Depresjon og fysisk aktivitet og trening
Fysisk aktivitet tilsvarende de nasjonale anbefalingene for ulike aldersgrupper, har antidepressiv effekt (Pearce et al., 2022; Singh et al., 2023). Regelmessig fysisk aktivitet og trening er relatert til redusert risiko for utvikling av depresjon (Pearce et al., 2022; Pearce et al., 2022; Powell et al., 2018). Hos personer med depresjon kan en enkelt økt med fysisk aktivitet forbedre sinnsstemningen (Bourke et al., 2022).
Oppsummeringsstudier av randomiserte kontrollerte studier, og oppsummering av slike oversiktstudier med metaanalyser, viser at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere depressive symptomer og øke livskvalitet (Singh et al., 2023; Schuch et al., 2016) og bør inngå i behandling av depresjon (Recchia et al., 2022; Noetel et al., 2024; Heissel et al., 2023).
Ved mild og moderat depresjon er det vist at fysisk aktivitet og trening har like god eller noe bedre effekt på symptomer på depresjon sammenliknet med behandling med legemidler og/eller strukturert psykologisk behandling (Recchia et al., 2022) . Ved moderat og alvorlig depresjon er det vist at fysisk aktivitet og trening er et virksomt tillegg til psykoterapi og medikamentell behandling (Bourbeau et al., 2020; Kvam et al., 2016; Ashdown-Franks et al., 2020). Ved alvorlig depresjon er effekten av fysisk aktivitet og trening på nivå med effekten av strukturert psykologisk behandling og/eller legemidler (Noetel et al., 2024).
Effekten av fysisk aktivitet og trening har sammenheng med intensitet; høyere intensitet gir større effekter enn lavere intensitet, men aktiviteter med lavere intensitet gir også effekt (Noetel et al., 2024; Singh et al., 2023). Det er også dokumentert at ulike former for fysisk aktivitet og trening er virksomme bla. gåturer, jogging, kombinasjoner av utholdenhets trening, yoga, kampsport og styrketrening (Singh et al., 2023; Noetel et al., 2024).
Trening kan defineres som aktivitet som er planlagt, strukturert og repetitiv i den hensikt å forbedre eller opprettholde en eller flere komponenter av den fysiske formen (Nerhus et al., 2011).
Virkningsmekanismer
Effekten av fysisk aktivitet og trening på depresjon kan skyldes biologiske mekanismer, blant annet gjennom påvirkning av nervesystemet, økt serotonin- og noradrenalin-nivå, redusert systemisk betennelse, men også gjennom opplevelse av mestring og avledning fra depressive tanker og følelser, og sosial støtte, når treningen foregår sammen med andre (Noetel et al., 2024; Singh et al., 2023).
Metode og prosess
Les mer om metode og prosess for revisjon av nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet og tid i ro.
Målgruppe
Aktivitetshåndboken retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og trening og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med eller behandler personer med depresjon.
Kunnskapsbasert tilnærming
Den forskningsbaserte kunnskapen for anbefalingen er hovedsakelig basert på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (FYSS 2021), internasjonale retningslinjer og nyere systematiske oversiktsartikler basert på usystematiske søk. I tillegg har vi konsultert sentrale norske fagmiljøer. Klinisk erfaring og brukererfaring er også lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe bestående av:
- Turid Nygaard Dager, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling psykisk helse og rus
- Mikael Sømhovd, Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling psykisk helse og rus
- Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling folkesykdommer
- Linda Ernstsen, Associate Professor, PhD in Health Science, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, NTNU.
- Grethe Flemmen, treningsfysiolog, Phd, KORUS Midt-Norge, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital HF.
- Line Cecilie Gjerde, forsker, avd psykiske lidelser, FHI, Område psykisk og fysisk helse.
Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:
- Olov Belander, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling psykisk helse og rus
- Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling miljø og helse
- Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for normering
- Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling miljø og helse
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.
Referanser
Ashdown-Franks, G., Firth, J., Carney, R., Carvalho, A. F., Hallgren, M., Koyanagi, A., . . . Stubbs, B. (2020). Exercise as Medicine for Mental and Substance Use Disorders: A Meta-review of the Benefits for Neuropsychiatric and Cognitive Outcomes. Sports Med, 50(1), 151-170. https://doi.org/10.1007/s40279-019-01187-6
Bourbeau, K., Moriarty, T., Ayanniyi, A., & Zuhl, M. (2020). The Combined Effect of Exercise and Behavioral Therapy for Depression and Anxiety: Systematic Review and Meta-Analysis. Behav Sci (Basel), 10(7). https://doi.org/10.3390/bs10070116
Bourke, M., Patten, R. K., Klamert, L., Klepac, B., Dash, S., & Pascoe, M. C. (2022). The acute affective response to physical activity in people with depression: A meta-analysis. J Affect Disord, 311, 353-363. https://doi.org/10.1016/j.jad.2022.05.089
Heissel, A., Heinen, D., Brokmeier, L. L., Skarabis, N., Kangas, M., Vancampfort, D., . . . Schuch, F. (2023). Exercise as medicine for depressive symptoms? A systematic review and meta-analysis with meta-regression. Br J Sports Med, 57(16), 1049-1057. https://doi.org/10.1136/bjsports-2022-106282
Kvam, S., Kleppe, C. L., Nordhus, I. H., & Hovland, A. (2016). Exercise as a treatment for depression: A meta-analysis. J Affect Disord, 202, 67-86. https://doi.org/10.1016/j.jad.2016.03.063
Nerhus, K. A., Anderssen, S. A., Lerkelund, H. E., & Kolle, E. (2011). Sentrale begreper relatert til fysisk aktivitet: Forslag til bruk og forståelse. Norsk Epidemiologi, 20(2). https://doi.org/10.5324/nje.v20i2.1335
Noetel, M., Sanders, T., Gallardo-Gómez, D., Taylor, P., Del Pozo Cruz, B., van den Hoek, D., . . . Lonsdale, C. (2024). Effect of exercise for depression: systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials. Bmj, 384, e075847. https://doi.org/10.1136/bmj-2023-075847
Pearce, M., Garcia, L., Abbas, A., Strain, T., Schuch, F. B., Golubic, R., . . . Woodcock, J. (2022). Association Between Physical Activity and Risk of Depression: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Psychiatry, 79(6), 550-559. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2022.0609
Powell, K. E., King, A. C., Buchner, D. M., Campbell, W. W., DiPietro, L., Erickson, K. I., . . . Whitt-Glover, M. C. (2018). The Scientific Foundation for the Physical Activity Guidelines for Americans, 2nd Edition. J Phys Act Health, 1-11. https://doi.org/10.1123/jpah.2018-0618
Recchia, F., Leung, C. K., Chin, E. C., Fong, D. Y., Montero, D., Cheng, C. P., . . . Siu, P. M. (2022). Comparative effectiveness of exercise, antidepressants and their combination in treating non-severe depression: a systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials. Br J Sports Med, 56(23), 1375-1380. https://doi.org/10.1136/bjsports-2022-105964
Schuch, F. B., Vancampfort, D., Rosenbaum, S., Richards, J., Ward, P. B., & Stubbs, B. (2016). Exercise improves physical and psychological quality of life in people with depression: A meta-analysis including the evaluation of control group response. Psychiatry Res, 241, 47-54. https://doi.org/10.1016/j.psychres.2016.04.054
Singh, B., Olds, T., Curtis, R., Dumuid, D., Virgara, R., Watson, A., . . . Maher, C. (2023). Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews. Br J Sports Med. https://doi.org/10.1136/bjsports-2022-106195