3. HelseIArbeid

Utbredelse og kjennetegn ved målgruppen

Muskel- og skjelettplager og lettere til moderate psykiske lidelser står for henholdsvis ca. 31 prosent og 25 prosent av langtidsfraværet i Norge (NAV Sykefraværsstatistikk, 2024. Kvartalsstatistikk. Per 4. kvartal 2023 (nav.no)). En stor andel av helsetapet i Norge er knyttet til muskel- og skjelettplager som skyldes smerter i korsrygg og nakke, mens depresjon og angstlidelser er dominerende årsaker blant psykiske lidelser (Øverland et al., 2018). Slike plager kan påvirke arbeidsevnen negativt (Henderson et al., 2011; Kessler et al., 2008). Imidlertid er det sterke indikasjoner på at det å være i arbeid gir bedre helse, og begrenser de negative effektene sykefravær har på fysiske, psykiske og sosiale forhold ved personen (Claussen, 1999; Nøkleby et al, 2015; Rueda et al., 2012; van der Noordt et al., 201; Waddell et al., 2006). 

Arbeidets betydning for helse

Arbeidsrettede intervensjoner som inkluderer minst to av følgende tre innsatsområder – helsefokus, koordinering av tjenester og arbeidstilpasning – reduserer fravær fra arbeid (Cullen et al., 2018). Dette gjelder både ved muskel- og skjelettplager, smerterelaterte plager og lettere til moderate psykiske lidelser. Pasientene har ofte flere plager samtidigsom angst og depresjon sammen med smerteplager (komorbiditet) (Kaspersen et al., 2022).

For sykmeldte med muskel- og skjelettplager blir det argumentert for at en gradvis og kontrollert retur til arbeid påvirker helsen og arbeidsevnen positivt (Cullen et al., 2018). Også for sykmeldte med psykiske lidelser kan delvis jobbing under sykmelding føre til bedring i helsen (Andren, 2014).  I tillegg kan yrkesaktivitet ha forebyggende effekt på angst og somatiske symptomer i det lange løp (Claussen, 1999; Gjengedal et al., 2022). Mens tap av arbeid er assosiert med fysiske, psykiske lidelser og sosiale plager (Von Soest et al., 2018), har retur til arbeid funnet å gi bedring i helse og psykiske lidelser (Gjengedal et al., 2022; Rueda et al., 2012). Generelt øker lengden på sykefraværet i takt med kompleksiteten i utfordringen med å komme tilbake i jobb. Dermed øker også behovet for mer omfattende tiltak (Haldorsen et al., 2002). Å komme inn tidlig til utredning, vil kunne bryte denne utviklingen.

Individfaktorene økt jobbrelatert mestringstro (Lagerveld et al., 2017; Gjengedal et al., 2021; Shaw et al., 2011), forventning om retur til arbeid (Aasdahl et al., 2019; Løvvik et al., 2014a; Løvvik et al., 2014b) og arbeidsevne (Ahlström et al., 2010) er assosiert med en raskere retur til arbeid. Disse tre faktorene bekreftes i en kunnskapsoppsummering (Gragnano et al., 2021).

Prioriteringer av pasienter i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveilederen for fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten presiserer at «ved prioritering av pasienter er det ikke bare diagnose som vektlegges. Det må i tillegg vurderes om hvorvidt pasienten har, eller står i fare for å få, nedsatt funksjonsevne». «Mange pasienter vil kunne få tilstrekkelig utredning og behandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tjenester innen fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten tildeles ved behov for utredning, behandling og veiledning som kommunale helse- og omsorgstjenester ikke kan tilby» (Prioritering av arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten – rapport fra interregional arbeidsgruppe, 2020 (PDF, helse-vest.no)).

Hvis pasienten ikke er i målgruppen, bør det gis veiledning til pasienten og fastlegen om andre aktuelle tilbud. Se mer om råd om målgruppe og prioriteringskriterier i prioriteringsveilederen for fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.

