17. Svekket førlighet (§ 41)

• Med «førlighetssvekkelse» menes en nedsatt kraft, sensibilitet, tempo eller koordinasjon som kan påvirke evnen til å kjøre trafikksikkert. «Redusert koordinasjonsevne eller redusert kraft eller sensibilitet i arm eller ben, herunder nedsatt gripeevne» må altså forstås som svekkelser som kan påvirke evnen til å kjøre trafikksikkert. For å fylle førlighetskravet må personen ha normal anatomi med to armer, to bein og tilstrekkelig antall fingrer for gripeevne på begge hender. Førlighetssvekkelsen måles mot en person uten noen form for svekkelser.
• Med «progressiv» førlighetssvekkelse menes svekkelse som kan progrediere/forverres eller antas å progrediere/forverres slik at den kan påvirke evnen til å kjøre trafikksikkert. 
• Med «stabil» førlighetssvekkelse menes varig svekkelse som ikke vil progrediere/forverres, inkludert amputasjon av arm eller fot, eller fingrer som gjør at gripeevnen ikke er normal.
• Med «ortopedisk protese» menes en protese eller ortose o.l. som avhjelper tilstanden slik at personen kan kjøre trafikksikkert.
• Med «førertilpasset kjøretøy» menes her tilleggsutstyr i kjøretøyet for fører.

Legen må vurdere blant annet kraft, koordinasjon og bevegelsesmønster. Ved enkelte tilstander kan kraften være tilfredsstillende. Likevel vil et bevegelsesmønster preget av langsomme bevegelser og eventuell redusert koordinasjon innebære en risiko i trafikken. Innskrenket førlighet må ses i sammenheng med øvrig helsetilstand og andre relevante helsekrav, f.eks. nevrologiske sykdommer, kognitiv svikt og syn.

Dersom personen ikke har normal anatomi, skal det vurderes av sensor hos Statens vegvesen gjennom en kjørevurdering om vedkommende kan kjøre trafikksikkert også uten førertilpasninger (tilleggsutstyr) i kjøretøyet. Dette vil eksempelvis gjelde ved amputasjoner.

Den samlede kliniske vurderingen er avgjørende for legens vurdering ved førlighetssvekkelser. I denne vurderingen kan det være aktuelt å involvere fysioterapeut eller ergoterapeut. Personer med ulike førlighetssvekkelser vil oftest ha oppfølging av spesialist(er). Spesialisten(e) bør i sine vurderinger også inkludere en vurdering av kjøreevne og en prognose for sykdomsutviklingen. For førerkortgruppe 2 og 3 skal legens vurdering ta hensyn til de ytterligere risikoene forbundet med disse førerkortgruppene. Der helsekravet ikke er oppfylt og dette antas å vedvare utover seks måneder, utløses meldeplikten til statsforvalteren (DOC).

Relevant spesialist kan være spesialist i nevrologi, fysikalsk medisin eller indremedisin. Ved nevrologiske tilstander som progredierer, samt MS, skal nevrolog vurdere om det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne for at helsekravet er oppfylt.

Progressive førlighetssvekkelser (Veiledning til § 41 annet ledd)

Med «progressiv» førlighetssvekkelse menes svekkelse som kan progrediere/forverres eller antas å progrediere/forverres slik at den kan påvirke evnen til å kjøre trafikksikkert.

• Ved rask progresjon vil helsekravet ofte ikke være oppfylt, men det må likevel gjøres en individuell vurdering.
• Ved langsom progresjon og der førligheten er tilstrekkelig til trafikksikker kjøring, eventuelt med bruk av protese eller ortose, kan helseattest gis med varighet inntil ett år. Eventuell lengre varighet kan gis etter vurdering fra relevant spesialist. Anbefalt varighet skal tilpasses forventet progresjon av tilstanden. Det er ikke nødvendig med dispensasjon fra statsforvalter, hvis helsekravet er oppfylt uten førertilpasninger av kjøretøyet (tilleggsutstyr i kjøretøyet).. 
• Ved svingende progresjon bør relevant spesialist vurdere om helsekravet er oppfylt og med hvilken anbefalt varighet, og om det eventuelt ikke er oppfylt i perioder (f.eks. ved periodevise forverringer).

