Resultater
Statistikken bygger på data fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) som er overført etter søknad fra FHI til Helsedirektoratet. Data fra begge registre er fra 2019 – 2023.
Statistikken viser at 62 403 unike personer som er registrert med en demensdiagnosekode i NPR og eller KPR i perioden 2019 – 2023, og som var i live i 2023. Dette er ca. 1,1 prosent av befolkningen. Kartet viser variasjon mellom helsefellesskap i andelene av innbyggerne som har mottatt helse- og omsorgstjenester og som samtidig er registrert med en demensdiagnosekode. Andelen av befolkningen i denne gruppen er høyest i Nordre Trøndelag og Helgeland helsefellesskapsområder (1,5%). Andelen er lavest i Ahus og kommunene, Oslo (begge 0,9 prosent) og Sør-Rogaland (0,8%) helsefellesskapsområder. Selv om Oslo sin andel ligger under landsgjennomsnitt, er antallet pasienter høyest i Oslo som er det helsefellskapet som har flest innbyggere totalt.
Det er også mulig å se statistikken fordelt på KOSTRA kommunegrupper (ssb.no), eller kommuner gruppert etter sentralitet (ssb.no).
Statistikken viser også forekomst i befolkningen etter kjønn, aldersgrupper og bistandsbehov. For å sikre at statistikken er anonym vises disse fordelingene hver for seg. Det er f.eks. ikke mulig å hente ut statistikk over hvor mange kvinner og menn det er i hver aldersgruppe.
Bistandsbehov er avledet av opplysninger om funksjonsevne. Funksjonsevne kartlegges og rapporteres til KPR når det fattes vedtak om eller på annet vis tildeles kommunale helse- og omsorgstjenester.
Blant alle personer som har er registrert med demensdiagnosekoder i perioden 2019 – 2023, er 7 606 ikke registrert i KPR med behov for bistand. Det vil si at langt de fleste i denne gruppen (54 797) fikk kommunale helse- og omsorgstjenester i 2023, enten i institusjon eller eget hjem. 4 395 av disse har noe/avgrenset bistandsbehov, 12 273 har middels til stort bistandsbehov og hele 38 129 har omfattende bistandsbehov.
I fanen for tjenester viser vi hvor stor andel av personer med demens som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester (som bl.a. helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand og sykehjem), legevakt og allmennlegetjenester og planlagt og akutt behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi har bare statistikk over hvor mange unike personer som har benyttet en og en tjeneste, så vi kan ikke si hvor mange som har benyttet flere ulike tjenester samtidig i løpet av året.
Det er ikke skilt mellom personer registrert i spesialisthelsetjenesten, i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, eller begge deler. En person teller en gang uansett tjenestenivå.
Dette er en første versjon av denne statistikken. Dersom du savner informasjon eller har forslag til forbedring av visningene, ta gjerne kontakt med Helsedirektoratet.
Der det er mulig viser vi også statistikk for hver kommune. Noen av de minste kommunene er gruppert sammen for at det ikke skal være mulig å finne tilbake til enkeltpersoner i statistikken. Resultatene vises i så fall samlet i kategorien "øvrige kommuner i helsefellesskapet".
Forbehold ved tolkning
Statistikken som vises, er deskriptiv. Det vil si at Helsedirektoratet beskriver hvilket omfang av tjenester som ytes, ikke om tjenestene har riktig omfang, innhold eller kvalitet i forhold til behov.
Det finnes også normativ statistikk i form av nasjonale kvalitetsindikatorer, bla. for dagaktivitetstilbud for personer med demens og lokaliseringstilbud til hjemmeboende personer med demens. Indikatorene er utviklet av Helsedirektoratet ved bruk av kunnskapsoppsummeringer og samarbeid med relevante fagmiljøer for å kunne si noe om hva som er god kvalitet i tjenestene.
Deskriptiv statistikk er likevel nyttig for lokal refleksjon og for styring og planlegging av tjenestene fremover i tid.
Statistikken her viser at ca. 1,1 prosent av befolkningen mottok helse- og omsorgstjenester hvor det samtidig ble registrert en demensdiagnosekode i perioden 2019 - 2023. Demenskartet.no som er publisert av Nasjonalt senter for aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser en andel av personer med demens som er 1,88 % av befolkningen. Demenskartet har benyttet data fra undersøkelsen om forekomsten av demens i Norge, som er gjennomført som del av Demensplan 2020 og Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT (ntnu.no)). For å kunne beregne andeler for hele Norge er det beregnet andeler av befolkningen i Trøndelag etter kjønn, alder, inntekt og utdannelse som har demens, og benyttet de samme forholdstallene for å beregne tilsvarende andeler for hver kommune i Norge.
Opplysningene fra HUNT bygger på spørreskjema, fysiske undersøkelser og innsamling av biologisk materiale. Det vil si at sannsynligheten for å oppdage demens er høyere enn ved behandling i helsetjenesten som ikke alltid er direkte knyttet til demens. Det er derfor som forventet at andelen med demens er lavere i pasientregistrene. Likevel er det et mål i den nasjonale handlingsplanen, Demensplan 2025, at personer med demens og deres pårørende fanges opp til rett tid og sikres gode og tilpassede tjenester. Dette forutsetter utredning og at det stilles riktig diagnose.
