Skjenking av alkohol krever skjenkebevilling jf. alkoholloven § 1-4a (lovdata.no). Skjenking er overdragelse av alkohol til forbruker for drikking på stedet, jf. § 1-4 (lovdata.no).

Bevilling gis til den som har den juridiske enheten som har det økonomiske ansvaret for skjenkingen av alkoholen jf. alkoholloven § 1-4b (lovdata.no).

En kommunal skjenkebevilling kan utvides til å omfatte tilvirkning for skjenking i egen virksomhet. Se eget avsnitt om dette under Kommunale skjenkebevillinger.

Forskjellen mellom salg og skjenking av alkohol

Forskjellen mellom salg og skjenking fremgår av alkoholloven § 1-4 (lovdata.no) og er:

  • Ved salg skal drikking skje utenom salgsstedet (for eksempel fra en butikk). Salg krever salgsbevilling.
  • Ved skjenking skal drikking skje på skjenkestedet (for eksempel en bar eller restaurant). Skjenking krever skjenkebevilling og serveringsbevilling.

Politiet kan stenge et sted som driver salg eller skjenking uten å ha bevilling jf. alkoholloven § 1-8a (lovdata.no). Ved tips om salg uten bevilling, ta kontakt med politiet.

Bevillingsplikt​ – skjenking uten vederlag

Selv om det ikke betales et vederlag når det skjenkes alkohol er det bevillingsplikt for skjenking av alkoholholdig drikk på følgende steder​, jf. alkoholloven § 8-9 (lovdata.no):

  • serveringssteder
  • lokaler som vanligvis er allment tilgjengelig for offentligheten
  • forsamlingslokaler og andre felleslokaler
  • sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller annet finner sted
  • gate, torg, vei, park eller annen offentlig plass
  • allment tilgjengelig transportmiddel

Begrunnelsen for at det er et drikkeforbud og en bevillingsplikt på disse stedene, er at dette er områder hvor allmenheten ferdes. Skjenking av alkohol skal derfor være underlagt den kontroll som bevillingssystemet medfører. Dersom det skal konsumeres alkohol på en av plassene som er nevnt i punktene over, er hovedregelen at det må det søkes om skjenkebevilling. Det finnes imidlertid noen unntak fra denne bevillingsplikten.​

Unntak fra bevillingsplikten

Når eier/leier/driver/ansatt benytter offentlig lokale til eget bruk

I alkoholloven § 8-9 tredje ledd (lovdata.no) gjøres det unntak fra bestemmelsens hovedregel om bevillingsplikt ved offentlige lokaler dersom eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Vederlagsfri skjenking av alkohol kan da skje uten bevilling:

  • i lokaler med tilliggelser hvor det drives serveringsvirksomhet
  • i lokaler som vanligvis er allment tilgjengelig for offentligheten
  • i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler

Sluttet selskap for privatpersoner som leier eller låner et offentlig lokale

I alkoholloven § 8-9 fjerde ledd (lovdata.no) gjøres det unntak for drikking i lokaler som vanligvis er allment tilgjengelig for offentligheten og i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler, unntatt serveringssteder når lokalet leies eller lånes ut til privatpersoner for enkelt bestemt anledning til sluttet selskap. Det er et krav om at utleier for øvrig ikke står for andre deler av arrangementet.

Hva er et «sluttet selskap»?

Med et «sluttet selskap» menes at det, allerede før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, f.eks. til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv. Slike bevillinger gis vanligvis til selskapslokaler.
Kretsen av personer må ikke være åpen for utenforstående. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller de som inviterer til selskapet. Det er ikke tilstrekkelig at man før skjenkingen begynner skriver seg på en liste eller kjøper billetter. Vanligvis må initiativet komme utenfra, ikke fra skjenkestedet. Det hjelper ikke at antallet gjester er begrenset, eller at arrangementet i innbydelsen eller i et avertissement er betegnet som «sluttet selskap». Vanlige medlemsmøter i en forening vil ikke oppfylle lovens krav til sluttet selskap. Klubber o.l. med begrenset medlemskap regnes ikke i seg selv som sluttet selskap.

Usikkerhet om arrangementet er bevillingspliktig

Ved konkrete spørsmål om arrangementet trenger bevilling, ta kontakt med den kommunen hvor arrangementet skal finne sted.

Kommunale skjenkebevillinger

En bevilling kan innvilges for en bestemt anledning, for en bestemt del av året eller for inntil fire år av gangen. Det er opp til kommunen å vurdere om en søknad om bevilling skal innvilges, men et avslag skal begrunnes. Det er også opp til kommunen å vurdere hvilken type alkoholholdig drikke du får skjenkebevilling for.

Du kan få skjenkebevilling for skjenking av følgende grupper av alkoholholdig drikke:

  • Gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol
  • Gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol
  • Gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol

Bevillingsperiode

En bevilling kan gis for en bestemt del av året, en enkelt bestemt anledning eller som hovedregel for inntil fire år av gangen.

Fireårsperioden – adgangen til å gjøre unntak fra denne

En skjenkebevilling skal som hovedregelen gis for inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer jf. alkoholloven § 1-6 (lovdata.no).

Dersom kommunen etter at nytt kommunestyre har tiltrådt fortar en gjennomgang av alkoholpolitikken og vurderer bevillingspolitikken, kan kommunen benytte seg av unntaket fra hovedregelen om at bevillinger skal gis for inntil fire år og dermed beslutte enten at:

Ulike typer skjenkebevilling

Bevilling for en enkelt bestemt anledning eller for en bestemt del av året

Kommunen kan gi bevilling for en bestemt del av året, jf. § 1-6 annet ledd (lovdata.no). Bevillingen kan for eksempel avgrenses til sommersesongen eller perioden før jul. Bevillingen kan også begrenses til å gjelde en bestemt del av året. Kommunen kan videre gi bevilling for en enkelt bestemt anledning. Bevillingen må knytte seg til en bestemt begivenhet. Det må gis særskilt bevilling for hvert enkelt arrangement. Det er også mulighet for å utvide en allerede eksisterende bevilling for en enkelt bestemt anledning til for eksempel å gjelde et større areal. Det sentrale er om arrangementet fremstår som et klart avgrenset arrangement.

Adgang til å kjøpe fra grossist

Engrossalg bare kan skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg jf. alkoholloven § 1-4c (lovdata.no).

Engrossalg kan ikke skje til den som kun har bevilling til salg eller skjenking for en enkelt bestemt anledning, med mindre styrer og stedfortreder har dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den, eller til den som har en ambulerende bevilling. Dette betyr at bevillinger for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 andre ledd (lovdata.no), hvor styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven vil kunne kjøpe alkohol fra grossist.

Engrossalg kan ikke skje til den som har ambulerende bevilling, jf. alkoholloven § 4-5 (lovdata.no). Det er selgerens plikt å forvisse seg om at kjøperen har nødvendig bevilling eller kan drive engrossalg. Dersom det skal selges engros til den som har bevilling for en enkelt bestemt anledning må selgeren se dokumentasjon på at styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven før salget kan skje.Det kan kun selges engros til virksomhet som har bevilling til salg og skjenking som definert i § 1-4 (lovdata.no) (overdragelse til forbruker mot vederlag). Arrangementer hvor alkohol serveres uten vederlag, men som må ha skjenkebevilling etter alkoholloven § 8-9 (lovdata.no), for eksempel bryllup, vennefester og firmafester, vil ikke kunne kjøpe alkoholholdig drikk fra grossist. Se mer om dette i Helsedirektoratets merknader til alkoholloven § 1-4c om engrossalg mv.

Ambulerende bevilling

​Et annet alternativ for bevillinger til en bestemt anledning er å tildele ambulerende bevilling. Det forutsetter imidlertid at det dreier seg om et sluttet lag/selskap og at kommunestyret faktisk har opprettet slike bevillinger. 

Ambulerende bevillinger kan gis for all alkoholholdig drikk, men bare til sluttede selskaper, jf. alkoholloven § 4-5 (lovdata.no). Ambulerende bevillinger er tenkt brukt ved bryllup, jubileum og lignende arrangementer. Slike bevillinger gis vanligvis til selskapslokaler.

Utvidet kommunal skjenkebevilling – for innførsel og tilvirkning i egen virksomhet

Hvis du har en kommunal skjenkebevilling kan denne utvides for innførsel og tilvirkning av alkoholholdig drikke for skjenking i egen virksomhet.   

En utvidet kommunal bevilling kan gis enten samtidig med eller som tillegg til en allerede eksisterende skjenkebevilling. Det stilles ikke ytterligere krav for å inneha en slik utvidet bevilling enn de som gjelder for skjenkebevillingen.

