Resultater
I 2023 var forekomsten av store fødselsrifter blant alle vaginalt fødende på 1,8 prosent. Det har vært en jevn nedgang siden 2009 og stabile tall de siste årene. Det er lite variasjon mellom helseregionene.
For førstegangsfødende som fødte vaginalt i 2023 ble det rapportert om store fødselsrifter hos 3,1 prosent av de fødende, mens blant førstegangsfødende som ble forløst med sugekopp eller tang var andelen på 4,8 prosent.
Forbehold ved tolkning
Helseplattformen ble innført ved St. Olavs Hospital i november 2022. Innføringen forårsaket redusert datakvalitet til Medisinsk fødselsregister (MFR) som er datakilde til denne indikatoren. Det gjelder data for perioden f.o.m november 2022 og gjennom hele 2023. I løpet av 2024 har det vært utført arbeid for å utbedre datakvaliteten, og MFR vurderer nå kvaliteten på data som akseptabel for tilgjengeliggjøring.
Tallene må tolkes med forsiktighet. Det er ikke slik at sykehus med en høy andel fødselsrifter utelukkende er et sykehus med dårlig kvalitet på fødselsomsorgen.
Observerte forskjeller mellom sykehusene kan skyldes mange forhold. Tallmaterialet for denne indikatoren er lite noe som betyr at et par fødsler hvor det har oppstått store fødselsrifter kan gi store utslag i resultatene dersom sykehuset har få fødsler.
Variasjoner mellom fødeinstitusjonene skyldes til dels forskjeller i bruk av tang/vakuum versus keisersnitt, samt ulik diagnosesetting og innrapportering av data. Noen av forskjellene må trolig tilskrives reell variasjon av denne fødselskomplikasjonen.
Sentraliseringen av gravide med forventet risiko i forbindelse med fødsel kan også forklare viktige forskjeller. Sentralisering innebærer at gravide med høyere risiko ved fødsel henvises til fødeinstitusjoner med spesialkompetanse innen fødselshjelp, noe som vil medføre større risiko også for komplikasjoner som fødselsrifter.
Større fødeavdelinger og kvinneklinikker kan ha en høyere andel fødselsrifter hos fødende sammenliknet med små fødeenheter. Statistisk sett er det ikke mulig å måle denne skjevfordelingen av risiko nøyaktig, og det er derfor vanskelig å justere for denne type forhold.
Om indikatoren
Skade av mellomkjøttet (perineum) er vanligvis ukomplisert i forbindelse med fødselen. Sfinkterskade (skade av endetarmens lukkemuskel) er en mer alvorlig komplikasjon knyttet til vaginale fødsler. Klinisk erkjente sfinkterskader repareres umiddelbart etter en fødsel. I Norge skjer dette i om lag 2 prosent av alle fødsler (MFR 2015) hvor anal inkontinens etter slike operasjoner kan forekomme hos mellom 25 og 60 prosent av pasientene. Symptomer i form av inkontinens for luft er det vanligste, men opptil 26 prosent rapporterer fekal urgency (plutselig sterk avføringstrang).
Helsetilsynet gjorde i 2004 tilsyn med 26 fødselsinstitusjoner i Norge (1). Hovedkonklusjonen i rapporten var at det skjer for mange sfinkterskader i Norge og at behandlingen ikke alltid var i samsvar med forsvarlig praksis.
På bakgrunn av rapporten utarbeidet «Nasjonalt råd for fødselsomsorg» og Helsedirektoratet i 2006 en nasjonal handlingsplan (2). Planen omfattet målrettede tiltak for å redusere antall skader, bedre primærbehandlingen og oppfølgingen av pasienter med sfinkterskader. Som en del av handlingsplanen ble det gjennomført en intervensjonsstudie. Studien viste at forekomsten av sfinkterskader ved fem norske fødeavdelinger ble redusert fra 4,0 prosent til 1,2 prosent.
Indikatoren er delt i 3 kategorier: hos alle som føder vaginalt, hos førstegangsfødende som føder vaginalt og førstegangsfødende som blir forløst ved hjelp av sugekopp eller tang.
-
Oppsummering av landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/rapport-fra-helsetilsynet/rapport-helsetilsynet-2004/oppsummering-landsomfattende-foedeinstitusjoner-2004/
- Nasjonal handlingsplan. Sfinkterskader ved fødsel bør reduseres i Norge. 2006,