Kommunikasjon mellom pasient og helsetjeneste
Ved hjelp av teknologi kan pasienten overføre helseinformasjon til kommunen, fastlegen og sykehuset. Helsetjenesten tar kontakt med pasienten ved tegn til forverring eller dersom målingene er utenfor normalverdien. Det gir medisinskfaglig støtte og veiledning utfra pasientens behov.
Det er identifisert fire ulike former for digital hjemmeoppfølging. Disse kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon med hverandre:
- Kommunikasjon mellom pasient og behandler
- video- og telefon (sanntid)
- meldinger (asynkron)
- Oppfølging basert på data fra pasienten
- Nettbasert behandlingsprogram
- Pasientopplæring
For pasientene kan digital hjemmeoppfølging bety:
- at jeg kan møte mine behandlere uten å reise til sykehus/legekontor - gjennom video, telefon eller meldinger
- at mine data brukes til å gjøre min behandling bedre
- at jeg kan gjennomføre hele eller deler av behandlingen digitalt
For helsepersonell kan digital hjemmeoppfølging bidra til:
- god oversikt og fanger opp forverringer
- at pasienter blir mer bevisst på egen sykdom og at dialogen i legekonsultasjonen er bedre
- bedre beslutningsstøtte med pasientrapporterte opplysninger og målinger
- bedre samhandling med kommunehelsetjeneste og sykehus, særlig når man kan ha felleskonsultasjon med spesialisthelsetjenesten
- egenbehandlingsplan er et godt verktøy for involvering og ansvarliggjøring av pasienten
Hentet fra Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport
Digital hjemmeoppfølging - film
Spredning av digital hjemmeoppfølging
Spredning av digital hjemmeoppfølging skal bidra til at kommuner, herunder fastleger, i samarbeid med helseforetak tar i bruk digital hjemmeoppfølging. Dette for å sikre et godt tjenestetilbud for kronisk syke og bedre ressursutnyttelse på tvers av tjenestenivåer og sektorer. Målgruppen er pasienter med betydelig behov for koordinering på tvers av sektorer eller forventet nytte knyttet til mestring, pasientopplevelse og ressursbruk. I utprøvingen har det hovedsakelig vært pasienter med KOLS, diabetes, hjertesvikt, psykiske lidelser og kreft. Ofte har det vært pasienter med flere diagnoser.
Digital hjemmeoppfølging skal bidra til helhetlige og sammenhengende tjenester. Videre skal det også bidra til økt mestring og selvstendighet for brukeren, tidlig oppdagelse av tegn til forverring, bedre helse, lavere ressursbruk for tjenestene og gjøre helse- og omsorgstjenestene bedre rustet til å møte de bærekreftutfordringene de står foran.
Stadig flere kommuner tar i bruk digital hjemmeoppfølging. Målet er at det skal være etablert tilbud om digital hjemmeoppfølging i alle 19 helsefellesskap innen utgangen av 2024. Spredning av digital hjemmeoppfølging tar utgangspunkt i nasjonale faglige råd for digital hjemmeoppfølging, som er basert på utprøvingen som ble gjennomført i 2018-2021.
Ønsker din kommune å komme i gang med DHO?
Det er i dag prosjekt for spredning av digital hjemmeoppfølging innenfor alle helsefellesskap. I tillegg er det etablert et kommunenettverk for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i regi av KS som skal bistå kommuner med å starte prosessen. Ta kontakt med representant i kommunenettverket (ks.no) og eventuelt regional prosjektleder for mer informasjon om hvordan man kan komme i gang med digital hjemmeoppfølging.
Rapporter
- Flytting av spesialisthelsetjenester hjem
- Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport utprøving 2018 - 2021
Normerende produkter
- Digital hjemmeoppfølging
- Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten