Resultater
På landsbasis var antall dødfødte barn per 1 000 fødte barn på 2,8 i toårsperioden 2022 - 2023. Til sammenligning var dette antallet over 4,0 for femten år siden, i følge tall fra Medisinsk fødselsregister.
Det er svært lite variasjon mellom de regionale helseforetakene.
Forbehold ved tolkning
Helseplattformen ble innført ved St. Olavs Hospital i november 2022. Innføringen forårsaket redusert datakvalitet til Medisinsk fødselsregister (MFR) som er datakilde til denne indikatoren. Det gjelder data for perioden f.o.m november 2022 og gjennom hele 2023. I løpet av 2024 har det vært utført arbeid for å utbedre datakvaliteten, og MFR vurderer nå kvaliteten på data som akseptabel for tilgjengeliggjøring.
På grunn av svært små tall vil små endringer i antall kunne føre til store svingninger i resultatene.
I Norge er fødeinstitusjonene inndelt i tre nivå etter risikoen til de fødende, og en forventer at dette vil gjenspeiles i statistikken over neonatal dødelighet. Fødende med lav risiko kan føde på fødestuer, mens fødende som har middels risiko blir henvist til fødeavdelinger eller kvinneklinikker. Fødende med høy risiko, for eksempel ved kompliserte svangerskap, risiko for svært tidlig fødsel eller der man forventer sykt barn, blir henvist til kvinneklinikker.
Variasjoner i resultatene mellom helseregioner eller helseforetak kan blant annet skyldes at ulike fødeinstitusjoner tar i mot fødende med ulik risiko knyttet til svangerskap og fødsel.
Forskjeller i resultatene mellom ulike fødeinstitusjoner kan også skyldes følgende, og ofte er det en kombinasjon av flere av disse:
- Tilfeldigheter
- Ulik bruk av diagnostiske kriterier
- Variasjoner i fødejournalsystemenes data
- Variasjoner i meldepraksis og meldesvikt
- Reelle forskjeller i kvalitet
Om indikatoren
Dødfødsler er barn som dør før fødselen kommer i gang, eller som dør under fødselen. De fleste som dør før fødselen, dør før svangerskapsuke 37, altså mens fosteret fortsatt regnes som prematurt. Det blir stadig færre dødfødsler i Norge, og andelen er lav sammenliknet med andre land. Norge regnes som et av de mest privilegerte landene i verden når det gjelder helse for gravide og fødende.
Fortsatt er det mangelfull kunnskap om hvorfor et barn dør i svangerskapet, og det kreves mer forskning. Vi vet imidlertid at om lag halvparten av fostrene er veksthemmet og/eller har vært syke. Morkakesvikt, morkakeløsning, infeksjoner, misdannelser, kromosomfeil, navlestrengskomplikasjoner og alvorlig sykdom hos mor er noen kjente årsaker til dødfødsel i Norge, men i 10-15 prosent av tilfellene kan man ikke identifisere åpenbare årsaker til fosterdød. Flere gutter enn jenter fødes døde.
En risikofaktor som kan øke antall dødfødte barn i fremtiden er at mødre stadig blir eldre. Kvinner i alderen 35 år og eldre har økt risiko for fosterdød i livmoren, sammenlignet med yngre kvinner. Røyking og fedme hos moren er også kjente risikofaktorer for dødfødsel. Overvåking og regelmessige svangerskapskontroller for å oppdage avvik og kjente risikofaktorer tidlig, kan bidra til å redusere risiko for dødfødsler.