Resultater
I 2022 ble 44,4 prosent av førstegangsfødende i Robson gruppe 1 (Spontane rier, ett foster i hodeleie og minst 37 ukers svangerskap) stimulert med oxytocin under fødselen. Andelen var lavest i Helse Vest RHF med 37,9 prosent og høyest var Helse Sør-ØSt RHF med 46,7 prosent.
Blant flergangsfødende i Robson gruppe 3 (Spontane rier, ett foster i hodeleie og minst 37 ukers svangerskap) var ndel som ble stimulert med oxytocin 8,5 prosent. Her var Helse Vest RHF lavest på 5,8 prosent og Helse Midt-Norge RHF høyest på 11, prosent.
Forbehold ved tolking
Forskjeller mellom fødeinstitusjoner kan generelt ha mange forklaringer;
- Tilfeldigheter
- Ulik bruk av diagnostiske kriterier
- Risikosentralisering
- Variasjoner i fødejournalsystemenes data
- Variasjoner i meldepraksis og meldesvikt
- Feil i MFR (Medisinsk fødselsregister)-rutiner
- Reelle forskjeller i kvalitet
Det er ofte en kombinasjon av flere av disse.
Om indikatoren
Hos en tredel av alle fødende vurderes fødselen til å gå for langsomt. Årsaker til langsom framgang i fødselen kan være at fosteret er i en mindre gunstig posisjon (f.eks. med bakhodet mot mors rygg,) at riene er for korte, svake og ikke effektive nok eller at fødselskanalen er trang i forhold til fosteret (mekanisk misforhold). Dersom mor er redd eller engstelig, kan det også gjøre at fødselen går langsommere. Epiduralbedøvelse fører til litt lengre fødselsvarighet og til at riene oftere blir stimulert. Det finnes ikke god dokumentasjon på hvor lenge en fødsel kan vare eller faglig enighet om hva som er langsom framgang.
På befolkningsnivå er langvarig fødsel forbundet med komplikasjoner som etterbyrdsblødning, infeksjoner og lav Apgar-skår hos barnet. Langsom framgang i fødselen er en av de vanligste årsakene til keisersnitt. Det er stor biologisk variasjon i fødselsvarighet, og for noen kvinner kan langvarig fødsel være normalt og ikke forbundet med uønsket utfall.
Dersom årsaken til den langsomme framgangen er at riene ikke er gode nok, vil fødselshjelperne vanligvis først vurdere om mor har fått nok næring, ro og trygghet rundt seg for å kunne konsentrere seg om fødselsarbeidet. Deretter vil de vurdere å rive hull på fosterhinnene («ta vannet»), hvis ikke vannet har gått av seg selv. Dette fører vanligvis til kraftigere rier. Deretter vil de vurdere å stimulere fødselsriene ved hjelp av syntetisk oksytocin. Medikamentet gis som intravenøs infusjon («drypp»). Medikamentet har vært i bruk i over 40 år, og ble innført for å forebygge keisersnitt og operative vaginale forløsninger.
En systematisk oversikt viser at ristimulering med oksytocin fører til kortere fødselsforløp, men det reduserer ikke andelen keisersnitt eller operative vaginale forløsninger. Oksytocinstimulering kan være farlig dersom middelet brukes uriktig eller overdoseres. Det kan føre til for kraftige og hyppige rier, som igjen kan gjøre at fosteret får surstoffmangel. Dersom kvinnen får oksytocininfusjon, skal hun overvåkes ved hjelp av kontinuerlig kardiotokografi (CTG-overvåking), som er en måte å overvåke fosterets hjerteaktivitet og livmorsammentrekninger under graviditet og fødsel.
Omkring halvparten av alle førstegangsfødende og en femtedel av alle flergangsfødende i Norge blir stimulert med oksytocin for at fødselen skal gå raskere. En nyere studie fra en norsk kvinneklinikk fant at mange kvinner ble stimulert med oksytocin, selv om de ikke oppfylte kriteriene for langsom framgang.
Det vil være nyttig med en indikator som setter fokus på fødselsvarighet og stimulering av fødsel.