​Ved utredning av demens må man vurdere om det er kulturelle hindringer som gjør det vanskelig for personen å forstå spørsmålene som stilles. Man må også ta hensyn til om det finnes språklige barrierer for en god utredning. Videre forutsetter flere av testene som inngår i utredningsverktøyene ved demens et visst ferdighetsnivå som man i hovedsak tilegner seg gjennom skolegang. Dette medfører at noen av testene bør tilpasses eller erstattes når personer med lite skolegang skal utredes for demens.

God oppfølging av personer som har fått en demensdiagnose og deres pårørende forutsetter også at man tar hensyn til språklige og kulturelle barrierer. Etter hvert som sykdommen utvikler seg kan personen med demens få reduserte språkferdigheter, spesielt innen språk som ikke er personenes morsmål.

Den samiske befolkningen og demens

Som del av Demensplan 2020 har Helsedirektoratet gitt Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (Aldring og helse) i oppdrag å utvikle filmer og informasjonsmateriell om demens tilpasset personer som har samisk språk og kulturbakgrunn, samt å tilpasse og oversette utredningsverktøy til samiske språk. Les mer hos Aldring og helse.

Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge har utarbeidet et temahefte om helse- og omsorgstjenester til den eldre samiske befolkning. Heftet ble lansert våren 2015.

Innvandrere og demens

Behovet for spesiell kompetanse og erfaring på området gjør at utredning av demens hos personer med innvandrerbakgrunn som hovedregel bør foregå i spesialisthelsetjenesten.

Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke erfaringer personer med innvandrerbakgrunn og deres pårørende har med norske helse- og omsorgstjenester, eller hvordan tjenestene bør tilrettelegges for å være virksomme. Som en del av Demensplan 2015 gjennomførte Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) et prosjekt for å framskaffe mer kunnskap om emnet.

Les mer om prosjektet på NAKMIs nettsider.

Sist faglig oppdatert: 13. desember 2018