Referanser

• Ahlström, L., Grimby-Ekman, A., Hagberg, M., & Dellve, L. (2010). The work ability index and single-item question: Associations with sick leave, symptoms, and health – a prospective study of women on long-term sick leave. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 36(5), 404-412.
• Andren, D. (2014). Does part-time sick leave help individuals with mental disorders recover lost work capacity? Journal of Occupational Rehabilitation, 24(2), 344-360.
• Claussen, B. (1999). Health and re-employment in a five-year follow-up of long-term unemployed. Scandinavian Journal of Public Health, 27(2), 94-100.
• Cullen, K. L., Irvin, E., Collie, A., Clay, F., Gensby, U., Jennings, P. A., ... Amick, B. C. (2018). Effectiveness of Workplace Interventions in Return-to-Work for Musculoskeletal, Pain-Related and Mental Health Conditions: An Update of the Evidence and Messages for Practitioners. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(1), 1-15. 
• Gjengedal, R. G., Lagerveld, S. E., Reme, S. E., Osnes, K., Sandin, K., & Hjemdal, O. (2021). The return-to-work self-efficacy questionnaire (RTW-SE): A validation study of predictive abilities and cut-off values for patients on sick leave due to anxiety or depression. Journal of Occupational Rehabilitation, 31 (3), 664–673.
• Gjengedal, R. G., Osnes, K., Reme, S. E., Lagerveld, S. E., Johnson S. U., Lending, H. D., ... Hjemdal, O. (2022). Changes in depression domains as predictors of return to work in common mental disorders. Journal of Affective Disorders, 308, 520-527.
• Gragnano, A., Villotti, P., Lariviere, C., Negrini, A., & Corbiere, M. (2021). A systematic search and review of questionnaires measuring individual psychosocial factors predicting return to work after musculoskeletal and common mental disorders. Journal of Occupational Rehabilitation, 31(3), 491-511.
• Haldorsen, E. M., Grasfal, A. L., Skouen, J. S., Risa, A. E., Kronholm, K., & Ursin, H. (2002). Is there a right treatment for a particular patient group? Comparison of ordinary treatment, light multidisciplinary treatment, and extensive multidisciplinary treatment for long-term sick-listed employees with musculoskeletal pain. Pain, 95(1-2), 49-63.
• Henderson, M., Harvey, S. B., Overland, S., Mykletun, A., & Hotopf, M. (2011). Work and common psychiatric disorders. Journal of the Royal Society of Medicine, 104(5), 198-207.
• Kaspersen, S. L., Gunnes, M., & Ose, S. O. (2022). Følgeevaluering av omleggingen fra prosjekt “Raskere tilbake” til drift av Helse og arbeid-tilbud i spesialisthelsetjenesten. Sluttrapport. (SINTEF Rapport 2022:00168). Trondheim: SINTEF Digital.
• Kessler, R., White, L. A., Birnbaum, H., Qiu, Y., Kidolezi, Y., Mallett, D., & Swindle, R. (2008). Comparative and interactive effects of depression relative to other health problems on work performance in the workforce of a large employer. Journal of Occupational and Environmental Medicine, 50(7), 809-816.
• Lagerveld, S. E., Brenninkmeijer, V., Blonk, R. W., Twisk, J., & Schaufeli, W. B. (2017). Predictive value of work-related self-efficacy change on RTW for employees with common mental disorders. Occupational and Environmental Medicine, 74(5), 381-383.
• Løvvik, C., Shaw, W., Øverland, S., & Reme, S. E. (2014a). Expectations and illness perceptions as predictors of benefit recipiency among workers with common mental disorders: secondary analysis from a randomised controlled trial. BMJ Open, 4:e004321.
• Løvvik, C., Øverland, S., Hysing, M., Broadbent, E., & Reme, S. E. (2014b). Association between illness perceptions and return-to-work expectations in workers with common mental health symptoms. Journal of Occupational Rehabilitation, 24(1), 160-170.
• Nøkleby H., Berg, R., Nguyen L., Blaasvær, N., & Kurtze, N. (2015). Health effects of employment. In (20.08.2015 ed.). Oslo, Norway: The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services.
• Rueda, S., Chambers, L., Wilson, M., Mustard, C., Rourke, S. B., Bayoumi, A., ... Lavis, J. (2012). Association of returning to work with better health in working-aged adults: a systematic review. American Journal of Public Health, 102(3), 541-556.
• Shaw, W. S., Reme, S. E., Linton, S. J., Huang, Y.-H., & Pransky, G. (2011). 3rd place, PREMUS best paper competition: Development of the return to-work self-efficacy (RTWSE-19) questionnaire – psychometric properties and predictive validity. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 37(2), 109-119.
• Van der Noordt, M., IJzelenberg, H., Droomers, M., & Proper, K. I. (2014). Health effects of employment: a systematic review of prospective studies. Occupational and Environmental Medicine, 71(10), 730-736.
• Von Soest, T., Wagner, J. H., & Gerstorf, D. T. (2018). Self-esteem across the second half of life: the role of socioeconomic status, physical health, social relationships, and personality factors. Journal of Personality and Social Psychology, 114(6), 945–958.
• Waddell, G., & Burton, A. K. (2006). Is work good for your health and well-being? London: Stationery Office.
• Øverland, S., Knudsen, A. K., Vollset, S. E., Kinge, J. M., Skirbekk, V., & Tollånes, M. C. (2018). Sykdomsbyrden i Norge 2016 (Rapport 2018:10). Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra Sykdomsbyrden i Norge i 2016 - FHI
• Aasdahl, L., Pape, K., Vasseljen, O., Johnsen, R., & Fimland, M. S. (2019). Improved expectations about length of sick leave during occupational rehabilitation is associated with increased work participation. Journal of Occupational Rehabilitation, 29(3), 475-482.

