2. Individuell jobbstøtte (IPS)

Samarbeidsavtale

I samarbeidsavtalen bør det blant annet omtales hvilke pasientgrupper som er i målgruppen for det tverrsektorielle IPS-tilbudet. Se fellesråd om samarbeidsavtale.

Etablering av individuell jobbstøtte (IPS)

IPS kan inngå som en del av tilbudet fra

• behandlingsteam i kommunale psykisk helse- og rustjenester
  • Assertive Community Treatment (ACT)-/Flexible Assertive Community Treatment (FACT)-team (napha.no)
  • FACT ung-team (napha.no)
• spesialisthelsetjenesten
  • psykisk helsevern
  • tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Informasjon til pasienter om IPS

En samtale om IPS mellom behandler og pasient er individuelt tilpasset og kan eksempelvis omhandle følgende tema: 

• ønske om ordinært arbeid eller utdanning – type arbeid og veien dit?
• arbeidsdeltakelse og helseeffekter
• tidligere og evt. nåværende arbeidserfaring og utdanningsbakgrunn 
• behov for informasjon om hvordan egen personlige økonomi vil bli påvirket av arbeidsdeltakelse og lønnsinntekt, sett opp mot ev. eksisterende ytelser og stønader.
• jobbspesialistens rolle som en del av behandlingsteamet
• hvordan et forløp som pasient i IPS kan være
• de åtte grunnleggende prinsippene for IPS

Behandlingsteam som tilbyr IPS kan tilby informasjonsmateriell om IPS i form av brosjyrer og nettinformasjon. I tillegg kan det være aktuelt at behandlingsstedet arrangerer temamøter for pasienter, der IPS blir presentert av ansatte og eventuelt at nåværende eller tidligere pasienter deler sine erfaringer.

Arbeid og utdanning bør være en del av kartleggingssamtalen ved behandlingsstedet. Med utgangspunkt i pasientens ønske om bistand og oppfølging innen disse livsområdene, må arbeid og utdanning inngå som en del av tiltak i behandlingsplanen.

Informasjon og veiledning om IPS kan skje fortløpende i behandlingsforløpet dersom pasienten kontakter behandler for å vite mer om IPS og undersøker mulighetene for deltakelse. Behandler kan også invitere en IPS-jobbspesialist i Nav til å informere om tilbudet, ved samtykke fra pasienten.

Pasienter som ønsker å delta i IPS, må samtykke til at IPS-jobbspesialist i NAV kontaktes og at opplysninger som er relevante og nødvendige for god kvalitet i IPS-tilbudet deles mellom ansatte i behandlingsteamet og IPS-jobbspesialisten i Nav.

Se mer om samtykke i fellesråd om deling av informasjon og fellesråd om dokumentasjon.

Andre aktuelle arbeidsrettede rehabiliterings-/oppfølgingstilbud til målgruppen der tilbud om IPS ikke finnes

• Assertive Community Treatment (ACT)-/Flexible Assertive Community Treatment (FACT)-team (napha.no) og FACT ung-team (napha.no) med arbeids- og utdanningsspesialister ansatt
• arbeidsrettet rehabilitering som en del av behandlings-/rehabiliteringstilbudet i kommuner og spesialisthelsetjenesten
• arbeidsrettede tiltak i Nav, se tiltak for å komme i jobb (nav.no).
• aktivitets- og arbeidsrettede tiltak i regi av kommunen, ideelle organisasjoner og brukerorganisasjoner i samarbeid med kommunen. (Se din kommunes nettsider for mer informasjon).
• Fontenehus

Ledelsen i helse- og omsorgstjenesten og Nav tilrettelegger ved å

• gjøre IPS til et integrert tilbud
• tilby kurs, opplæring og kompetansetiltak innen IPS, lokalt eller regionalt
• sette resultatmål for IPS-tilbudet og følge opp dette
• følge opp evalueringsresultater (se råd om evaluering av IPS)
• følge pasientforløp psykiske lidelser hos voksne og rusbehandling (TSB)

Følgende foreslås for samarbeidet mellom helsetjenesten og Nav

• Dersom IPS-jobbspesialisten deltar på behandlingsmøtet uten at pasienter har samtykket, må pasientene omtales i anonym form (se fellesråd om deling av informasjon mellom helsepersonell og Nav-ansatte).
• Etter pasienten eventuelt har samtykket til deltakelse i IPS, kan informasjon som vedkommende har samtykket til deles (se fellesråd om deling av informasjon).
• Tilrettelegge for at IPS-jobbspesialist samarbeider tett med behandlere.

Se relevante verktøy og støttedokumenter hos Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (napha.no).