Innførsel av alkohol

En kommunal skjenkebevilling kan utvides til å omfatte innførsel til skjenking av alkohol i egen virksomhet. Alkoholen som innføres kan kun skjenkes ved det skjenkested som har den skjenkebevillingen som tillatelsen er knyttet til og kan ikke omsettes på annen måte.

Tillatelse til innførsel kan ikke gis til skjenkebevilling for en bestemt del av året, en enkelt anledning eller til ambulerende bevilling for sluttet selskap.

Planlegger du eller din virksomhet å innføre alkohol til Norge, må du sette deg inn i reglene for innførsel av alkoholSkatteetaten må kontaktes for registrering før innførsel kan finne sted.

Tilvirkning (produksjon) av alkohol

En bevilling kan kun utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet. Det kan ikke innvilges en slik bevilling for brennevin (over 22 volumprosent alkohol). Alkoholen som tilvirkes kan kun skjenkes ved det skjenkestedet som skjenkebevillingen er knyttet til og kan ikke omsettes på annen måte.

Utvidelse av kommunal skjenkebevilling for tilvirkning for å også gjelde skjenking i egen virksomhet kan også gis for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning. Eksempelvis kan dette gjelde gårder som har turisme og selskapsarrangementer som tilleggsvirksomhet og kun trenger skjenkebevilling ved det enkelte arrangement.

Det er viktig å være oppmerksom på at bevillingshaver må kontakte Skatteetaten og Mattilsynet for registrering før tilvirkning igangsettes.

Bakgrunnen for ordningen om å utvide en kommunal bevilling for tilvirkning til skjenking i egen virksomhet, er å fremme lokale tradisjoner, turisme og næringsutvikling generelt.

Det er et vilkår at tilvirkningen fremstår som del av serveringsstedets helhetlige tilbud og karakter. Kommunen står like fritt når den behandler søknader om utvidet bevilling til å omfatte tilvirkning, som de står når de behandler søknader om ordinær skjenkebevilling.

Ordningen er ment å gi små virksomheter mulighet til å få tilvirkningstillatelse på en måte som er enklere å administrere og forholde seg til enn statlig tilvirkningsbevilling og registrering som importør etter særavgiftsforskriften. En statlig tilvirkningsbevilling har et søknadsgebyr og et annet dokumentasjonskrav enn en slik utvidet kommunal skjenkebevilling.

Avgifter

Videre vil avgiftslovgivningen med dens bestemmelser om særavgift, registreringsplikt og sikkerhetsgaranti komme til anvendelse. For virksomheter som får kommunal tillatelse til tilvirkning av alkoholholdig drikk vil også forskrifter innen næringsmiddelområdet komme til anvendelse.

Søknad om skjenkebevilling – saksbehandling

Søknad om skjenkebevilling må sendes til den kommune hvor skjenkingen skal skje. Det er opp til kommunen å vurdere om en søknad om bevilling skal innvilges, men et avslag skal begrunnes. Det følger av alkoholloven at visse vilkår må være oppfylt for at en bevilling skal kunne gis. Når disse vilkårene er oppfylt er det opp til kommunene, innen visse rammer og vurdere hvorvidt det er ønskelig med slik drift i kommunene.

Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om skjenkebevilling

Det er vide rammer for hvilke hensyn som kan tillegges vekt ved avgjørelsen av bevillingssøknader. I alkoholloven § 1-7a (lovdata.no) er et utvalg av de vanligste momentene nevnt. Oppregningen er ikke uttømmende. Andre aktuelle hensyn vil i hovedsak knytte seg til generelle samfunnsinteresser, lokale alkoholpolitiske vurderinger, vurderinger av det enkelte skjenkested og den enkelte bevillingssøker. Generelt kan det sies at alle hensyn som fremmer alkohollovens formål er relevante. Det kan også til en viss grad legges vekt på andre hensyn enn de som direkte fremmer lovens formål. Det er alltid krav at avgjørelsen treffes på saklig grunnlag.

Statlige skjenkebevillinger

Skjenkebevilling til befalsmesser, tog, fly, og skip som er kollektive transportmidler, samt til visse typer cruiseskip er delegert til Helsedirektoratet, mens Fylkesmannen er delegert bevillingsmyndighet for skip. En statlig bevilling gis «inntil videre», og kan når som helst inndras av bevillingsmyndigheten.

Skjenkebevilling på skip

​Fylkesmannen er bevillingsmyndighet

Dersom det skal skjenkes alkohol om bord i skip som er kollektive transportmidler, samt visse typer cruiseskip, må det søkes Fylkesmannen i det fylket skipet er registrert, om statlig skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 5-2 (lovdata.no).

