Effekter av fysisk aktivitet
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet reduserer risikoen for en lang rekke plager, tilstander og sykdommer, gir økt livskvalitet, mestring, psykisk og fysisk helse og livslengde. Ved å være i fysisk aktivitet i anbefalt intensitet og mengde, har observasjonsstudier vist at personer med diabetes type 2 kan redusere risikoen for hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og mikrovaskulære komplikasjoner (Rietz et al., 2022).
Effekten er avhengig av dose, men litt aktivitet er bedre enn ingen
Oppsummert forskning i en blandet populasjon (personer med og uten diabetes type 2) viser et dose-respons-forhold mellom fysisk aktivitet og risikoen for kardiovaskulær død i størrelsesorden 30–40 % risikoreduksjon ved minst 150 min fysisk aktivitet per uke (Kraus et al., 2019). Mer er bedre, og risikoen for kardiovaskulær død fortsetter å synke helt opp til 5–10 ganger den anbefalte minimumsmengden fysisk aktivitet på 150 minutter per uke, dvs. opp til 12.5 – 25 timer trening i uka (Geidl et al., 2020; Health & Services, 2018).
Effektene er større ved langvarig (over 6 måneder) etterfølgelse av rådet (Hayashino et al., 2012), men selv én enkelt økt med fysisk aktivitet med middels til høy intensitet kan bedre insulinfølsomheten og glukosetoleransen og senke blodsukkeret i to–tre døgn (Colberg et al., 2010). Å følge rådet om 150 minutter fysisk aktivitet per uke over en periode på minst 6–8 uker kan redusere HbA1c tilsvarende -5 til -7 mmol/mol, (Umpierre et al., 2013), og blodtrykk tilsvarende -4 til -6 mmHg i systolisk trykk og rundt -2 mmHg i diasystolisk trykk (Chudyk & Petrella, 2011; Figueira et al., 2014). I tillegg kan regelmessig fysisk aktivitet senke nivået av triglyserider (rundt -0,3 mmol/L) og total-kolesterol (rundt 0,3 mmol/L) (Chudyk & Petrella, 2011), øke nivået av HDL-kolesterol (Zou et al., 2016), samt redusere fastende glukose og KMI og virke gunstig på maksimalt oksygenopptak, ikke-alkoholisk fettlever og inflammasjonsmarkører blant personer med diabetes type 2 (Grace et al., 2017; Syeda et al., 2023). Det finnes ingen nedre grense hvor forskning ikke finner gunstig effekt av fysisk aktivitet for diabetes-relaterte komplikasjoner og risiko for død, sammenliknet med inaktivitet (Geidl et al., 2020; Rietz et al., 2022).
Kombinert kondisjons- og styrketrening gir best effekt
Både kondisjons- og styrketrening alene kan redusere HbA1c (Jansson et al., 2022). Imidlertid ser det ut til at kombinert kondisjons- og styrketrening gir best effekt på HbA1c, blodtrykk og blodlipider (Pan et al., 2018; Zhao et al., 2021).
Reduser stillesitting og inaktivitet
Stillesitting er assosiert med høyere triglyseridnivåer, lavere HDL-kolesterol og økt risiko for hjerte- og karsykdom (Healy et al., 2011). I tillegg reduserer stillesitting insulinsensitiviteten og bentettheten (Gordon et al., 2009).
Korte innslag av aktivitet som bryter opp stillesitting hver time har gunstig effekt på insulin- og glukosenivåer, vekt og helse (Loh et al., 2020), (Dempsey, Larsen, et al., 2016; Dempsey, Sacre, et al., 2016). Lett aktivitet i 15-20 minutter eller mer rett etter måltider kan redusere glukoseøkningen etter måltid (Engeroff et al., 2023).
Inaktive vil ha den relativt største effekten av å øke aktivitetsnivået (Smith et al., 2016). For inaktive vil det å gjennomføre minst én time rask gange i uken kunne redusere relativ risiko for kardiovaskulær død med omtrent 10 % (Rietz et al., 2022).
Metode og prosess
Metode og prosess for revisjon av nasjonale råd for fysisk aktivitet er beskrevet i eget kapittel.
Målgruppe for anbefalingen
Aktivitetshåndboken retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med eller behandler personer med diabetes type 2.
Kunnskapsbasert tilnærming bak anbefalingen
Den forskningsbaserte kunnskapen bak anbefalingen er hovedsakelig basert på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, anbefaling om fysisk aktivitet ved diabetes type 2 i retningslinje for diabetes, Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (FYSS) 2021, American diabetes association Standards of care 2023 og nyere systematiske oversiktsartikler. Ved forrige revisjon av anbefalingen (2016) ble det gjort et systematisk litteratursøk. Det er gjort usystematiske søk etter internasjonale retningslinjer og oversiktsartikler av høy kvalitet. I tillegg har vi konsultert sentrale norske fagmiljøer. Klinisk erfaring og brukererfaring er også lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet. Arbeidsgruppen har bestått av interne og eksterne deltakere:
- Trine Moholdt, fysioterapeut/PhD, NTNU
- Stian Lobben, spesialist i allmennmedisin, fastlege Nytorget legesenter
- Ingrid Sørdal Følling, førsteamanuensis NTNU
- Gry Lillejordet, diabetessykepleier Diabetesforbundet
- Monica Sørensen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
- Anna Randby, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
- Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema med potensielle intellektuelle eller finansielle interessekonflikter. Skjemaene er vurdert av Helsedirektoratet.
Referanser
Adolfsson, P., Taplin, C. E., Zaharieva, D. P., Pemberton, J., Davis, E. A., Riddell, M. C., ... DiMeglio, L. A. (2022). ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2022: Exercise in children and adolescents with diabetes. Pediatric Diabetes, 23(8), 1341-1372.
Barth T, B. T., Prescott P,. (2021). Endringsfokusert rådgivning (Vol. 1). Gyldendal akademisk.
Chudyk, A., & Petrella, R. J. (2011). Effects of exercise on cardiovascular risk factors in type 2 diabetes: a meta-analysis. Diabetes Care, 34(5), 1228-37.
Ekong, G., & Kavookjian, J. (2016). Motivational interviewing and outcomes in adults with type 2 diabetes: A systematic review. Patient Educ Couns, 99(6), 944-52.
Figueira, F. R., Umpierre, D., Cureau, F. V., Zucatti, A. T., Dalzochio, M. B., Leitão, C. B., & Schaan, B. D. (2014). Association between physical activity advice only or structured exercise training with blood pressure levels in patients with type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis. Sports Med, 44(11), 1557-72.
Geidl, W., Schlesinger, S., Mino, E., Miranda, L., & Pfeifer, K. (2020). Dose-response relationship between physical activity and mortality in adults with noncommunicable diseases: a systematic review and meta-analysis of prospective observational studies. Int J Behav Nutr Phys Act, 17(1), 109.
Gordon, B. A., Benson, A. C., Bird, S. R., & Fraser, S. F. (2009). Resistance training improves metabolic health in type 2 diabetes: a systematic review. Diabetes Res Clin Pract, 83(2), 157-75.
Grace, A., Chan, E., Giallauria, F., Graham, P. L., & Smart, N. A. (2017). Clinical outcomes and glycaemic responses to different aerobic exercise training intensities in type II diabetes: a systematic review and meta-analysis. Cardiovasc Diabetol, 16(1), 37.
Hayashino, Y., Jackson, J. L., Fukumori, N., Nakamura, F., & Fukuhara, S. (2012). Effects of supervised exercise on lipid profiles and blood pressure control in people with type 2 diabetes mellitus: a meta-analysis of randomized controlled trials. Diabetes Res Clin Pract, 98(3), 349-60.
Health, U. D. o., & Services, H. (2018). Physical activity guidelines advisory committee. 2018 physical activity guidelines advisory committee scientific report. Published online,
Healy, G. N., Dunstan, D. W., Salmon, J., Cerin, E., Shaw, J. E., Zimmet, P. Z., & Owen, N. (2008). Breaks in sedentary time: beneficial associations with metabolic risk. Diabetes Care, 31(4), 661-6.