Ledelsen i helsetjenesten tilrettelegger for å

• gi pasienter informasjon, veiledning og tilbud om IPS
• samarbeide med jobbspesialisten om å planlegge og gjennomføre jobbstøtte i tråd med IPS-metoden, f.eks. at behandlere kan møte pasienten ute hos arbeidsgivere og oppsøke pasienten ved fravær, samt gi akuttstøtte til pasienten og jobbspesialister
• kartlegge pasientens livssituasjon, inkludert arbeids- og utdanningserfaring, forventninger til deltakelse i arbeid/studie og eventuelle barrierer for deltakelse
• inkludere pasientens plan om å fortsette i skole/arbeid eller for tilbakevending til skole/arbeid som en del av behandlingsplanen
• utarbeide skriftlig plan for oppfølging ved utskrivelse
• inkludere IPS som en del av kriseplan for pasienter
• gi helhetlige og koordinerte tjenester gjennom f.eks.: individuell plan og koordinator og forløpskoordinator i spesialisthelsetjenesten eller kommunen

Ledelsen i Nav tilrettelegger for følgende rollers hovedansvar

IPS-jobbspesialisten har hovedansvar for å

• gi pasienten jobb- og utdanningsstøtte, f.eks. at IPS-jobbspesialisten kan treffe pasienten ute og på arbeidstedet, samt aktivt oppsøke arbeidsgivere
• utarbeide karriereprofil og en jobbutviklingsplan sammen med pasienten
• gjennomføre systematisk jobbutvikling, dvs. ut fra pasientens interesser og ønsker bygger jobbspesialisten et nettverk med aktuelle arbeidsgivere i nærmiljøet. Jobbspesialisten kontakter arbeidsgivere for å innhente informasjon om bedriften og mulige tilgjengelige arbeidsoppgaver, samt informerer bedriftene om hva IPS kan tilby arbeidsgiveren.
• gi jobbstøtte til pasientens arbeidsgiver, hvis pasienten samtykker til dette (se fellesråd om deling av informasjon mellom helsepersonell og Nav-ansatte)

IPS-metodeveileder har hovedansvar for å

• veilede IPS-jobbspesialistene
• gi faglig støtte til IPS-jobbspesialistene
• tilby informasjon om IPS til behandlingsteamet
• følge opp implementering av IPS-metoden
• sikre at egenevaluering med støtte blir gjennomført

Nav-veileder har hovedansvar for å

• gi individuelt tilpasset økonomisk veiledning til pasienten
• gi informasjon og veiledning innen utdannings- og opplæringstiltak, stønader og ytelser fra Nav
• hjelpe pasient å søke om kurs/utdanning, stønader og ytelser
• bistå pasient og jobbspesialisten, dersom pasienten samtykker til dette.

Den praktiske gjennomføringen av IPS og etterlevelse av de åtte prinsippene er avhengig av tydelige rammebetingelser og føringer både i helsetjenesten og Nav. Praktiske råd knyttet til noen av prinsippene blir spesielt omtalt nedenfor.

Ønske om jobb er eneste inklusjonskriterium

Enhver pasient som er i behandling i helsetjenesten der det finnes et IPS-tilbud, gis mulighet til å motta dette tilbudet dersom de selv ønsker ordinært, lønnet arbeid. Dette gjelder uavhengig av hvilken tilknytning de har til arbeidslivet på det aktuelle tidspunktet, og uavhengig av type ytelser/stønader fra Nav. Også pasienter med 100 prosent uføretrygd gis et IPS-tilbud, dersom de selv ønsker bistand til å komme i ordinært arbeid.

Se fidelityskalaen under temaområdet «Organisasjon», punkt 6: Ingen eksklusjonskriterier.

Individuelt tilpasset støtte over tid

Det bør tilrettelegges for at pasienter kan få tilpasset støtte over tid, både i helse- og omsorgstjenesten og i Nav. Mulige alternativer for dette er:

• Å opprette rutiner slik at behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten og den arbeidsrettede oppfølgingen fra IPS-jobbspesialisten i Nav kan vedvare og tar utgangspunkt i pasientens behov.
• Å overføre pasienter fra spesialisthelsetjenesten til et videre tilbud om IPS i kommunen. Dette forutsetter at det er etablert skriftlige overføringsrutiner om IPS mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Der det finnes ACT-, FACT- og FACT ung-team kan det være aktuelt å overføre pasienter fra spesialisthelsetjenesten til disse teamene.

Se fidelityskalaen under temaområdet «Tjenester», punkt 12 Tidsubegrenset oppfølging.

