3. Henvisning

En metode for å sikre god vurdering av henvisningene er at vurderingen foretas av helsepersonell med nødvendig kompetanse. Kompetanse oppnår helsepersonell gjennom å tilegne seg teoretisk kunnskap gjennom opplæring, praktiske ferdigheter gjennom klinisk arbeid, samt holdninger og verdier i møte med pasienter. En annen metode er at smerteklinikker og -sentre har tverrfaglige inntaksteam hvor klinikere fra forskjellige profesjoner samarbeider om å vurdere henvisninger når det er behov for tverrfaglig drøfting. Med tverrfaglig inntaksteam menes at ulike helsepersonellgrupper vurderer henvisninger og samlet ivaretar biologiske, psykologiske og sosiale aspekter ved smertevurderingen. Helsepersonellet vurderer om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp og fastsetter frist for start av helsehjelp ved innvilget rett.

Smerteklinikker og -sentre vurderer henvisninger fra pasienter i sitt opptaksområde. I tillegg vurderer smertesentre henviste pasienter fra smerteklinikker i samme helseregion.

Pasientgrupper som vanligvis tilbys helsehjelp i andre deler av helsetjenesten

• Dette er pasienter som får nødvendig helsehjelp hos fastlegen eller andre deler av kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det vil gjelde de fleste pasienter med akutte, subakutte eller langvarige smerter som ikke krever spesialisert utredning og/eller behandling.
• Det kan også være pasienter som får nødvendig helsehjelp i andre deler av spesialisthelsetjenesten. Det vil gjelde pasienter med akutte, subakutte og langvarige smertetilstander relatert til organ- eller sykdomsspesifikke diagnoser som henvises til sykdomsspesifikke spesialister/avdelinger. Flere nasjonale prioriteringsveiledere har anbefalinger om helsehjelp til pasienter med smerte som del av en annen tilgrunnleggende sykdom.

Pasientgrupper som vanligvis tilbys helsehjelp ved smerteklinikkene

• Prioriteringsveileder for smertetilstander beskriver hvilke pasienter med smerter som anbefales rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Hver henvisning vurderes individuelt, som kan føre til at rettighetsstatus og/eller frist avviker fra anbefalingene. En individuell vurdering kan tilsi at pasienter med andre tilstander enn de som er nevnt i veilederen innvilges rett til nødvendig helsehjelp.
• Pasienter med smerter som ikke får tilfredsstillende helsehjelp i andre deler av helsetjenesten ivaretas av smerteklinikker/-sentre. Det betyr at smerteklinikker/-sentre fungerer som et sikkerhetsnett for pasienter med smerter. Det betyr ikke at pasienter prøver ut annen relevant helsetjeneste før de kommer til smerteklinikk/-senter. Tvert imot vil en del pasienter ha nytte av å bli henvist tidlig i tilfeller der det er behov for spesialisert kompetanse som finnes ved smerteklinikk/-senter.

Sykehuset har systemer som sikrer at henviser kan komme i kontakt med smerteklinikk/-senter ved behov. Eksempler på slike tilfeller er dersom det er behov for å drøfte om pasienten henvises til smerteklinikk/-senter eller tilbys annen helsehjelp. Det konfereres også dersom det er tvil om hvilken smerteklinikk/hvilket smertesenter pasienten skal henvises til.

Tilbakemelding til henviser

God kommunikasjon kan sikres ved at smerteklinikker og -sentre sender en tilbakemelding til henvisende instans, med kopi til pasienten og pasientens fastlege (dersom henvisningen er sendt fra noen andre enn fastlegen). Tilbakemeldingen formidler en beslutning om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og ved innvilget rett også frist for igangsetting av helsehjelpen.

• Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp informeres om hvilken helsehjelp pasienten tilbys, når og hvor.
• Pasienter med avslag på rett til nødvendig helsehjelp gis en faglig begrunnelse for beslutningen. Spesialisthelsetjenesten vurderer også om veiledning av kommunal helse- og omsorgstjeneste vil bidra til å ivareta pasienten.

Tilstrekkelig innhold i henvisningene

Henvisningene har tilstrekkelig innhold til at spesialisthelsetjenesten kan vurdere

• om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp
• hastegrad

Anbefalt innhold i henvisningene er

• pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
• beskrivelse av pasientens smertetilstand, det vil si karakter, lokalisasjon, og varighet
• opplysninger om fysisk funksjonsevne
• komorbiditet i form av somatisk og psykisk sykdom samt søvnforstyrrelser
• psykososial situasjon inkludert beskrivelse av familie, sosialt nettverk, arbeidsevne og oppfølging fra NAV
• legemidler inkludert legemiddeloversikt og tidligere legemiddelbruk
• om det foreligger rus- eller legemiddelavhengighet
• alkohol- og rusmiddelbruk
• resultat av relevante kliniske og supplerende undersøkelser
• tidligere relevante utredninger med dokumentasjon av disse
• tidligere relevante behandlinger og effekter av disse
• pågående behandlinger og effekter av disse
• forventninger til helsehjelpen fra pasient og henviser
• pasientens motivasjon for tverrfaglig vurdering
• hva henviser/pasient ønsker å få hjelp til (for eksempel råd, behandling eller HELFO søknad)
• behov for tolk i tilfeller der det er aktuelt

Opplysningene tar utgangspunkt i at langvarig smerte ofte skyldes et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale forhold (biopsykososial modell).

Anbefalinger om hvilke opplysninger som bør inngå i en henvisning er beskrevet i nasjonal henvisningsveileder.