15. Skal friskliv, lavterskeltilbud, fysioterapi, ergoterapi og psykisk helsetjeneste rapporteres?

Frisklivssentralene (FLS) er en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Personer som ønsker å benytte seg av dette tilbudet kan selv ta kontakt. Det kreves ikke vedtak eller henvisning, men tilbudet kan inngå i oppfølgingen til enkeltpersoner. Dette er tilbud som ikke skal rapporteres direkte fra frisklivssentralen til KPR Helse- og omsorg. 

Utdyping:

Frisklivssentralens tilbud er ikke vedtaksbaserte og frisklivssentralen kan ikke tildele noen brukere vedtaksbaserte kommunale tjenester.

Tildelingskontoret og øvrige tjenester og tilbud (herunder frisklivssentralen og annet som ikke krever vedtak) bør samhandle tett. Noen av deltakere ved frisklivssentralene kan være mottakere av vedtaksbaserte helse- og omsorgstjenester, som f. eks praktisk bistand og opplæring, helsetjenester til hjemmeboende, dagaktivitetstilbud osv., dvs. tjenester som skal rapporteres til registeret. Da har deltakerne fått kartlagt sitt behov for tjenester og tilbud av en saksbehandler.  Frisklivssentralens tilbud og andre tilbud som ikke krever vedtak, kan likevel inngå som en del av et samlet tilbud. 

Tiltakene/aktiviteten som foregår på frisklivsentralen er helsefremmende, forebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak. « Frisklivssentralens tilbud er en del av de kommunale lærings- og mestringstilbudene og rehabiliteringstjenesten. Kommunen skal legge til rette for at frisklivsentralen har relevante og effektive verktøy for dokumentasjon, journalføring, rapportering og meldingsutveksling. Frisklivsentralen skal sikre nødvendig dokumentasjon av aktiviteter og resultater og bør ha fortløpende dialog med og rapportering til kommunens ledelse». (Veileder for kommunale frisklivssentraler kap. 5.9).

Alt personell som jobber på en frisklivssentral anses som helsepersonell. De er omfattet av helsepersonelloven, og har dermed journalføringsplikt.

Tilbud som den enkelte får i Frisklivssentralen kan dokumenteres i kommunens elektroniske pasientjournal, uten kopling mot opplysninger som har krav til innrapportering til registeret.

Det fremkommer av «Veileder for kommunale frisklivssentraler» at: «Registrering og evaluering er avgjørende for kvalitetssikring og videre utvikling av tilbudet ved frisklivssentralen. Dokumentasjonsarbeid synliggjør hvem som benytter tilbudet og er viktig for å vurdere effekt av tiltak på kort og lang sikt». Anbefalte kvalitetsindikatorer for dokumentasjon av drift og tilbud fremkommer i kap. 5.10.

Kommunenes frisklivtilbud rapporteres til KOSTRA og hvert 3.år er det en utvidet rapportering.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er under utvikling, og det er foreløpig ikke vurdert om eller hvilke opplysninger som da eventuelt skal rapporteres direkte fra Friskliv til KPR.

Det er ikke de ulike yrkesgruppenes innsats som rapporteres, men tjenester som ytes til enkeltindividet.

I saksbehandlingen er dette relevante spørsmål:

• Hva er formålet med tjenesten som ytes?
• Er det helsehjelp?
• Behandling?
• Praktisk bistand opplæring?
• Praktisk bistand?

Defineres tjenesten som behandling/utredning, skal tjenesten rapporteres som helsetjeneste i hjemmet.

Tjenestene i registeret er inndelt etter tjenestene som er beskrevet i Helse- og omsorgstjenesteloven. HOL § 3-2 er ikke bygget opp med skarpe grenser mellom de ulike tjenestetypene. Snarere tvert i mot. En rekke kommunale helse- og omsorgstjenester faller på samme tid inn under flere ledd i samme bestemmelse. En og samme tjenesteyter kan yte tjenester omfattet av flere ledd i samme bestemmelse i lovverket til en og samme bruker.

Et eksempel: tjenester ytt av en sykepleier/vernepleier/psykisk helsearbeider/fysioterapeut/ergoterapeut mfl. vil kunne yte tjenester etter:

bokstav 6 nr. a «helsetjenester i hjemmet»

og samtidig

b praktisk bistand,

nr. 5 medisinsk habilitering og rehabilitering eller

nr 4 behandling.

Dette fremkommer også i forarbeidene. Det kommer også frem at tjenestene skal være profesjonsnøytrale.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 er ikke er uttømmende med hensyn til hvilke tjenester kommunen er forpliktet til å yte.

Ja - dersom det mottas tjenester som er listet opp under.

I forarbeidene til Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) presiseres det at nummeropplistingene i § 3-2 helse- og omsorgstjenester gjelder for tjenester som ytes til alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Det presiseres også at nummeropplistingen er profesjonsnøytral.

