Kliniske læringsmål
Velg tema
- Alt Abdominalradiologi - Ferdigheter Abdominalradiologi - Teori Barneradiologi - Ferdigheter Barneradiologi - Teori Generell kompetanse og holdninger radiologi Hjerte og kar-radiologi - Ferdigheter Hjerte og kar-radiologi - Teori Mammaradiologi - Ferdigheter Modalitetslære radiologi inkludert strålehygiene og strålevern - Ferdigheter Modalitetslære radiologi inkludert strålehygiene og strålevern - Teori Mammaradiologi - Teori Muskelskjelett-radiologi - Ferdigheter Muskelskjelett-radiologi - Teori Nevroradiologi - Ferdigheter Nevroradiologi - Teori Onkologisk radiologi - Teori Onkologisk radiologi - Ferdigheter Thoraxradiologi - Ferdigheter Thoraxradiologi - Teori Traumeradiologi – Ferdigheter Traume-/akuttradiologi – Abdominal radiologi – Teori Traume-/akuttradiologi – Barneradiologi – Teori Traume-/akuttradiologi – Generell traumeradiologi – Teori Traume-/akuttradiologi – Muskel-skjelett radiologi – Teori Traume-/akuttradiologi – Nevroradiologi, øye- og ØNH radiologi – Teori Traume-/akuttradiologi – Thorax/Kar radiologi – Teori Traume-/akuttradiologi – Uroradiologi – Teori Urogenital radiologi - Ferdigheter Urogenital radiologi - Teori Øre-nese-hals og øye - Ferdigheter Øre-nese-hals og øye - Teori
3a. Under supervisjon kunne kommunisere radiologiske funn muntlig og skriftlig til kliniker med vekt på systematikk og hensyntaken til klinisk problemstilling, men samtidig ha i mente pasientenes innsynsrett i sin journal.
3b. Selvstendig kunne kommunisere radiologiske funn muntlig og skriftlig til kliniker med vekt på systematikk og hensyntaken til klinisk problemstilling, men samtidig ha i mente pasientenes innsynsrett i sin journal.
3a. Under supervisjon kunne gi anbefalinger om ytterligere bildediagnostiske undersøkelser avhengig av klinikk og tidligere funn.
3b. Selvstendig kunne gi anbefalinger om ytterligere bildediagnostiske undersøkelser avhengig av klinikk og tidligere funn.
3a. Under supervisjon kunne gi anbefalinger om radiologiske intervensjonsprosedyrer avhengig av klinikk og radiologiske funn.
3b. Selvstendig kunne gi anbefalinger om radiologiske intervensjonsprosedyrer avhengig av klinikk og radiologiske funn.
3a. Selvstendig kunne gi pasienten trygghet i undersøkelsessituasjonen og kommunisere eventuelle funn der det er naturlig i pasientnære diagnostiske situasjoner.
Eksempelvis ultralyd og intervensjon.
3a. Selvstendig kunne erkjenne sine faglige begrensninger og erkjenne når det er hensiktsmessig å søke hjelp fra en mer erfaren kollega.
3a. Selvstendig kunne rettferdiggjøre en bildediagnostisk undersøkelse avhengig av spørsmålstillingen og informasjon i henvisningen.
3a. Selvstendig kunne velge riktig modalitet og protokoll i henhold til spørsmålsstillingen.
3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk /-biologi innen konvensjonell / digital røntgendiagnostikk, inkludert gjennomlysningsteknikker og angiografi med subtraksjon.
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk.
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk.
3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT.
3a. Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT.
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT.
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT.
3a. Ha god kunnskap innen MR-fysikk og bildedanning.
3b. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR sikkerhet for pasient og personale.
3b. Ha god kunnskap om valg av MR sekvenser og spoler.
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR.
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner mot gjennomføring innen MR.
3a. Ha god kunnskap om bildedanning innen ultralyd, inkludert valg av prober.
3a. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd.
3b. Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd.
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder.
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd.
