1.1 Prinsipper for prioritering
Å prioritere er å ta bevisste valg om hva som skal gjøres først og hva som må vente, om hvem som skal få og hvem som skal få mindre eller hvem som ikke skal få. Prioriteringsvalg i helsesektoren er vanskelige fordi de har implikasjoner som er viktige for liv og helse, de er gode for noen og ikke så gode for andre. Prioriteringene må derfor være i samsvar med verdiene som gjelder i norsk helsetjeneste.
Verdiene som gjelder for helsetjenesten bygger på anbefalingene fra det såkalte Lønning-II-utvalget [1]. Dette utvalget konkluderte med at det er tre forhold som alle er relevante i prioriteringssammenheng: Tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og et rimelig forhold mellom tiltakets kostnader og tiltakets effekt. Stortinget sluttet seg senere til disse anbefalingene, og i 1999 ble de tatt inn i lov om pasientrettigheter og i 2000 i prioriteringsforskriften.
De prinsippene som ble lagt til grunn av Lønning II -utvalget er videreført og videreutviklet i Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering (prioriteringsmeldingen) som ble lagt fram i juni 2016. I tillegg er viktige bidrag fra både Norheimutvalget [2] og Magnussengruppen [3] innarbeidet.
Prioriteringsmeldingen slår fast hvilke prinsipper som skal gjelde for prioritering i hele helsetjenesten og verdigrunnlaget – likhet og rettferdighet - som disse prinsippene bygger på. Sammen med de tre prioriteringskriteriene: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet – presenterte meldingen et sett av prinsipper som i sum utgjør prinsipper for prioritering som skal gjelde for spesialisthelsetjenesten, jf. punkt 1.5 i Meld. St. 34. Det blir presisert at kriteriene må vurderes samlet. Jo mer alvorlig en tilstand er og jo større nytte et tiltak har, desto høyere ressursbruk kan aksepteres. Gjennom behandlingen av meldingen har Stortinget gitt tilslutning til at tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier - nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Prioriteringskriteriene er videreutviklet i Meld. St. 38 (2020–2021). Her inkluderes blant annet "mestring" i kriteriene.
Det skal legges fram en ny prioriteringsmelding i løpet av 2024. For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag til den nye prioriteringsmeldingen, har tre ekspertgrupper avlevert rapporter om henholdsvis 1. Prioritering og åpenhet, 2. Prioritering og tilgang og 3. Prioritering og perspektiv.
1.2 Pasientforløp og prioritering
I denne veilederen forklares hvordan pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften skal brukes i praksis. Kapitlene følger henvisningsforløpet fra henvisning mottas i spesialisthelsetjenesten og til helsehjelpen starter. Se nærmere i kapittel 12 Om prioriteringsveilederen.
1.3 Rett til nødvendig helsehjelp, prioritering og fristfastsettelse
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre ledd gir alle pasienter som etter en konkret helsefaglig vurdering har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Det er to vilkår som må være oppfylt for at en pasient skal få rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten: Vilkåret om at pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og vilkåret om at den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten. Vilkårene står i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre ledd og prioriteringsforskriften § 1. Se mer om vilkårene i kapittel 4 Når henvisninger vurderes.
Det er en helsefaglig vurdering av behov i tillegg til en ressurs/nytte-vurdering, som avgjør om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten eller ikke. En helsefaglig vurdering av behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, vil inneholde en avveining av ulike hensyn, herunder om spesialisthelsetjenestens kompetanse er nødvendig for å behandle tilstanden.
I prioriteringsforskriften § 2 er det gitt nærmere kriterier for prioritering av pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Kriteriene skal brukes når det skal settes frist for når helsehjelpen senest skal starte for rettighetspasienter. I prioriteringen mellom pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal helsepersonell legge vekt på den forventede nytten av helsehjelpen, tilstandens alvorlighet og hvor mye ressurser helsehjelpen legger beslag på. Se mer om dette i kapittel 5 Fastsettelse av frist for start helsehjelp.
[2] NOU 2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten