1. Bakgrunn, metode og prosess

Bakgrunn

Langvarig smerte er et utbredt helseproblem som rammer rundt 30 % av den voksne befolkningen i Norge. Tilstanden er hyppigst hos kvinner, og forekomsten ser ut til å øke over tid. l tillegg kommer pasienter med akutte og subakutte smertetilstander som følge av skader, kirurgi eller andre forhold. Smerte er plagsomt for pasienten og fører ofte til nedsatt funksjon og livskvalitet. Smerte kan også ha innvirkning på pasientens sosiale relasjoner og pårørende. For samfunnet er langvarige smerter en hyppig årsak til sykmelding og uføretrygd.

De fleste pasienter med smerter får nødvendig helsehjelp i kommunal helse- og omsorgstjeneste eller andre deler av spesialisthelsetjenesten enn smerteklinikker og -sentre. Utvalgte pasienter med smerter får helsehjelp ved landets smerteklinikker og -sentre. Organiseringen av helsehjelpen til pasienter med smerter har endret seg i Norge over tid. Nå har hver helseregion ett smertesenter, i tillegg har de fleste helseregioner smerteklinikker. Det er ingen fastsatte norske kriterier for hva som regnes som en smerteklinikk eller et smertesenter. Internasjonalt finnes det kriterier som vanskelig lar seg overføre til norske forhold. Alle smerteklinikker og -sentre tilbyr helsehjelp til pasienter med langvarige smerter. Pasienter med akutte eller subakutte smerter får ved noen sykehus helsehjelp ved smerteklinikker og -sentre, mens de ved andre sykehus har funnet andre løsninger som for eksempel akutt smerteteam.

Tilbudet om helsehjelp til pasienter med smerter i Norge har vært mangelfullt, og det har vært lang ventetid som vist i oversikt over tverrfaglige smerteklinikker (helsenorge.no). I stortingsmelding 24 (2019–2020) om lindrende behandling og omsorg (regjeringen.no) har regjeringen mål om bedre smertebehandling til alle som trenger det, uavhengig av alder, diagnose, funksjonsnivå og bosted.

Utfordringene knyttet til å yte helsehjelp til pasienter med smerter var bakgrunnen for at Helsedirektoratet i 2015 publiserte "Veileder for organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker". Siden veilederen ble publisert er det fortsatt lang ventetid på helsehjelp for pasienter med smerter, og vansker med å rekruttere helsepersonell til smerteklinikker og -sentre.

Pasienter med smerter har ofte flere utfordringer hvor fysiske, psykiske og sosiale faktorer samspiller. Dette medfører at pasientene har sammensatte problemer som ikke er enkle å løse av enkeltbehandlere. Den reviderte veilederen omtaler særskilt tverrfaglig samarbeid omkring helsehjelpen til pasientene. Tverrfaglig samarbeid innebærer at ulike helsepersonellgrupper vurderer pasientene sammen. Sammenliknet med tidligere veileder, er det lagt økt vekt på ikke-medikamentell helsehjelp som for eksempel fysioterapi og psykologisk hjelp. Veilederen viser også til andre tiltak som for eksempel egenomsorg og mestring.

Formål med anbefalingene

Formålet med veilederen er å tilrettelegge for forsvarlig helsehjelp til pasienter med smerter. Systematisk samarbeid mellom smerteklinikker/-sentre og andre instanser anbefales for å sikre helhetlige og samordnede tjenester. Overordnede mål med veilederen er å hindre uønsket variasjon og sikre god kvalitet i tjenesten. I tillegg er det en målsetning å bidra til riktige prioriteringer samt å løse utfordringer knyttet til samhandling.

Prinsippene som angis gjelder for alle smerteklinikker og -sentre både på små, mellomstore og store sykehus, men det vil være behov for lokale tilpasninger. Pasientgrunnlag og funksjonsfordeling vil variere mellom sykehus, og vil kunne påvirke helsehjelpen som smerteklinikker og -sentre gir.

Målgrupper

Anbefalingene er hovedsakelig laget for ledere og helsepersonell tilknyttet smerteklinikker og -sentre. Andre målgrupper er helsepersonell ansatt i andre tjenester som yter helsehjelp til pasienter med smerter, som for eksempel sykehusleger, fastleger, psykologer, fysioterapeuter og sykepleiere. Veilederen kan også være til hjelp for studenter i helsefagutdanningene, pasienter og pårørende.

Omfang og avgrensning

Veilederen gjelder smerteklinikker og -sentre i spesialisthelsetjenesten.

Detaljerte anbefalinger om utredning og behandling av pasienter med smerter ligger utenfor mandatet til veilederen, som ikke er en faglig retningslinje. Veilederen gjelder smerteklinikker og -sentre, og ikke øvrig helsetjeneste som yter helsehjelp til pasienter med smerter.

Veilederen omhandler voksne pasienter over 18 år. Veilederen gjelder ikke for barn (0-18 år) som etter bestemte vilkår beskrevet i prioriteringsveileder for barnesykdommer får helsehjelp ved barneklinikkene.

Grad av normering

Grad av normering i Helsedirektoratets anbefalinger er beskrevet i veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer.

• Når Helsedirektoratet skriver «skal» er enten innholdet regulert i lov eller forskrift eller anbefalingen/rådet så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
• Når det står «bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/et råd som vil gjelde de aller fleste situasjoner.
• Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/et råd der ulike valg kan være riktige.

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonale faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).

Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6 g (lovdata.no).

Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.

Arbeidet med revisjonen ble startet i 2018 og ble satt på pause i perioden 2020-2022, blant annet på grunn av covid-19 pandemien.

Prosjektgruppe

Prosjektet har hatt metodestøtte, juridisk støtte samt støtte til digital utforming fra henholdsvis avdeling normering, avdeling for helserett, og seksjon innholdsutvikling i Helsedirektoratet.

Arbeidsgruppe