3a. Ha kunnskap i hemodynamikk for tolkning av dopplerkurver i arterier og vener med ultralyd.
3a. Ha god kunnskap om virkningsmekanismer for kontrastmidler innen radiologi.
3a. Ha god kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling.
3a. Ha god kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi.
3a. Ha god kunnskap om gjenkjennelse og behandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner.
3b. Kjenne til prinsipper for bildedanning og praktisk gjennomføring innen SPECT / PET CT.
3b. Kjenne til anvendelsesområder og mulige feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen SPECT / PET CT.
3a. Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk, herunder røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev.
3a. Ha god kunnskap om generelle prinsipper for strålevern.
3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot personale.
3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot pasienter.
3a. Ha god kunnskap om ALARA prinsippet generelt og strålevern hos barn spesielt.
3a. Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for pasientrådgiving knyttet til uhell med røntgenstråler.
3a. Selvstendig kunne utføre relevant medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon.
3a. Selvstendig kunne håndtere strålevern på røntgenlab.
3b. Selvstendig kunne håndtere strålevern på intervensjonsrøntgenlab.
3a . Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen og de hyppigste normale varianter i tarm, parenkymatøse organer, oment, mesenterium og peritoneum på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi.
3a. Ha god kunnskap om aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen.
3a. Ha god kunnskap om abdominale akutte tilstander ved relevante undersøkelser.
Eksempler på abdominale akutte tilstander kan være: perforasjoner, blødning inflammasjon, obstruksjon, iskemi og infarkter. Relevante undersøkelser kan være: oversiktsbilder, ultralyd og CT.
3a. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.
3b. Ha god kunnskap om klinisk presentasjon og forløp av vanlige og mer sjeldne sykdommer i abdomen og prinsippet for behandling av disse.
3b. Ha god kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.
3a. Ha kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg.
3b. Ha god kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg.
3a. Ha kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET.
3b. Ha god kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET.
3a. Ha kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner.
3b. Ha god kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner.
3a. Ha god kunnskap om etiologi og funn ved kroniske leversykdommer, inklusiv portal hypertensjon.
3a. Ha kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever.
3b. Ha god kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever.
3a. Ha kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene.
For eksempel fistler, arteriovenøse malformasjoner, arterielle- portale- og venøse obstruksjoner samt konsekvensene av disse tilstandene
3b. Ha god kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene.
For eksempel fistler, arteriovenøse malformasjoner, arterielle- portale- og venøse obstruksjoner.
3a. Ha kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner.
3b. Ha god kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner. Ha god kunnskap om prinsippene bak perfusjonsavbildning for sykdommer i abdomen.
3a. Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer.
3b. Ha god kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer.
3a. Ha kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen.
3b. Ha god kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen.
3a. Ha god kunnskap om og kunne forklare behovet for å ha protokoller for både CT og MR på bakgrunn av metodenes ulike diagnostiske egenskaper og begrensninger.
3a. Selvstendig kunne tolke oversikt abdomen.
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen tarmpassasje med per oral kontrast.
3a. Kunne utføre og tolke røntgen øsofagus under supervisjon.
3a. Ha kjennskap til røntgen ventrikkel og duodenum.
3a. Ha kjennskap til røntgen kolon.
3b. Ha kjennskap til røntgen tynntarm med sonde.
3b. Ha kjennskap til defecografi.
3b. Ha kjennskap til reservoarografi.
3a. Selvstendig kunne utføre ultralyd med basal doppler av abdominalorganene.
3b. Selvstendig kunne utføre ultralyd av abdominalorganenemed doppler og iv kontrast.
3b. Kunne utføre ultralydveiledet leverbiopsi med henblikk på parenkym og fokale lesjoner under supervisjon.
3a. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet ascitestapping.
3b. Kunne utføre ultralydveiledet abscessdrenasje i abdomen under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne protokollere og tolke CT av abdominalorganene.
I protokollere ligger å planlegge undersøkelsen og bestemme f.eks bruk av kontrast og ulike sekvenser.