Etter prioriteringsforskriften (lovdata.no) og pasient- og brukerrettighetsloven §2-2 (lovdata.no) skal spesialisthelsetjenesten vurdere henvisninger innen ti virkedager. I rettighetsvurderingen vurderes det om pasienten er i målgruppen for HelseIArbeid-utredningen, og det tas stilling til pasientens behov for fagressurser i utredningen.

Da pasienten etter HelseIArbeid-utredningen kan ha behov for arbeidsrettet oppfølging fra Nav eller behandling i helsetjenesten, er det av betydning å gjennomføre utredningen innen åtte uker etter henvisning (Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, & Helse Vest, «Prioritering av arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten», 2020).

Det optimale terapeutiske vinduet for arbeidsrettet oppfølging og behandling er anslått av Aasdahl og Fimland til å være mellom én til tre måneder (Aasdahl et al., 2020) og i henhold til «Prioritering av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» (2020) vises det til en risiko for langvarige forløp som kan forlenge sykefraværet og øke sjansene for å falle ut av arbeid når varighet av sykefraværet overstiger åtte uker. Det anbefales også at pasienter i målgruppen får rask utredning for å unngå å havne i langvarige utrednings- og behandlingsforløp i helsetjenesten, som igjen kan føre til langvarig fravær fra arbeid (Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, & Helse Vest, «Prioritering av arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten», 2020; Cullen et al., 2018; Loisel et al., 2001; Xu et al., 2024). Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) viser til at desto lengre en er borte fra jobb, desto vanskeligere er det å komme tilbake i arbeid. Dette har vist seg å være ekstra viktig for pasienter som har psykiske plager (OECD, 2015).

Praktisk erfaring fra klinikker som leverer HelseIArbeid i dag, har vist at når pasientene får et raskt tilbud om utredning bidrar dette til å redusere sykefraværet og øke nytteverdien av eventuell arbeidsrettet oppfølging og behandling. Erfaringene samsvarer med forskning på feltet (Loisel et al., 2001; Aasdahl & Fimland, 2020). En tidlig tverrfaglig utredning vil også kunne forebygge flere parallelle, langvarige utredning- og behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten, og uten arbeidsfokus. Sannsynligheten for å komme tilbake til arbeid reduseres etter bare én til tre måneders sykefravær, og reduseres jevnt etter dette (Loisel et al., 2001; Aasdahl et al., 2020), fordi sannsynligheten for å komme raskere tilbake i jobb er større etter to sammenlignet med seks måneders sykmelding. En rask utredning vil sannsynligvis kunne bidra til å forebygge sykemelding eller bidra til at pasienten kommer raskere tilbake til arbeid, enn hvis pasienten blir stående i henvisnings- eller behandlingskø.