Jansson, A. K., Chan, L. X., Lubans, D. R., Duncan, M. J., & Plotnikoff, R. C. (2022). Effect of resistance training on HbA1c in adults with type 2 diabetes mellitus and the moderating effect of changes in muscular strength: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open Diabetes Research & Care, 10(2), e002595.
Kraus, W. E., Powell, K. E., Haskell, W. L., Janz, K. F., Campbell, W. W., Jakicic, J. M., ... Piercy, K. L. (2019). Physical Activity, All-Cause and Cardiovascular Mortality, and Cardiovascular Disease. Med Sci Sports Exerc, 51(6), 1270-1281.
Loh, R., Stamatakis, E., Folkerts, D., Allgrove, J. E., & Moir, H. J. (2020). Effects of Interrupting Prolonged Sitting with Physical Activity Breaks on Blood Glucose, Insulin and Triacylglycerol Measures: A Systematic Review and Meta-analysis. Sports Med, 50(2), 295-330.
Mayer-Davis, E. J., Kahkoska, A. R., Jefferies, C., Dabelea, D., Balde, N., Gong, C. X., ... Craig, M. E. (2018). ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2018: Definition, epidemiology, and classification of diabetes in children and adolescents. Pediatr Diabetes, 19 Suppl 27(Suppl 27), 7-19.
O’Halloran, P. D., Blackstock, F., Shields, N., Holland, A., Iles, R., Kingsley, M., ... Taylor, N. F. (2014). Motivational interviewing to increase physical activity in people with chronic health conditions: a systematic review and meta-analysis. Clinical Rehabilitation, 28(12), 1159-1171.
Pan, B., Ge, L., Xun, Y. Q., Chen, Y. J., Gao, C. Y., Han, X., ... Tian, J. H. (2018). Exercise training modalities in patients with type 2 diabetes mellitus: a systematic review and network meta-analysis. Int J Behav Nutr Phys Act, 15(1), 72.
Rietz, M., Lehr, A., Mino, E., Lang, A., Szczerba, E., Schiemann, T., ... Schlesinger, S. (2022). Physical Activity and Risk of Major Diabetes-Related Complications in Individuals With Diabetes: A Systematic Review and Meta-Analysis of Observational Studies. Diabetes Care, 45(12), 3101-3111.
Smith, A. D., Crippa, A., Woodcock, J., & Brage, S. (2016). Physical activity and incident type 2 diabetes mellitus: a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective cohort studies. Diabetologia, 59(12), 2527-2545.
Stewart, R. A. H., Held, C., Hadziosmanovic, N., Armstrong, P. W., Cannon, C. P., Granger, C. B., ... White, H. D. (2017). Physical Activity and Mortality in Patients With Stable Coronary Heart Disease. J Am Coll Cardiol, 70(14), 1689-1700.
Syeda, U. S. A., Battillo, D., Visaria, A., & Malin, S. K. (2023). The Importance of Exercise for Glycemic Control in Type 2 Diabetes. American Journal of Medicine Open, , 100031.
Tornberg Å, J. J. (2021). Fysisk aktivitet vid typ 2-diabetes. In FYSS 2021. Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (pp. 331-336). Lækartidningen forlag AB.
Umpierre, D., Ribeiro, P. A., Schaan, B. D., & Ribeiro, J. P. (2013). Volume of supervised exercise training impacts glycaemic control in patients with type 2 diabetes: a systematic review with meta-regression analysis. Diabetologia, 56(2), 242-51.
Zhao, X., He, Q., Zeng, Y., & Cheng, L. (2021). Effectiveness of combined exercise in people with type 2 diabetes and concurrent overweight/obesity: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open, 11(10), e046252.
Zou, Z., Cai, W., Cai, M., Xiao, M., & Wang, Z. (2016). Influence of the intervention of exercise on obese type II diabetes mellitus: A meta-analysis. Prim Care Diabetes, 10(3), 186-201.