3b. Ha kjennskap til CT-veiledet intervensjon i abdomen.
3a. Kunne tolke CT tynntarm under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne tolke CT tynntarm.
3a. Ha kjennskap til CT kolografi.
3b. Kunne tolke CT kolografi under supervisjon.
3a. Kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling.
3a. Kunne tolke MRCP under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne protokollere og tolke MRCP.
I protokollere ligger å planlegge undersøkelsen og bestemme f.eks bruk av kontrast og ulike sekvenser.
3a. Ha kjennskap til MR lever og MR pancreas.
3b. Kunne tolke MR lever og pancreas under supervisjon.
3b. Ha kjennskap til MR rectum.
3b. Ha kjennskap til MR ved perianalfistler.
3b. Kunne tolke MR tynntarm under supervisjon.
3b. Kunne tolke ERCP under supervisjon.
3b. Ha kjennskap til biopsi i abdomen utenom lever og nyrer.
3b. Ha kjennskap til percutan cholangiografi, galleveisdrenasje og stenting.
3a. Ha kjennskap til fistulografi.
3b. Ha kjennskap til blødningsangiografi med embolisering.
3b. Ha kjennskap til herniografi.
3a. Ha god kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR.
3a. Ha god kunnskap om patologi i thorax.
3b. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved interstitielle og alveolære lungesykdommer, luftveissykdommer og obstruktive lungesykdommer på røntgen og CT.
3a. Selvstendig kunne anbefale oppfølging av solitære og multiple nodulære fortetninger med tanke på benigne og maligne sykdommer.
3b. Ha kunnskap om thoraxsykdommer hos immunsupprimerte pasienter og pasienter med medfødte lungesykdommer.
3a. Ha god kunnskap om patologi i lungekar og diagnostisering av sykdommer på røntgen, CT, MR og nukleærmedisin.
3a. Ha god kunnskap om patologiske funn i thoraxveggen, mediastinum og pleura.
3a. Ha god kunnskap om årsaker til lungeembolier og betydning av rask oppfølging.
3a. Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for og komplikasjoner av ultralydveiledet pleuratapping og aspirasjon.
3a. Ha god kunnskap om bruken av forskjellige protokoller på CT og MR.
3b. Selvstendig kunne foreslå riktig modalitet og tilgang for biopsier i thorax.
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax.
3a. Kunne utføre gjennomlysning av hjerte og lunger under supervisjon.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL brystvegg, pleuravæske og perikardvæske.
3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT thorax.
3b. Selvstendig kunne planlegge og tolke HRCT lunger.
3b. Kunne planlegge og tolke MR mediastinum under supervisjon.
3b. Kunne planlegge og tolke MR thorakalaorta under supervisjon.
3a. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet drenasje av pleuravæske.
3b. Kunne utføre bildeveiledet biopsi/cytologi under supervisjon.
3b. Ha kjennskap til drenasje av pericardvæske.
3a. Ha god kunnskap om normal anatomi av hjerte og de store kar på røntgen, CT, MR og ultralyd.
3a. Ha kunnskap om patologi i hjerte og kar.
3a. Ha god kunnskap om årsaker til cardiomegali og klaffesykdommer.
3a. Ha kunnskap om diagnostisering av ischemiske hjertesykdommer.
3a. Ha god kunnskap om funn ved vaskulitt, tromboser og aneurysmer i både arterier og vener.
3a. Ha god kunnskap om funn ved perikardsykdommer ved UL, radiografi, CT og MR.
3a. Ha kjennskap til diagnostisering og behandling av psuedoanuerysmer i femoralarterier.
3b. Beherske de relevante bildediagnostiske modalitetene ved sykdommer i hjerte- og karsystemet.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd med doppler av vener.
3b. Kunne utføre og tolke ultralyd med doppler på arterier under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT-angiografi hals- og cerebrale kar.
3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT-angiografi pulmonalarterier.
3b. Kunne planlegge og tolke CT-angiografi nyrearterier under supervisjon.