Referanser

• Cullen, K. L., Irvin, E., Collie, A., Clay, F., Gensby, U., Jennings, P. A., ... Amick, B. C. (2018). Effectiveness of Workplace Interventions in Return-to-Work for Musculoskeletal, Pain-Related and Mental Health Conditions: An Update of the Evidence and Messages for Practitioners. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(1), 1-15.  
• Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, & Helse Vest. (2020). Prioritering av arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten – rapport fra interregional arbeidsgruppe. Hentet fra https://www.helse-sorost.no/499fbd/siteassets/documents/raskere-tilbake/rapporter-og-evalueringer/rapport_prioritering-helse-og-arbeid_endelig.pdf
• Loisel, P., Durand, M. J., Berthelette, D., Vezina, N., Baril, R., Gagnon, D., ... Tremblay, C. (2001). Disability prevention: new paradigm for the management of occupational back pain. Disease Management and Health Outcomes, 9, 351–360.
• Moll, L. T., Jensen, O. K., Schiøttz-Christensen, B., Stapelfeldt, C. M., Christiansen, D. H., Nielsen, C. V., & Labriola, M. (2018). Return to work in employees on sick leave due to neck or shoulder pain: a randomized clinical trial comparing multidisciplinary and brief intervention with one-year register-based follow-up. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(2), 346-356.
• Momsen, A. H., Stapelfeldt, C. M., Nielsen, C. V., Nielsen, M. B., Aust, B., Rugulies, R., & Jensen, C. (2016). Effects of a randomized controlled intervention trial on return to work and health care utilization after long-term sickness absence. BMC Public Health, 16(1), 1149.
• OECD. (2015). Fit mind, fit job: from evidence to practice in mental health and work. Mental health and work. Paris: OECD Publishing. Hentet fra  http://dx.doi.org/10.1787/9789264228283-en
• Poulsen, O. M., Aust, B., Bjorner, J. B., Rugulies, R., Hansen, J. V., Tverborgvik, T., ... Nilsen, M B. D. (2014). Effect of the Danish return-to-work program on long-term sickness absence: results from a randomized controlled trial in three municipalities. Scandinavian Journal of Work Environment and Health, 40(1), 47-56.
• Stapelfeldt, C. M., Christiansen, D. H., Jensen, O. K., Nielsen, C. V., Petersen, K. D., & Jensen C. (2011). Subgroup analyses on return to work in sick-listed employees with low back pain in a randomised trial comparing brief and multidisciplinary intervention. BMC Musculoskeletal Disorders, 12, 112.
• Vogel, N., Schandelmaier, S., Zumbrunn, T., Ebrahim, S., de Boer, W. E., Busse, J. W., & Kunz, R. (2017). Return‐to‐work coordination programmes for improving return to work in workers on sick leave. Cochrane Database of Systematic Reviews, 3(3), CD011618.
• Xu, H., Cai, J., Sawhney, R., Jiang, S., Buys, N., & Sun, J. (2024). The effectiveness of cognitive-behavioral therapy in helping people on sick leave to return to work: a systematic review and meta-analysis. Journal of Occupational Rehabilitation, 34(1), 4-36.
• Aasdahl, L., & Fimland, M. S. (2020). Is there really a "golden hour" for work disability interventions? a narrative review. Disability and Rehabilitation, 42(4), 586-593.

Pasienter med sammensatte muskel- og skjelettplager og/eller psykiske lidelser, som gir et funksjonsfall og påvirker evnen til å stå i arbeid eller utdanning, bør få en tverrfaglig, koordinert utredning fordi de ofte har et blandet symptombilde og behov for helhetlig arbeidsrettet utredning (Cullen et al., 2018; Mikkelsen et al., 2018; Xu et al., 2024). For eksempel opplever pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager også ofte psykiske lidelser som angst og depresjon (Brage et al., 2007; Hagen et al., 2006; Kaspersen et al., 2022). Navs kompetanse i det tverrfaglige teamet kan bidra til styrke arbeidsfokus, jobbhåp, og muligheter på arbeidsplassen, samt kunnskap om Navs virkemiddelapparat. Dette er i tråd med anbefalinger fra Organisation of Economic Co-operation and Development (OECD, 2013) om at helsetjenesten og Nav må samarbeide tettere for å lykkes med at flere med psykisk helseplager skal kunne få og beholde arbeid.

Tverrfaglige team anses som et middel for å øke kvalitet og pasientsikkerhet i utredning og behandling, og for å sikre helhetlige og koordinerte tjenestetilbud på tvers av profesjoner, avdelinger, institusjoner og nivåer i og utenfor helse- og omsorgstjenesten (Spesialisthelsetjenesteloven, 1999). Pasienten inngår i det tverrfaglige samarbeidet som en likeverdig samarbeidspartner som deltar i beslutninger om egen helse (Meld.St. 7 (2019-2020) ) og rehabilitering (Wade, 2020). Teamarbeidet skal sikre medvirkning og individuelt tilpassede tjenester.

