Mål 1: Likeverdige og tilgjengelige behandlings- og oppfølgingstilbud
Helsedirektoratet er av den oppfatning at mangelen på likeverdige og tilgjengelige behandlingstilbud er den største barrieren for en helhetlig og planmessig utvikling av arbeidet rettet mot personer som utøver vold eller overgrep. Det vurderes som avgjørende at alle personer som trenger utredning og behandling på grunn av skadelig seksuell atferd (SSA), voldsutøvelse, eller seksuell overgrepsatferd, både i og utenfor nære relasjoner, får et likeverdig behandlingstilbud i Norge. Flere av de nevnte gruppene og voldsformene dekkes ikke av behandlingstilbud i Norge i dag (NKVTS, 2016).
Rapport fra NKVTS (2016) viser at få som har utøvd vold eller overgrep får et behandlingstilbud og at for få av behandlingstilbudene er spesialiserte mot de ulike formene for vold og overgrep. Behandlingstilbudet til unge og voksne som har utøvd alvorlig vold er mangelfullt og spesialiserte enheter er geografisk skjevfordelt. Eksisterende behandlingstilbud bør vurderes styrket.
Både psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og somatiske avdelinger og tjenester har en viktig rolle ved avdekking og oppfølging av vold og overgrep. Ulike former for vold og overgrep bør håndteres med ulik forståelse og ulike tiltak. I Norge er seksuell overgrepsproblematikk utviklet som eget fagområde for eksempel gjennom BASIS og SSA og "Det finnes hjelp". Personer som utøver vold eller overgrep er en heterogen gruppe og er i behov av ulike tilnærming både ved forebygging og behandling. Innenfor seksuelle overgrep er det også ulikheter mellom for eksempel kun å se overgrep på nett til å selv utøve overgrep fysisk (Child pornography offenders: A review, 2018). Samtidig vil de som gruppe ha en rekke felles behov.
I januar 2018 ble det vedtatt en endring i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten § 1 e, som ga kommunene ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Det er imidlertid ukjent hvordan kommunene har forstått lovendringen, hvilken kompetanse helsepersonell i kommunen har for å gjøre dette, samt hvordan dette utføres i praksis på utøverfeltet.
Den viktigste arenaen for avdekking og forebygging skjer i den kommunale helse- og omsorgtjenesten slik som helsestasjon, skolehelsetjenesten, habiliteringstjenesten, frisklivssentraler, rus/psykisk helsetjeneste, samt pleie og omsorg. Disse bør derfor også øke sin kompetanse i forebygging, avdekking og håndtering av vold og overgrep.
Fastlegens rolle er svært viktig i avdekking og forebygging av vold og overgrep og fastlegen bør derfor ha kompetanseheving og god tilgang til kunnskap om hvilke tilbud som finnes for personer som utøver vold og seksuelle overgrep. Fastlegers rolle er svært viktig for henvisning av en person til behandling i spesialisthelsetjenesten (Askeland et al., 2016, s. 77-78).
Det bør også prioriteres at generelle kommunale lavterskeltilbud innenfor helsestasjon, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og habiliteringstjenesten i større grad utvikles til å avdekke, forebygge og gi helsefremmende oppfølging til barn og unge som utøver eller står i fare for å utøve vold eller seksuelle overgrep. For å gjennomføre dette må tjenestene få tydelige føringer og kompetanse om ulike former for vold, kulturelle og kontekstuelle forhold, og kunnskap om hvor de kan henvise videre og innhente råd og veiledning.
Delmål
- Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør ha kompetanse på forebygging, avdekking og helsefremmende arbeid på utøvelse av vold og overgrep. Det betyr også at kommunene bør få kompetanse på ulike typer vold og overgrep, kulturelle og kontekstuelle forhold, samt kjønn- og seksualitetsmangfold i forebyggingsøyemed. Kommunen bør vurdere egnet behandling eller oppfølgingstilbud, eller om det er behov for henvisning til spesialist.
- Det bør undersøkes hvordan kommunene har håndtert lovendringen fra 2018. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten § 1 e.
- Spesialisthelsetjenesten bør ha kompetanse på utøvelse av ulike typer vold og overgrep også i kombinasjon med psykiske helseplager, rusproblematikk og habiliteringsbehov. Et forsvarlig behandlingstilbud må ta høyde for ulik etnisk bakgrunn, kjønn- og seksualitetsmangfold, kultur, utviklingshemming/kognitive vansker og kontekstuelle forhold.
- Gjennom tidlig innsats og tverretatlig samarbeid må kommunene og spesialisthelsetjenesten prioritere å bidra til forebygging av barn og unges utøvelse av vold og overgrep. Barn og unge som følges opp av konfliktrådene bør prioriteres.
- Vurdere etablering av likeverdig og tilgjengelig lavterskeltjeneste uten henvisning.
De mål og forventninger som ovenfor er satt til spesialisthelsetjenesten foreslås fulgt opp i Helse- og omsorgsdepartements årlige oppdragsdokument til de regionale helseforetakene (RHFene). RHFene bør bes om å utarbeide en plan for hvordan de kan utvikle et differensiert behandlingstilbud til personer som står i fare for eller utøver vold og begår overgrep. De bør også vurdere om det skal etableres egne enheter eller klinikker med spesialistkompetanse med regionalt ansvar for de særlige alvorlige voldsformene (Forarbeid til overordnet strategi for helhetlig og planmessig utvikling av arbeidet rettet mot voldsutøvere og overgripere, NKVTS 2021). Planen må også vise eventuelle økte kostnader som følge at det er behov for nye tiltak og økt kapasitet. Det må settes en frist for arbeidet.