3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT-angiografi thorakal- og lumbalaorta.
3b. Ha kjennskap til CT cor.
3b. Kunne planlegge og tolke MR-angiografi nyrearterier under supervisjon.
3b. Kunne planlegge og tolke MR-angiografi thorakal- og lumbalaorta under supervisjon.
3b. Ha kjennskap til MR cor.
3b. Ha kunnskap om CT cor-angio.
3b. Ha kjennskap til arteriografi – aortografi.
3b. Ha kjennskap til arteriografi og –plastikk av underekstremitetsarterier.
3b. Ha kjennskap til arteriografi- og plastikk av nyrearterier.
3a. Ha kunnskap om venografi av over- og underekstremiteter.
3b. Ha kjennskap til venøs og arteriell trombolyse.
3b. Ha kjennskap til angiografi og –plastikk av koronararterier.
3b. Ha kjennskap til arterielle emboliseringer.
3b. Ha kjennskap til medfødte skjelettsykdommer og dysplasier.
3b. Ha kjennskap til radiologi ved osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling.
3b. Ha god kunnskap om radiologiske funn ved bentumores og bløtvevssarkomer, herunder prinsipper for bildediagnostikk (valg av modalitet og protokoll).
3a. Ha god kunnskap om inndeling/klassifikasjon og beskrivelse av frakturer, inkludert rygg, bekkenring og acetabulum.
3a. Ha god kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosytese/protese.
3a. Ha god kunnskap om degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av muskel og senerupturer.
3b. Ha god kunnskap om hvordan revmatologiske og metabolske sykdommer, infeksjoner og inflammasjon manifesterer seg radiologisk i muskel-/skjelettsystemet.
3a. Ha god kunnskap om muskel-/skjelettanatomi, inkludert normalvarianter i skjelett.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for bildediagnostikk ved skjelett- og bløtdelstraume, inkludert valg av beste modalitet.
3b. Ha kjennskap om artrografier og grunnleggende prinsipper for tolkning, inkludert indikasjoner.
3b. Ha kjennskap til utføring og beskrivelse av artrografier.
3a. Kunne utføre og tolke ultralyd av bløtvev under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av ledd inkludert punksjon av de store ledd.
3a. Selvstendig kunne tolke og beskrive røntgendiagnostikk av skjelett, herunder både axiale og appendikulære skjelett.
3a. Selvstendig kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd.
3a. Kunne planlegge MR av skjelett og bløtdeler under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne tolke og beskrive MR av skjelett under supervisjon med fokus på store ledd (kne/skulder) og osteomyelitt.
3a. Selvstendig kunne beskrive frakturer, akseavvik og sentrale funn ved patologi i muskel-/skjelettsystemet.
3a. Selvstendig kunne håndtere administrasjon av relevant bildediagnostikk ved sykdom og skade innen muskel-/skjelettsystemet.
3a. Ha god kunnskap om normalanatomi, normalvarianter og de vanligste misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal i alle aldre.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å velge modalitet, deres begrensninger og bruk av kontrast for å vurdere sykdommer i sentralnervesystemet.
3a. Ha god kunnskap om de vanligste akutte tilstander, herunder infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi, hernieringstegn. Ha god kunnskap om mulige komplikasjoner ved nevnte tilstander.
3b. Ha god kunnskap om de vanligste hvit substans og nevrodegenerative sykdommer i sentralnervesystemet.
Eksempler på sykdommer i hjernens hvite substans og nevrodegenerative sykdommer i sentralnervesystemet er MS, ADEM og Alzheimers sykdom.
3a. Ha god kunnskap om de vanligste benigne og maligne tumores, samt diffuse maligne tilstander i sentralnervesystemet.
3b. Ha god kunnskap om postoperativ utvikling og komplikasjoner ved tumores i sentralnervesystemet.
3a. Ha god kunnskap om post kjemo- og stråleforandringer ved tumores i sentralnervesystemet.
3a. Ha god kunnskap om aldersrelaterte endringer i sentralnervesystemet.