En mulig ulempe ved for stor tverrfaglig involvering er at pasienten kan oppleve plagene som mer alvorlig enn det de er, noe som kan redusere jobbrelatert mestringstro (Momsen et al., 2016; Poulsen et al., 2014; Stapelfeldt et al., 2011; Moll et al., 2018; Vogel et al., 2017). Det blir derfor viktig at både henviser og de som rettighetsvurderer henvisningene følger rådet «HelseIArbeid bør tilbys til pasienter med muskel- og skjelettplager og/eller alminnelige psykiske lidelser, som svekker evnen deres til å stå i arbeid eller utdanning».

Referanser

• Brage, S., Sandanger, I., & Nygård, J. F. (2007). Emotional distress as a predictor for low back disability: a prospective 12-year population-based study. Spine (Phila Pa 1976), 32(2), 269-274. 
• Cullen, K. L., Irvin, E., Collie, A., Clay, F., Gensby, U., Jennings, P. A.,... Amick, B. C. (2018). Effectiveness of Workplace Interventions in Return-to-Work for Musculoskeletal, Pain-Related and Mental Health Conditions: An Update of the Evidence and Messages for Practitioners. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(1), 1-15. 
• Hagen, E. M., Svensen, E., Eriksen, H. R., Ihlebæk, C. M., & Ursin, H. (2006). Comorbid subjective health complaints in low back pain. Spine (Phila Pa 1976), 31(13), 1491-1495.
• Kaspersen, S. L., Gunnes, M., & Ose, S. O. (2022). Følgeevaluering av omleggingen fra prosjekt “Raskere tilbake” til drift av Helse og arbeid-tilbud i spesialisthelsetjenesten. Sluttrapport. (SINTEF Rapport 2022:00168). Trondheim: SINTEF Digital.
• OECD. (2013). Mental health and work: Norway. Paris: OECD Publishing. Hentet fra http://dx.doi.org/10.1787/9789264178984-en
• Mikkelsen, M.B., & Rosholm, M. (2018) Systematic review and meta-analysis of interventions aimed at enhancing return to work for sick-listed workers with common mental disorders, stress-related disorders, somatoform disorders and personality disorders. Occupational and Environmental Medicine, 75(9), 675-686.
• Moll, L. T., Jensen, O. K., Schiøttz-Christensen, B., Stapelfeldt, C. M., Christiansen, D. H., Nielsen, C. V., & Labriola, M. (2018). Return to work in employees on sick leave due to neck or shoulder pain: a randomized clinical trial comparing multidisciplinary and brief intervention with one-year register-based follow-up. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(2), 346-356.
• Momsen, A. H., Stapelfeldt, C. M., Nielsen, C. V., Nielsen, M. B., Aust, B., Rugulies, R., & Jensen, C. (2016). Effects of a randomized controlled intervention trial on return to work and health care utilization after long-term sickness absence. BMC Public Health, 16(1), 1149
• Poulsen, O. M., Aust, B., Bjorner, J. B., Rugulies, R., Hansen, J. V., Tverborgvik, T., ... Nilsen, M B. D. (2014). Effect of the Danish return-to-work program on long-term sickness absence: results from a randomized controlled trial in three municipalities. Scandinavian Journal of Work Environment and Health, 40(1), 47-56.
• Stapelfeldt, C. M., Christiansen, D. H., Jensen, O. K., Nielsen, C. V., Petersen, K. D., & Jensen C. (2011). Subgroup analyses on return to work in sick-listed employees with low back pain in a randomised trial comparing brief and multidisciplinary intervention. BMC Musculoskeletal Disorders, 12, 112.
• Vogel, N., Schandelmaier, S., Zumbrunn, T., Ebrahim, S., de Boer, W. E., Busse, J. W., & Kunz, R. (2017). Return‐to‐work coordination programmes for improving return to work in workers on sick leave. Cochrane Database of Systematic Reviews, 3(3), CD011618.
• Wade, D. T. (2020). What is rehabilitation? An empirical investigation leading to an evidence-based description. Clinical Rehabilitation, 34(5), 571-583. doi:10.1177/0269215520905112
• Xu, H., Cai, J., Sawhney, R., Jiang, S., Buys, N., & Sun, J. (2024). The effectiveness of cognitive-behavioral therapy in helping people on sick leave to return to work: a systematic review and meta-analysis. Journal of Occupational Rehabilitation, 34(1), 4-36.