Følgende tjenestene utledet fra HOL § 3-2 skal rapporteres:

• Personlig assistanse herunder praktisk bistand og opplæring og brukerstyrt personlig assistanse
• Dagaktivitetstilbud (det vil si kommunale dagsentra med ulike aktiviteter, uavhengig av målgruppe)
• Avlastning – utenfor institusjon
• Avlastning – i institusjon
• Støttekontakt
• Matombringing
• Bolig som kommunen disponerer til helse og omsorgsformål
• Helsetjenester til hjemmeboende
• Sosial og psykososial rehabilitering/habilitering.
• Innleggelse til døgnopphold – spesialisthelsetjenesten (herunder DPS og psykiatrisk sykehusavdeling)
• Om det er utarbeidet individuell plan
• Oppnevnt koordinator

Kommunens helse- og omsorgspersonell vil normalt yte tjenester omfattet av flere av bestemmelsens nummeralternativer, enten alene eller i samarbeid med annet personell. Kommunene har forskjellig praksis for hvordan tilbudene til ulike grupper av tjenestemottakere er organisert og hva tjenestene kalles. Tjenestemottakernes rettigheter og det faglige innholdet i tjenestene skal ivaretas og kravet til god saksbehandling skal være i henhold til regelverket.

Det er personens ressurser og funksjonsnivå som skal danne grunnlag for hvilke tjenester og tiltak som er nødvendig. Hva mestrer personen? Hvilke behov for assistanse/helsehjelp har personen? Psykiske lidelser kan med andre ord gi utslag i funksjonstap på områder som er viktig å kartlegge for å vurdere behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det kan for eksempel være utfordringer med:

• å delta i samfunnslivet
• å ta vare på egen helse, håndtere egen sykdom og medisiner eller ta kontakt med behandlingsapparatet
• alminnelig husarbeid som å gjøre rent, vaske klær, kaste søppel og så videre
• å lage seg mat
• å ta eller opprettholde kontakt med familien
• personlig hygiene
• å ta beslutninger i dagliglivet
• å styre atferd
• kognitiv svikt
• sosial deltakelse

Psykologtjenester

Der psykolog yter tjenester som en kommunal tjeneste som en del av et team for psykisk helsetjeneste skal det rapporteres.

Rapporteres psykologtjenesten til KUHR skal den ikke rapporteres her. (KUHR er kontroll og utbetaling av helserefusjoner, et system som håndterer refusjonskrav fra behandlere og helseinstitusjoner til staten (HELFO))

Det har kommet spørsmål fra kommuner om hvordan såkalte «lavterskel» tilbud skal forståes og hvor og hvordan disse tjenestene/tilbudene skal rapporteres til registeret og til KOSTRA.

I veileder Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (IS-2076) «Sammen om mestring» skisseres det ulike pasientforløp som har utløst spørsmål om krav til vedtak og rapportering. Krav til rapportering kan ikke knyttes til ulike pasientforløp eller ulike tilbud. Spørsmål om vedtak og innrapportering må derfor avgjøres ut fra den enkeltes pasient/brukers individuelle behov for oppfølging/tiltak/tjenester uavhengig av kommunens organisering av tjenestene.

Det vil si at, uavhengig av forløp og type tilbud (lavterskel) skal retningslinjer, rundskriv og veileder følges.

Kommunene har ansvar for kvalitet, innhold og forsvarlighet i tjenestene. Hvordan tjenestene er organisert skal ikke ha noen betydning for krav til dokumentasjon og rapportering.

Gjeldende retningslinjer og veiledere - krav til dokumentasjon og rapportering:

• «Lavterskeltilbud» er ikke definert i helse- og omsorgstjenesteloven. Det er en måte å innrette ulike tjenester på med ulike formål.
• Rundskriv I-4/2017 «Om helse- og omsorgstjenestelovgivningens anvendelse ved «lavterskeltilbud»- særlig om krav til dokumentasjon og diagnostisering.»
  • Her avklares at helsepersonellets dokumentasjonsplikt – og at journalføring også kan gjelde i «lavterskeltilbud».
  • Dokumentasjonsplikten etter helsepersonellovens § 3 tredje ledd gjelder dersom tilbudet anses som helsehjelp uavhengig av type virksomhet. Her fremgår det av bestemmelsen at enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål er helsehjelp dersom handlingen utføres av helsepersonell og underlagt reglene i helsepersonelloven. (s. 2 avsnitt 4)
• Hvilke tjenester som skal ha enkeltvedtak er nærmere beskrevet i: Veileder for saksbehandling (IS-2442) (.pdf).
• Tjenester som skal rapporteres til registeret følger av helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 første ledd nr. 4, nr. 5 og nr. 6 og § 3-6 og § 3-8. Tjenestene skal rapporteres uavhengig av alder, diagnose og hvor søker/tjenestemottaker oppholder seg - eller hvilken yrkesgruppe som utøver tjenesten.

• Stikkord for om tjenesten skal rapporteres til KPR:

  • Er tjenesten et knapphetsgode? 
  • Er det elementer av prioritering?
  • Planlegges det behandling utover 2 uker – planmessig?

Er svaret ja på ett eller flere av spørsmålene så skal det rapporteres.

• Hvilke KOSTRA funksjoner de ulike tilbudene hører inn under må sees i forhold til gjeldende KOSTRA veileder. Behov for evt. endringer tas i KOSTRA arbeidsgrupper. Per i dag rapporteres aktivitetsdata om frisklivsentraler til KOSTRA – hvorvidt andre lavterskeltilbud skal rapporteres til KOSTRA vil bli vurdert i arbeidsgruppene fortløpende.