3a. Ha god kunnskap om traumatiske skader i sentralnervesystemet.
Eksempler er blødninger, kontusjoner, DAI og stabile/ustabile frakturer.
3b. Ha god kunnskap om de vanligste infeksiøse tilstander. Ha god kunnskap om komplikasjoner etter infeksiøse tilstander.
De vanligste infeksiøse tilstander er blant annet abscess, herpes encephalitt og spondylodiscitt.
3b. Ha kjennskap til nukleærmedisin, inkludert PET ved sykdommer i sentralnervesystemet.
3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning, tumor.
3b. Kunne tolke CT perfusjonskart under supervisjon.
3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål.
3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning og tumor.
3b. Kunne tolke MR perfusjon av caput under supervisjon.
3b. Kunne tolke MR spektroskopi av caput under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål.
3a. Selvstendig kunne tolke CT og MR Angiografi av caput og collum ved vanligste problemstillinger som aneurysmer, stenoser, disseksjon og karmalformasjoner.
3a. Selvstendig kunne tolke CT columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon.
3b. Ha kjennskap til CT myelografi ved prolaps og spinalstenose.
3a. Selvstendig kunne tolke MR ved prolaps og degenerative tilstander.
3b. Selvstendig kunne tolke MR columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon.
3b. Ha kjennskap til konvensjonell angiografi av caput og halskar ved de vanligste tilstandene som stenoser og aneurysmer.
3b. Ha kjennskap til agonal arcografi og selektiv agonal angiografi.
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen columna ved de vanligste problemstillinger som fraktur, degenerative tilstander, tumor, infeksjon, misdannelser og skoliose.
3b. Ha kjennskap til nevrovaskulære intervensjoner.
Nevrovaskulære intervensjoner kan være embolisering av aneurysmer og trombektomi.
3a. Ha god kunnskap om normal anatomi og normalvarianter hos barn, samt ulike stadier av utvikling og vekst, slik de fremstår på ulike radiologiske modaliteter. Ha god kunnskap om områder der barn skiller seg mest fra voksne.
Områder der barn skiller seg mest fra voksne kan eksempelvis være skjelett, nyrer, hjerne og thorax.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å skape et barnevennlig miljø.
3a. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av de vanligste sykdommer hos barn, deres kliniske presentasjon og tilhørende radiologiske funn.
3a. Ha god kunnskap om indikasjoner for UL, røntgen, CT og MR hos barn. Vurdere risiko ved bruk av ioniserende stråling opp mot diagnostisk nytte.
3b. Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk ved vanlige og/ eller alvorlige nevrologiske tilstander hos barn.
Eksempler på dette kan være hodepine, epilepsi, forsinket utvikling, tumor og hydrocephalus.
3b. Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk ved nevrologiske tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn, deriblant blødninger, leukomalaci og asfyksi.
3b. Ha kunnskap om radiologisk utredning av hydrocephalus, craniosynostoser og hyppige medfødte tilstander.
3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av aksidentell og ikke-aksidentell hodeskade hos barn.
3b. Ha god kunnskap om akutte abdominale tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn, deriblant nekrotiserende enterocolitt, malrotasjon, tarmobstruksjon, pylorusstenose og hernier. Ha kunnskap om plassering av kateter via navlevene/ -arterie.
3b. Ha god kunnskap om abdominale tilstander hos eldre barn, deriblant invaginasjon, appendicitt, inflammatorisk tarmsykdom, tumores og medfødte tilstander.Ha god kunnskap om avdelingens prosedyre for reponering av invaginat.
3a. Ha god kunnskap om vanlige tilstander i urinveier hos barn, deriblant infeksjoner, hydronefrose, svulster, stein og medfødte tilstander.
3a. Ha god kunnskap om vanlige tilstander i skrotum hos barn, deriblant torsjon av testis og appendix testis, infeksjon, hydrocele og hernier.
3a. Kjenne til transabdominal ultralyd av genitalia interna hos jenter.