​Et skip regnes som et kollektivt transportmiddel hvis det går i rute på bestemte strekninger til fastsatte tider og er åpent for publikum.

Statlig skjenkebevilling gis primært til skip som driver rutegående persontransport, og har transport av personer som sitt primære næringsgrunnlag. Også cruiseskip på turer av flere dagers varighet må ha statlig skjenkebevilling. Kravet om flere dagers varighet innebærer at det minimum må være én overnatting på turen.

Bevillingsplikt og alkohollovens anvendelsesområdet – norsk farvann

Bevillingsplikten for skjenking av alkohol gjelder kun i norsk territorialfarvann. Plikten omfatter alle skip som begrenser sin fart til norsk territorialfarvann, uavhengig av nasjonalitet. Norske skip i trafikk mellom Norge og utlandet er omfattet av den statlige bevillingsplikten når skipet befinner seg i norsk farvann. Utenlandske skip som går i rutetrafikk mellom Norge og andre land er ikke omfattet av alkoholloven mens skipet er underveis.

Kommunal bevilling når skipet ligger til kai

Dersom det skal skjenkes alkohol om bord mens skipet ligger til kai i Norge, må skipet ha kommunal bevilling jf. alkoholloven § 1-7 (lovdata.no) fra den kommunen skipet ligger til kai ved.

En statlig skjenkebevilling til skip som er kollektive transportmiddel gir kun rett til å skjenke alkohol til passasjerene, og med førerens samtykke, til mannskapet og andre som følger skipet. Bevillingen gir også rett til å skjenke alkohol til passasjerer som følger skipet når skipet har flere anløp.

Statlig og kommunal bevilling på skip

Det kan gis tidsbegrenset statlig skjenkebevilling til skip for de deler av året som skipet går i kollektiv persontrafikk, og tidsbegrenset kommunal bevilling for de andre delene av året når skipet for eksempel har fast tilhold i en kommune som restaurant.

Et skip kan også ha kommunal og statlig bevilling samtidig dersom skipet driver flere typer virksomhet i samme periode. Dette kan for eksempel være nødvendig når et skip som vanligvis er et kollektivt transportmiddel med statlig bevilling, leies ut til formål som krever kommunal bevilling. Det er opp til bevillingsmyndighetene å vurdere om du kan få en kombinasjon av flere bevillinger samtidig.

Utvidet statlig skjenkebevilling for innførsel til skjenking i egen virksomhet

Man kan søke Fylkesmannen om å få utvidet den statlige skjenkebevilling til å omfatte innførsel av den type alkohol som bevillingen gjelder for til skjenking i egen virksomhet. En statlig bevilling gis «inntil videre», og kan når som helst inndras av Fylkesmannen.

Skip som benyttes som ordinært skjenkested, er åpent for allmennheten, og hvor det hovedsakelig skjenkes fra kai må ha kommunal skjenkebevilling. Dette er for eksempel skip som er restauranter, tilbyr rundturer eller sightseeing eller leies ut for dagsturer.

Søknader om skjenkebevilling samt endringer i eksisterende bevillinger søkes til rette fylkesmannsembete.

Skjenkebevilling på tog

Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet

Dersom det skal skjenkes alkohol om bord på tog som er offentlig transportmiddel må det søkes Helsedirektoratet om statlig skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 5-2 (lovdata.no).  Med kollektivt transportmiddel menes at toget går til bestemte tider, stopper på bestemte steder og er åpent for allmennheten.

Kommunal skjenkebevilling på tog

Tog som ikke er ansett som kollektivt transportmidler, for eksempel charterturer, sightseeingturer, rundturer og leievogner, må søke om kommunal skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-7 (lovdata.no) i den eller de kommuner toget skal befinne seg i.

Om bord i tog kan det kun gis bevilling til å skjenke alkoholholdigdrikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol.

Utvidet statlig skjenkebevilling på tog for innførsel i egen virksomhet

Man kan søke Helsedirektoratet om å få den statlige skjenkebevilling utvidet til å omfatte innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet.

Både statlig og kommunal skjenkebevilling på tog

Det kan gis tidsbegrenset statlig skjenkebevilling til tog for de deler av året som toget går i kollektiv persontrafikk, og tidsbegrenset kommunal bevilling for de andre delene av året når toget for eksempel har fast tilhold i en kommune som restaurant.