Integrert i behandlingen

IPS forutsetter et forpliktende og tett samarbeid mellom helsetjenesten og Nav, der IPS-jobbspesialister er en integrert del av faste behandlingsteam i helse- og omsorgstjenesten. Samarbeidsavtaler på systemnivå mellom helsetjenesten og Nav bør utarbeides og formaliseres på ledernivå, se også fellesråd om samarbeidsavtaler mellom helse- og omsorgstjenesten og Nav.

Samarbeidet kan innebære at helsetjenesten har etablert kontorfasilitet til IPS-jobbspesialisten og at IPS er en del av tjenestetilbudet som rutinemessig tilbys pasientgruppen. Eksempler på strukturerte møter er: Jobbspesialist og pasientansvarlig behandler kan ha faste treffpunkt, metodeveileder og leder ved behandlingsteamet kan også ha faste treffpunkt vedrørende IPS-tilbudet. Se fellesråd om deling av informasjon.

Dersom IPS-jobbspesialisten deltar i behandlingsmøter før pasienten har samtykket til utlevering av taushetsbelagt informasjon, må pasientopplysninger omtales i anonym form. Se fellesråd om deling av informasjon.

IPS-jobbspesialistens oppgaver knyttet til arbeidsrettet oppfølging skal ikke dokumenteres i pasientjournalsystemer. Nødvendige og relevante opplysninger om helsepersonellets samarbeid med IPS-jobbspesialisten, herunder avgitte samtykker og utlevering av opplysninger, dokumenteres på vanlig måte i pasientens journal. IPS-jobbspesialist dokumenterer i eget fagsystem i Nav.

Jobbspesialist og metodeveileder bidrar til at jobbfokuset blir ivaretatt for alle pasienter, og innlemmer i sin portefølje de pasienter som ønsker støtte til å komme i jobb og videre bistand i arbeidsforholdet samtidig med behandling.

Økonomisk rådgivning inngår

Individuell økonomisk veiledning bør være en del av IPS-tilbudet. Behandlere og jobbspesialist bør hjelpe pasienten til kontakt med en kvalifisert person på dette området. Etter sosialtjenesteloven, §17 Opplysning, råd og veiledning (lovdata.no), skal kommunen gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så langt det er mulig sørge for at andre gjør det.

Den økonomiske rådgivningen tilpasses behovene til den enkelte pasient. Ut fra det som kommer frem under kartleggingssamtalen, vurderer Nav på hvilket nivå rådgivningen skal gis, basert på problemstillingene som presenteres. Se rundskriv til Lov om sosiale tjenester i Nav 4.17.2.7. Økonomisk rådgivning (lovdata.no).

Se fidelityskalaen under temaområdet «Tjenester», punkt 1 Økonomisk veiledning i overgang fra trygd til arbeid.

Modelltrohet (fidelity) henger sammen med om deltakere kommer ut og står i arbeid over tid. Evalueringer kan føre til bedre eierskap og kjennskap for Nav og helse- og omsorgstjenesten til IPS som modell, sikre drift, videreutvikling og kvalitet.

«Egenevalueringer med støtte» er en metodisk tilnærming som kan gjennomføres med veiledning fra en eller flere personer med erfaring fra bruk av IPS fidelityskala (napha.no) og fidelitymanualen (napha.no).

Med en slik veiledning hjelpes organisasjonen til å gjennomføre egenevaluering og vurderinger iht. IPS fidelityskala og fidelitymanual.

Støttefunksjonen finnes i alle Nav fylker.

Tema for veiledning om åpenhet kan være

• Hva er åpenhet?
• Hva er formålet med åpenheten?
• Hva er fordeler og ulemper med åpenhet?
• Hva vil deltaker dele om seg selv med arbeidsgivere og kollegaer?
• Hva vil deltaker at jobbspesialisten eventuelt skal dele med arbeidsgivere på vegne av dem?
• Hvilke erfaringer har deltaker hatt med åpenhet tidligere?

Faktorer som kan ha betydning ved åpenhet

• Snakk om hvilken støtte og oppfølging som er ønskelig i jobben, heller enn diagnose.
• Benytt hverdagsspråk fremfor faguttrykk når det gjelder vanskelige situasjoner, f.eks.: «Jeg kan bli stresset hvis...» istedenfor «Jeg kan få angstanfall hvis...».
• Å være åpen om egne vansker behøver ikke nødvendigvis bety å informere alle på arbeidsplassen.

Informasjon og veiledning om åpenhet, sammen med detaljer om hva pasient/deltaker har samtykket, til skal dokumenteres i pasientjournalen og i Nav sine saksbehandlingssystemer. Se fellesråd om samtykke og fellesråd om dokumentasjon.