3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av vanlige barneortopediske tilstander, herunder skolioser, anisomeli, avaskulære nekroser, artritt, vanlige medfødte misdannelser, osteomyelitt, hofteleddsdysplasi, epifysiolyse og traumer.Ha kunnskap om vurdering av skjelettalder for vurdering av barns vekstpotensiale.
3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning og typiske funn ved vanlige tilstander i thorax hos premature. Ha god kunnskap om radiologisk utredning og typiske funn ved vanlige tilstander i thorax hos nyfødte og eldre barn.Ha god kunnskap om plassering av intravasale katetre, dren, sonder og trachealtuber i thorax.
Vanlige tilstander i thorax hos nyfødte og eldre barn kan være infeksjoner, pustebesvær, hjertesykdom og medfødte tilstander
3a. Ha kunnskap om radiologisk utredning ved vanlige tilstander på hals.
Vanlige tilstander på hals kan være infeksjoner, kuler, medfødte tilstander og fibromatosis colli.
3a. Ha god kunnskap om radiologisk utredning ved barnemishandling.
3a. Ha kunnskap om radiologisk utredning ved onkologiske tilstander hos barn.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd cerebrum av nyfødte og spedbarn med vurdering av væskerom og intracraniell blødning.
3b. Selvstendig kunne tolke CT caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.
3b. Under supervisjon kunne tolke MR caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.
3b. Under supervisjon kunne tolke MR columna av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av nyfødte og under supervisjon kunne tolke røntgen thorax av premature.
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av større barn.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd thorax med fokus på væske i pleura eller pericard. Under supervisjon kunne utføre ultralyd av thymus eller lesjoner i thoraxveggen.
3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke CT thorax.
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR-thorax.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av collum hos barn.
3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT hals hos barn.
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR hals hos barn.
3b. Selvstendig kunne tolke røntgen oversikt abdomen hos barn, herunder kjenne indikasjon for undersøkelsen.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd abdomen hos barn.
3b. Selvstendig kunne utføre ØVD med tanke på malrotasjon.
3b. Under supervisjon kunne utføre røntgen kolon med kontrast, spesielt ved lav neonatal obstruksjon.
3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT abdomen/ bekken hos barn.
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR abdomen/ bekken hos barn.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd med spørsmål om invaginasjon.
3b. Ha kjennskap til reponering av invaginasjon.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-urinveier hos barn.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-scrotum hos barn.
3b. Under supervisjon kunne utføre transabdominal UL-genitalia internae hos jenter.
3a. Under supervisjon kunne utføre miksjonscystografi/ -uretragrafi.
3b. Selvstendig kunne tolke røntgen av skjelett og ledd hos barn.
3b. Selvstendig kunne skille normalanatomi fra patologi ved skjelett i vekst og gjenkjenne inflammasjonstegn ved ultralyd av ledd og bløtdeler hos barn.
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR av skjelett, ledd og bløtdeler hos barn.
3a. Ha god kunnskap om normalanatomi og normalvarianter i nyrer, ureteres og blære.
3a. Ha god kunnskap om normalanatomi i retroperitoneum inklusive binyrer og bekken.
3b. Ha god kunnskap om normalanatomi og varianter i kvinnelige og mannlige urogenitale organer og utvikling /endringer ved alder.
3a. Ha god kunnskap om nyrefunksjon og de vanligste sykdommer i nyreparenchym.
3a. Ha god kunnskap om årsaker til og utredning av steinsykdommer.
3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved ureterobstruksjon og refluks, inkludert kjennskap til scintigrafi.
3a. Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet.
3a. Ha god kunnskap om nyresvikt og bruk av kontrastmiddel.
3a. Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer.
3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i ovarier, uterus og vagina.
3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum.
3b. Ha god kunnskap om angiografiske prosedyrer i bekkenet.
3b. Ha god kunnskap om intervensjoner i urinveier.
3b. Ha god kunnskap om utredning av nyredonor og recipient, samt kontroller etter transplantasjon.
3b. Ha kjennskap til hysterosalpingografi.
3b. Ha god kunnskap om staging av kreft i urogenitale organer hos kvinner og menn.
3a. Selvstendig kunne tolke oversikt urinveier.
3b. Ha kjennskap til urografi.
3a. Selvstendig kunne tolke pelvimetri med røntgen, CT eller MR.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL med doppler av nyre- og urinveier.
3b. Ha kjennskap til UL av binyrer.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL scrotum/testis.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke transabdominal UL bekken.
3a. Selvstendig kunne tolke CT nyre- og urinveier.
3a. Selvstendig kunne tolke CT binyrer.
3a. Selvstendig kunne tolke CT kvinnelige og mannlige genitalier.
3a. Ha kjennskap til MR urinveier.
3b. Ha kjennskap til MR kvinnelige genitalia.
3b. Ha kjennskap til MR mannlige genitalia (hovedfokus prostata).
3b. Selvstendig kunne håndtere antegrad/retrograd pyelografi.
3b. Ha kjennskap til og deltatt ved miksjonscystografi.
3b. Ha kjennskap til urethracystografi.
3b. Selvstendig kunne utføre UL- veiledet nyrebiopsi.
3b. Kunne utføre anleggelse av nefrostomi under supervisjon.
3b. Ha kjennskap til antegrad innleggelse av ureterstent.
3b. Ha god kunnskap om diagnostisering av, utfra anvendte modaliteter, de hyppigst forekommende onkologiske sykdommer, inklusive ikke-organspesifikke sykdommer.
Ikke organ-spesifikke sykdommer kan være lymfom, melanom og myelomatose.
3b. Ha kunnskap om vekstmønster, samt spredningsmønster, for de hyppigst forekommende onkologiske sykdommer, inklusive ikke-organspesifikke sykdommer.
Ikke organ-spesifikke sykdommer kan være lymfom, melanom og myelomatose.
3b. Ha god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensning av CT, MR, kontrastforsterket ultralyd og PET-CT/PET-MR i diagnostisering av cancersykdommer.
3b. Ha kunnskap om bruk av, samt styrker og svakheter ved, stadieinndeling; TNM. Ha kunnskap om bruk av, samt styrker og svakheter ved, responsevalueringsverktøy
Eksempel på responsevalueringsverktøy er RECIST 1.1.
3b. Ha kunnskap om bildediagnostisk utseende av forventet virkningsmønster og de vanligste komplikasjoner av onkologiske behandlinger.
For eksempel strålebehandling, hormonbehandling, immunbehandling og cellegift.
3b. Ha kunnskap om behandlingsmuligheter, og nytten av utredning også i palliativ fase, herunder stråleterapi, radiofrekvensbehandling og stenting for smertelindring og symptomreduksjon.
3a. Ha god kunnskap om utredning av, og bildediagnostisk utseende for, tilstander som kan kreve øyeblikkelig eller halv-øyeblikkelig behandling.
For eksempel truende tverrsnitt, vena cava syndrom og tarmobstruksjon.
3b. Selvstendig kunne anvende vanligste og gjeldende responsevalueringskriterier og formidle resultatet, tilpasset forventning fra onkologisk avdeling.
For tiden RECIST 1.1.
3a. Ha god kunnskap om normalanatomi i hode, hals og kjeveregion.
3a. Ha god kunnskap om de vanligste medfødte tilstander/lesjoner i hode og halsregion.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å velge modalitet, og bruken av kontrast for å diagnostisere sykdommer i hode -og halsregion.
3b. Ha kunnskap om de vanligste sykdommer i øyet og orbita, inkludert traume, fremmedlegemer, inflammatoriske tilstander og tumores.
3a. Ha kunnskap om funn ved sykdommer og unormal funksjon i kjeveleddet.
3b. Ha god kunnskap om de vanligste sykdommer i tinningben, inklusive otosklerose og cholesteatom.
3b. Ha god kunnskap om funn ved infeksjon og tumores i bihuler, larynx, pharynx, munnhule og ansikt.