Et tog kan også ha kommunal og statlig bevilling samtidig dersom toget driver flere typer virksomhet i samme periode. Dette kan for eksempel være nødvendig når et tog som vanligvis er kollektivt transportmiddel med statlig bevilling, leies ut til formål som krever kommunal bevilling. Det er opp til bevillingsmyndighetene å vurdere om du kan få en kombinasjon av flere bevillinger samtidig.

Skjenkebevilling på fly

Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet

Dersom det skal skjenkes alkohol om bord på fly som er offentlige transportmidler og som går i innenrikstrafikk må det søkes Helsedirektoratet om statlig skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 5-2 (lovdata.no).

Om bord i fly kan det kun gis bevilling til å skjenke alkoholholdigdrikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol.

Utenrikstrafikk er ikke omfattet av bevillingssystemet.

Felles krav til kommunale og statlige skjenkebevillinger

Vandelskrav til bevillingshaver, andre sentrale personer, styrer og stedfortreder

For å få en skjenkebevilling må bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten ha uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen jf. alkoholloven § 1-7b (lovdata.no).

Kravet til vandel er en forutsetning for å få bevillingen. Dersom kravet til av vandel ikke er oppfylt skal ikke kommunen innvilge en søknad om salgsbevilling. Kravet til vandel må være oppfylt i hele bevillingsperioden. Dersom det viser seg at vandelskravet ikke er oppfylt etter at bevilling er innvilget, innebærer dette at forutsetningen for å ha en bevilling lenger tilstedte. Bevillingen kan dermed tilbakekalles eller inndras. Les mer dette i artikkelen Kontroll og inndragning av kommunal salgs- og skjenkebevilling – prikktildelingssystem.

For å få en skjenkebevilling må bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten ha uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Kravet til vandel er en forutsetning for å få ​bevillingen. Dersom kravet til vandel ikke er oppfylt er ikke forutsetningen for å inneha bevillingen lenger tilstedte. Bevillingen kan dermed tilbakekalles eller inndras. Kravet til vandel må være oppfylt i hele bevillingsperioden.

Styrer og stedfortreder

For hver bevilling skal det utpekes en styrer og stedfortreder jf. alkoholloven § 1-7c(lovdata.no).  Bare personer som har det daglige ansvaret for skjenkingen kan oppnevnes som styrer. Styreren skal derfor sørge for at virksomheten er organisert på en slik måte at skjenkingen av alkoholholdig drikk skjer i henhold til regelverket. Styrer har ansvaret for at de ansatte har nødvendig kunnskap om regelverket.

Styrer og stedfortreder må godkjennes av bevillingsmyndigheten, de må være over 20 år og de må ha bestått kunnskapsprøven.  Hvis det søkes om bevilling for en enkelt anledning eller ambulerende skjenkebevilling er det ikke krav til kunnskapsprøve.

Dersom det er ønskelig å endre hvilke personer som skal ha disse rollene, må kommunen underrettes og det må søkes om ny styrer og stedfortreder.

Styrer og stedfortreder må ha uklanderlig vandel når det gjelder forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. De stilles ikke krav til styrers og stedfortreders vandel i forhold til skatte- avgifts og regnskapslovgivningen.

Unntak fra kravet til styrer og stedfortreder

Hensynet til forsvarlig kontroll tilsier også at en person som hovedregel bare kan være styrer og/eller stedfortreder på ett sted. I og med at en stedfortreder til enhver tid må kunne fungere i styrers sted, blir konsekvensen at en person heller ikke bør være styrer et sted og stedfortreder et annet. Hovedregelen er med andre ord at ingen skal inneha flere verv som styrer og/eller stedfortreder samtidig.

Unntak fra denne regelen kan likevel tenkes. I tilfeller hvor hovedregelen vil føre til klart urimelige resultater, og en annen løsning helt klart bedre vil ivareta hensynene bak reglene, åpnes det likevel for at kommunen kan tillate at to personer som er styrere for hver sin bevilling, er stedfortreder for hverandre. Bevillingsmyndigheten må foreta en vurdering i hvert enkelt tilfelle ut fra de aktuelle kontrollhensynene mv.

Meldeplikt

Politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene har opplysnings- og meldeplikt til bevillingsmyndighetene, jf. alkoholloven § 1-15 (lovdata.no). Opplysnings- og meldeplikten er aktuell både i forbindelse med bevillingsmyndighetens behandling av bevillingssøknader og den etterfølgende kontrollvirksomheten.

Sist oppdatert: 1. juli 2016

skriv ut del på facebook del på twitter