10. Søvnsykdommer (§§ 23–24)

Påtrengende søvnighet og ukontrollerbar søvn medfører betydelig økt trafikksikkerhetsrisiko og er uforenlig med føring av motorvogn.

Definisjoner

• Med påtrengende søvnighet menes her en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne under føring av motorvogn.
• Med tilfredsstillende symptomkontroll menes at pasienten har god kontroll over sykdommen og ikke opplever påtrengende søvnighet på dagtid.
• Med ukontrollerbar søvn menes at pasienten sovner uten at vedkommende er i stand til å forhindre at det skjer.

Legens vurdering skal først og fremst avdekke om påtrengende søvnighet på dagtid eller ukontrollerbar søvn hos søker kan opptre under kjøring. Slik kartlegging av søvnighet vil være basert på anamnese og opplysninger f.eks. om kjøreuhell forårsaket av søvnighet eller gjentatte episoder med tendens til å sovne under kjøring. Apné-hypopnéindeks (AHI) over 15 vil i mange tilfelle gi påtrengende søvnighet på dagtid. Da gjelder egne bestemmelser.

Det presiseres at moderat og alvorlig obstruktivt søvnapné-syndrom (OSAS) foreligger når apné-hypopnéindeks er over 15 og det foreligger søvnighet. Dette må ikke forveksles med diagnosen obstruktiv søvnapné (OSA) som kan stilles uten vurdering av søvnighet ved AHI >15. Dette er nærmere omtalt under moderat og alvorlig obstruktivt søvnapnésyndrom.

Rapporten fra «The Obstructive Sleep Apnoea Working Group» i 2013 (nedsatt av EU), beskriver ESS-skår på 15 eller høyere som alvorlig søvnighet. En høy ESS-skår må vurderes sammen med anamnestiske opplysninger for å avklare om føring av motorvogn innebærer en trafikksikkerhetsrisiko.

Førerkortinnehaver har plikt til å gi legen så fullstendige opplysninger som mulig om sin helsetilstand, jf. vedlegg 1 § 6. Han eller hun har også plikt til å avstå fra kjøring og oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted, dersom det er grunn til å tvile på om kjøring kan skje på en trafikksikker måte, jf. § 2.

Påtrengende søvnighet på dagtid kan gi svekket bevissthet under kjøring og utgjør da en trafikksikkerhetsrisiko.  Pasienten må informeres om at han eller hun ikke har førerett ("muntlig kjøreforbud") så lenge helsekravet ikke er oppfylt, og ikke bør kjøre før a) tilstanden er utredet og b) legen vurderer at pasienten har tilfredsstillende symptomkontroll.

Dersom en fører blir involvert i kjøreuhell der søvnighet er medvirkende årsak, bør føreren henvises til avdeling i spesialisthelsetjenesten med kompetanse på behandling og oppfølging av slike tilstander. Det samme gjelder dersom pasienten selv rapporterer om ukontrollerbar søvn eller påtrengende søvnighet under kjøring.

Apné-/hypopnéindeks (AHI) er antall pustestopp eller nesten pustestopp per time. Dette er den viktigste indikator ved moderat og alvorlig obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) sammen med symptomer.

• AHI mellom 15 og 29 sammen med symptomer defineres som moderat OSAS
• AHI over 30 sammen med symptomer er i definert som alvorlig OSAS

AHI over 15 gir ikke alltid påtrengende søvnighet på dagtid. Det er viktig at fastlegen avklarer om pasienten har en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne under kjøring, før tiltak eller henvisning gjøres. Det presiseres at moderat og alvorlig obstruktivt søvnapné-syndrom (OSAS) foreligger når apné-hypopnéindeks er over 15 og det foreligger søvnighet. Dette må ikke forveksles med diagnosen obstruktiv søvnapné (OSA) som kan stilles uten vurdering av søvnighet ved AHI >15.

Dersom pasienten har symptomer på søvnapné og opplever påtrengende søvnighet på dagtid, må dette utredes i spesialisthelsetjenesten for å fastslå om apné-/hypopnéindeks er over 15. Spesialisthelsetjenesten må vurdere om det er behov for tekniske hjelpemidler eller operative inngrep.

• Hvis apné-/hypopnéindeks (AHI) er over 15 og det er ikke foreligger påtrengende søvnighet er helsekravene oppfylt. I slike tilfeller kreves det ingen regelmessig attestasjon for å føre motorvogn i noen av førerkortklassene.
• Hvis apné-/hypopnéindeks (AHI) er over 15 og det er påtrengende søvnighet på dagtid, er helsekravene ikke oppfylt før relevant spesialist attesterer at det er oppnådd tilfredsstillende symptomkontroll og at søker følger legens råd og anbefalinger.
• Med påtrengende søvnighet menes her en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne under føring av motorvogn.
• Med "tilfredsstillende symptomkontroll" menes at pasienten har god kontroll over sykdommen og ikke opplever påtrengende søvnighet på dagtid. Det må vurderes blant annet ut fra ESS-skår eller anamnese. En høy ESS skår (over 15) må følges opp og vurderes sammen med andre opplysninger.
• Dersom tilfredsstillende symptomkontroll oppnås uten operative inngrep, men ved bruk av CPAP eller andre tekniske hjelpemidler, kan slik attest gis av fastlege som er spesialist i allmennmedisin. Ved behov for CPAP og/eller apnéskinne skal dette brukes regelmessig. Egenrapportering av bruk er tilstrekkelig. Andre tiltak kan f.eks. være posisjonstiltak. Ved behov for operative inngrep må relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten attestere på at helsekravene i vedlegg 1 § 24 er oppfylt.
• Relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten kan være øre-nese-halslege, lungelege, nevrolog eller indremedisiner med nødvendig kompetanse på obstruktivt søvnapnésyndrom.

Dersom en fører med obstruktivt søvnapnésyndrom har vært involvert i et trafikkuhell, bør tilstanden utredes før kjøringen gjenopptas hvis påtrengende søvnighet fremstår som mulig årsak til hendelsen.

Førerkortgruppe 1

Helsekravet er oppfylt dersom behandlende spesialist vurderer at det er tilfredsstillende symptomkontroll, og at helsetilstanden ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Behandling av narkolepsi (med og uten katapleksi) skal startes opp hos relevant spesialist og følges opp inntil tilfredsstillende effekt er oppnådd.