3b. Ha god kunnskap om funn ved sykdommer i glandula thyreoidea, paratyreoidea og spyttkjertler.
3b. Ha god kunnskap om bruken av ultralydveiledet punksjon av lymfeknuter og glandula thyreoidea.
3b. Ha kunnskap om bruken av nukleærmedisinske undersøkelser i glandula thyroidea utredning.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd collum, inklusive glandula thyreoidea, paratyreoidea, lymfeknuter og spyttkjertler.
3a. Kunne tolke CT orbita, tinningben, ansikt/bihuler og hals under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne tolke CT orbita, tinningben, ansikt/bihuler og hals.
3b. Kunne tolke MR orbita, tinningben, ansikt og hals under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet punksjon/drenasje/cytologi/biopsi hals samt ultralydveiledet punksjon/drenasje/cytologi av glandula thyreoidea.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke røntgen hypopharynx.
3a. Ha god kunnskap om normal anatomi, samt endringer ved aldring av bryst og axiller. Ha kjennskap til de vanligste normalvarianter og abnormaliteter i bryst og axille.
3a. Ha kjennskap til screeningprogrammets oppbygging.Ha kjennskap til fordeler og ulemper ved screeningprogrammet.
3a. Ha kjennskap til de vanligste benigne og maligne sykdommer i bryst og deres kliniske relevans.
3a. Ha kjennskap til bildedannelse ved mammografi, ultralyd og MR. Ha kjennskap til indikasjon for mammografi, ultralyd og MR.
3a. Ha kunnskap om hvordan utføre cytologisk og histologisk prøvetagning, samt drenasje av cyster og abscess.
3a. Under supervisjon kunne tolke mammografi og utføre ultralyd mammae. Selvstendig kunne gjenkjenne på ultralyd, tilstander som i utseende ikke er unike for bryst, som cyster, abscesser og inflammasjonsforandringer.
3a. Ha god kunnskap om funn ved traume og sekvele etter traume.
3a. Ha god kunnskap om traumeutredning på røntgen, CT og MR.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for FAST-Ultralyd.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av intra og retroperitoneale blødninger, og intra- og ekstraperitoneal fri luft.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av parenkym- og tarmskader.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av aktiv blødning og hypoperfusjons kompleks.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av nyreskader.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av ureter, blære og urethraskader.
3b. Ha kunnskap om diagnostikk av testis/skrotum og penile traumer.
3b. Ha kunnskap om diagnostikk av cervico-vaginale traumer.
3a. Ha god kunnskap om bildeutredning av muskel-skjelettsystemet ved hardt skadede pasienter, inkludert valg av beste modalitet.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av pneumothorax og pneumo-mediastinum.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av mediastinal blødning, trachebronchial skade, hjertekontusjon og aortaruptur.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av lungekontusjoner, lacerasjoner, øsofagusskader og diafragmarupturer.
3a. Ha god kunnskap om vurdering av akutt blødning fra kar i thorax/abdomen/bekken og parenkymatøse organer etter traume.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av skalle og skallebasisfrakturer samt ansiktsfrakturer.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av subdural, epidural og sub-arachnoidale blødninger.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av parenkymskader og dyp axonal skade.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av skader på bihuler og larynx, pharynx og munnhule.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av hodetraumer, nakkefrakturer og pseudoluksasjoner hos barn.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av lungekontusjoner og –lacerasjoner hos barn.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av luftlekkasjer hos barn.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av abdominale traumer og tarmskader hos barn.
3a. Ha god kunnskap om hypoperfusjonstegn.
3a. Selvstendig kunne utføre FAST Ultralyd.
3b. Selvstendig kunne utføre urethragrafi.
3a. Selvstendig kunne velge rett modalitet og protokoll for evaluering av akutt syke / multitraume.
3a. Selvstendig kunne bedømme bildekvalitet og relevans ved akutt syke / multitraume.
3a. Selvstendig kunne bedømme leie av katetre / annet relevant medisinsk teknisk utstyr.