 1- eller type 2-diabetes hos foreldre eller søsken
  • overvektige med KMI > 27 kg/m2 ved svangerskapets begynnelse
  • tidligere påvist svangerskapsdiabetes
  • innvandrere fra India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka (det indiske subkontinent) eller Nord-Afrika.

Overtid

Se egen artikkel om overtidige svangerskap

Vold i nære relasjoner

Nasjonale faglige retningslinjer

  • Det anbefales at helsepersonell som ledd i svangerskapsomsorgen stiller alle gravide spørsmål om vold, både nåværende og tidligere erfaringer.
  • Det anbefales at en eller flere svangerskapskonsultasjoner settes av til samtale med kvinnen alene.
  • Kvinnen skal ha individuell oppfølging når vold avdekkes, og hun må få mulighet til å være med på å bestemme tiltak og hjelp.
  • Det anbefales at helsepersonell ikke dokumenterer voldserfaringer i dagens helsekort for gravide.
  • Ved identifisert voldserfaring er det viktig at helsepersonell samarbeider tverrfaglig, særlig ved risikovurdering, sikkerhetsarbeid og ved behov for henvisning til andre instanser.
  • Kommunen skal sørge for at helsepersonell har nødvendig opplæring og kompetanse og kommunen har ansvar for oppfølging når vold mot gravide avdekkes.
  • Kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner.

Barsel

Nasjonale faglige retningslinjer

Hjemmebesøk

For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen.

For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen.

Det anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres 7.–10. dag etter fødselen. Utover dette foreslås konsultasjon/hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen etter en individuell vurdering.

Vekt- og vekstutvikling hos friske nyfødte

Det anbefales å følge barnets vektutvikling:

  • måle barnets hodeomkrets, lengde og vekt ved fødselen
  • veie barnet i løpet av 2.–4. levedøgn
  • veie barnet i løpet av 7.–10. levedøgn

Ved en vektnedgang på ≥ 10 prosent vises det til diagram i retningslinjen med forslag til tiltak. Dersom barnet ikke øker i vekt tross tiltak, skal barnet undersøkes av lege og følges opp i tråd med Medisinske kriterier. Helsepersonell anbefales å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard for barn i alderen 0–5 år.

Nyfødtundersøkelse

Det anbefales at tester og undersøkelser gjennomføres og legges til rette slik at foreldre og nyfødte barn opplever strukturerte pasientforløp.
Det anbefales at det nyfødte barnet gjennomgår en fullstendig somatisk undersøkelse ved lege iløpet av første–tredje levedøgn. Undersøkelsen gjøres med én eller begge foreldre til stede. Ved seks ukers alder gjennomfører lege og helsesøster en undersøkelse på helsestasjonen.

Hofteundersøkelse

Det anbefales å gjennomføre klinisk hofteundersøkelse hos alle nyfødte i forbindelse med nyfødtundersøkelsen. Barn med økt risiko for å utvikle hofteleddsdysplasi undersøkes med ultralyd.

Nyfødtscreening

Utvidet nasjonal nyfødtscreening anbefales. Helseforetakene har ansvar for at det blir tatt prøver av alle barn til angitt tid, forutsatt at foreldrene samtykker. Oppdages det at en screeningprøve er glemt, må prøven tas uten ytterligere forsinkelser.

Hørselscreening

Se nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte

Pulsoksymetri

Det anbefales å gjennomføre pulsoksymetri når det nyfødte barnet er ≥ 24 timer. SpO2-måling < 95 prosent bør kontrolleres etter 2–4 timer. Ved fortsatt SpO2 < 95 prosent henvises barnet til klinisk undersøkelse og oppfølging ved lege.

Vitamin K-profylakse

Det anbefales å gi vitamin K som en intramuskulær injeksjon til alle barn innen to timer etter fødselen. Det gir trolig færre blødninger som skyldes vitamin K-mangel hos nyfødte. Dersom foreldre ikke ønsker at barnet skal få intramuskulær injeksjon, foreslås det at oral vitamin K tilbys som en mulighet. Foreldrene får veiledning, slik at tilførselen gjennom munnen får maksimal effekt.

Forebygging av krybbedød

Foreldre bør få skriftlig og muntlig informasjon om sovestilling og sovemiljø før utreise fra føde-/ barselavdelingen i tråd med informasjonen i brosjyren «Trygt sovemiljø» (lub.no).

Sist faglig oppdatert: 26. januar 2017

skriv ut del på facebook del på twitter