Ved utstedelse av helseattest ved progressiv førlighetssvekkelse hvor førlighetskravet likevel anses oppfylt på undersøkelsestidspunktet, må legen krysse «nei» på spørsmålet om fører mangler tilstrekkelig førlighet til trafikksikker kjøring, og «nei» på spørsmålet om tilstanden er stabil. Begrenset varighet angis i konklusjonen, så lenge førlighetskravet likevel anses for oppfylt. Der protese og/eller ortose er nødvendig for trafikksikker kjøring, skal dette krysses av som vilkår i konklusjonen.

Ved tvil om helsekravet er oppfylt ved progressiv førlighetssvekkelse kan kjørevurdering  gjennomføres, eventuelt med bruk av ortose/protese. Legen må da først anmode statsforvalteren om at det gjennomføres en kjørevurdering (DOC). Det er viktig at det gis opplysninger om førlighetsnedsettelsen og hvordan denne forventes å påvirke kjøringen. Resultatet av kjørevurderingen sendes fra Statens vegvesen til legen, og vil inngå i legens vurdering av om helsekravet er oppfylt.

Dersom førligheten ikke er tilstrekkelig uten førertilpasninger av kjøretøyet, herunder automatgir, må vedkommende inntil videre ha en dispensasjon fra statsforvalteren etter vedlegg 1 § 7 for å få førerett. Resultatet av kjørevurderingen sendes da til statsforvalteren. Statsforvalteren kan, basert på Statens vegvesens sakkyndige uttalelse, dispensere fra førlighetskravet kun for enkelte førerkortklasser, jf. førerkortforskriften vedlegg 1 § 6a annet ledd. Eventuelle vilkår i vedtaket som statsforvalteren fatter skal i så fall være i tråd med den sakkyndige uttalelsen til Statens vegvesen.

Stabile førlighetssvekkelser (Veiledning til § 41 tredje ledd)

Med «stabil» førlighetssvekkelse menes varig svekkelse som ikke vil progrediere/forverres. 

• For å fylle førlighetskravet må personen ha normal anatomi med to armer, to bein og tilstrekkelig antall fingrer for gripeevne på begge hender. Førlighetssvekkelsen måles mot en person uten noen form for svekkelser.
• Dersom tilstanden er stabil og førlighetskravet er oppfylt uten bruk av personlige hjelpemidler (protese, ortose e.l.), førertilpasninger (tilleggsutstyr i kjøretøyet) eller automatgir, er helsekravet oppfylt. Legen kan da utstede helseattest og krysse «nei» på spørsmålet om fører mangler tilstrekkelig førlighet til trafikksikker kjøring.
• Dersom legen er usikker om førlighetskravet er oppfylt uten bruk av personlige hjelpemidler (protese, ortose e.l.), førertilpasninger (tilleggsutstyr i kjøretøyet) eller automatgir, kan legen anmode om en kjørevurdering for å avklare førlighetskravet.
• Dersom tilstanden er stabil og førlighetskravet ikke er oppfylt, vurderer Statens vegvesen om det kan gis dispensasjon fra helsekravet, og om det skal settes vilkår om bruk av personlige hjelpemidler som protese/ortose og/eller førertilpasninger i kjøretøyet, inkludert automatgir. Legen utsteder helseattest som viser at øvrige helsekrav er oppfylt, og krysser av for vilkåret om at trafikkstasjonen (Statens vegvesen) vurderer om vedkommende kan få førerett. Legen må i tillegg sende melding til statsforvalteren (DOC) om at helsekravene ikke er oppfylt ved ny tilstand. Statens vegvesen kan ved stabil førlighetssvekkelse ikke utstede nytt førerkort med vilkår om bruk av personlige hjelpemidler, tilleggsutstyr eller annet, dersom tidligere førerett ikke er tilbakekalt. I tillegg må det eventuelt sendes legeerklæring til NAV med søknad om tilleggsutstyr eller ombygging av kjøretøy (nav.no).