Statistikken viser også tall for personer som har fått helse- og omsorgstjenester der det er registrert en demensdiagnosekode. De som ikke er registrert med en demensdiagnosekode kan både omfatte personer med demens i så tidlig fase at de ikke har behov for tjenester, og de som får tjenester på grunn av kognitiv svikt eller annet, men som likevel ikke har fått diagnose. Diagnosene sier i utgangspunktet ikke noe om grad av demens eller funksjonsevne hos pasientene. Dette betyr at det virkelige antallet personer som har demenssykdom kan være høyere enn det antallet som er registrert med diagnosekode og som statistikken viser. Som nevnt over er beregnede antallet personer med demens høyere i demenskartet, enn antallet som er registrert i en eller flere helse- og omsorgstjenester med demens i pasientregistrene.
Kildene for statistikken er Norsk pasientregister og Kommunalt pasient og brukerregister. Diagnosekodene som rapporteres til begge registrene skal være relevante for en kontakt (f.eks. en konsultasjon eller innleggelse) og ikke en oppramsing av samtlige sykdommer. Ved behandling av andre lidelser, vil ikke tjenestene alltid registrere demenstilstander. En person som behandles for en brukket arm kan også ha en demenslidelse, uten at dette er vurdert som en relevant opplysning for behandlingen av armen. Det kan også være ulik praksis når det gjelder registrering av flere diagnosekoder samtidig i forbindelse med helsehjelp, så vi kan ikke utelukke at det forekommer en underrapportering av demens i de ulike helse- og omsorgstjenester. Diagnoser stilles av allmennleger eller i spesialisthelsetjenesten. Personer kan derfor motta helsetjenester i hjemmet eller praktisk bistand fra kommunale helse- og omsorgstjenester fordi de har demens, uten at dette alltid er registrert med en diagnosekode.
Det er også et problem at data ikke er sjekket opp mot opplysningene i Folkeregisteret. Det vil si at opplysninger om kjønn og bostedskommune er hentet direkte fra tjenestene slik de er registrert der. Vi har også valgt å fjerne personer med usikkert eller uoppgitt kjønn og alder.
Om statistikken
Statistikken er utviklet for å gi styringsinformasjon om hvor mange personer i kommuner, helsefellesskap og på nasjonalt nivå som har hatt kontakt med helse- og omsorgstjenesten og som har en registrert demensdiagnosekode. Det er vanskelig å hente ut denne type statistikk lokalt, fordi helse- og omsorgstjenestene i kommunene legger bistandsbehov og ikke sykdomstilstand/diagnose til grunn for tildeling av tjenester. Denne statistikken bygger derfor på diagnoseopplysninger fra allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten, i tillegg til diagnosekoder som er registrert i EPJ for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Som et bidrag til planlegging og styring av tjenestene til denne pasient- og brukergruppen viser vi også oversikt over fordeling av tjenestemottakere etter bistandsbehov og hvilke tjenester de mottar.
Der det er mulig viser vi også tall for den enkelte kommune. Når tall blir så lave at de kan gi grunnlag for å identiskere enkeltpersoner, kan de ikke vises. I slike tilfeller viser vi tall for flere kommuner innenfor samme helsefellesskap. Vi viser også tall for KOSTRA kommunegrupper og kommuner gruppert etter sentralitet, slik at det er mulig sammenligne kommuner på tvers av helsefellesskap.
Under fanen "Last ned data" finner du en veiledning om hvordan du kan hente ut statistikk på egen PC for videre analyser eller for å sette inn i egne rapporter e.l.
Definisjoner og datakilder (Beskrivelse)
Utgangspunktet for statistikken er alle personer som i perioden 2019 -2023 er registrert med minst en behandling eller kontakt i Norsk pasientregister (NPR) og eller Kommunalt pasient og brukerregister (KPR) med diagnosekoder innenfor demens. I Norge benyttes to kodeverk for diagnoser. ICPC-2 benyttes i allmennlegetjenesten, og ICD-10 i spesialisthelsetjenesten. Det vil si at de fleste diagnosekodene i KPR er ICPC-2. Det finnes også registrering av ICD-10 diagnosekoder i KPR, der diagnosekoder meldt fra spesialisthelsetjenesten er en del av grunnlaget for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. I NPR finnes bare ICD-10 diagnosekoder.
Definisjonen av personer med demens er antall unike personer registrert i Norsk pasientregister (NPR) og/eller Kommunalt pasient og brukerregister (KPR) i perioden 2019 – 2023, og som ikke er registrert som død før 2023 i hverken KPR eller NPR, med følgende diagnosekoder:
- P70 (ICPC-1 og 2) og F00-F03, G30, G310 og G318 (ICD-10) i KPR/HOM
- P70 (ICPC-1 og 2) og F00-F03, G30, G310 og G318 (ICD-10) i KPR/KUHR
- F00-F03, G30, G310 og G318 (ICD-10) i NPR
Definisjonene (pdf) er de samme som er benyttet for nevneren i de nasjonale kvalitetsindikatorene for demens som det er vist til ovenfor.
Gruppering av kommuner
Utgangspunktet for gruppering av kommuner er helsefellesskap. I tillegg vises statistikk for i KOSTRA kommunegrupper (ssb.no), og sentralitet (ssb.no). Begge de to siste grupperingen benyttes av Statistisk sentralbyrå og er gjenbrukt i denne statistikken.
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Øyvind Olav Schjøtt Christensen: Oyvind.Olav.Schjott.Christensen@helsedir.no.
Relevante lenker
Norsk pasientregister (NPR) - FHI
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) - FHI
Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI)
Gruppering av kommuner etter sentralitet hos - SSB