Spesialitetsspesifikke læringsmål
Velg tema
- Alt Administrasjon og ledelse Antimikrobielle midler Bakteriologi Klinisk infeksjonsmedisin Kvalitetssikring Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) Medisinsk mikrobiologi generelt: Databehandling Medisinsk mikrobiologi generelt: Holdninger og etisk standard Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi Medisinsk mikrobiologi generelt: Medisinsk vurdering Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi Medisinsk mikrobiologi generelt: Prøvetaking,-transport og -håndtering Medisinsk mikrobiologi generelt: Rapportering av resultat Medisinsk mikrobiologi generelt: Substratproduksjon Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap Molekylærbiologiske og nyere metoder Mykologi Parasittologi Pasientnære analyser Resistens mot antimikrobielle midler Sterilisering og desinfeksjon Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Virologi
Ha god teoretisk kunnskap om basal mikrobiologi, herunder struktur, genetikk, taksonomi, fylogeni, epidemiologi for hovedtyper av bakterier, virus, sopp og parasitter.
Ha god teoretisk kunnskap om immunsystemet, herunder basale mekanismer, medfødt og ervervet immunitet, immundefekter.
Ha god teoretisk kunnskap om humane infeksjonssykdommer, herunder epidemiologi, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, forebygging.
Ha kunnskap om normalfloraen og dens betydning for helse og sykdom.
Selvstendig kunne vurdere henvisninger både på klinikernes og fagets egne premisser, herunder:
- søke å oppfylle klinikernes sentrale diagnostiske behov i størst mulig grad
- erkjenne rett og plikt til å korrigere indikasjonsstillinger, endre metodevalg, og prioritere i henhold til fagets utvikling, rammebetingelser og ansvarlig ressursbruk
Ha kunnskap om prinsippene og bruksområdene for steriliserings- og desinfeksjonsprosedyrer for instrumenter og smitteavfall samt ved tillaging av medier. Ha kjennskap til metoder for overvåkning av slike prosesser.
Ha god kunnskap om optimale metoder for prøvetaking, transport og mottak av prøver i laboratoriet.
Ha kunnskap om og kunne praktisk bruke IT-systemer som brukes i laboratorier for medisinsk mikrobiologi.
Selvstendig kunne kommunisere laboratorieresultat med adekvat tolkning og rådgiving.
I læringsmålet inngår: Ha god kunnskap om laboratoriesvarets betydning for optimal behandling av pasienten. Kunne samarbeide effektivt med sykehusavdelinger og leger i primærhelsetjenesten. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema kommunikasjon og samhandling.
Ha god kunnskap om laboratoriesvarets betydning for fornuftig antibiotikabruk og infeksjonskontroll.
Ha kjennskap til prinsippene for produksjon og kvalitetskontroll av dyrkningsmedier.
Selvstendig kunne vurdere hvilke prøvematerialer og analyser som er aktuelle ved gitte kliniske problemstillinger.
Selvstendig kunne vurdere eventuelle supplerende analyser underveis i analyseforløpet.
Selvstendig kunne tolke resultater av laboratorieprøver i forhold til den aktuelle kliniske problemstilling, og kunne anbefale eventuelle kontrollprøver eller supplerende prøver samt aktuelle behandlingsalternativer.
Ha kunnskap om nasjonalt regelverk for laboratoriearbeid og lagring av mikroorganismer.
Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer for transport av mikrobiologiske prøver.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kunnskapshåndtering
Ha kunnskap om prinsippene for standard beskyttelsestiltak, smittefaregrupper og inneslutningsnivåer for laboratoriearbeid med mikrobiologiske prøver.
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for bruk av P3-laboratorier, samt under supervisjon kunne arbeide i P3-laboratorium.
I læringsmålet inngår: Ha god kunnskap om hvilke mikrober som krever inneslutningsnivå 3. Ha kunnskap om og erfaring med hvordan arbeid i P3-laboratorium sikkert skal utføres, inkludert korrekt bruk av personlig verneutstyr.
Ha kunnskap om retningslinjer for risiko og sårbarhetsanalyse og kunne gjennomføre denne type analyser.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kunnskapshåndtering.
Ha kunnskap om lokale og nasjonale planer for mikrobiologisk beredskap.
Ha kunnskap om aktuelle pre- og posteksposisjonelle tiltak ved laboratoriesmitte.
Ha kjennskap til mikrobiologiske agens som kan bli brukt i bioterror, samt kjennskap til prosedyrer for håndtering av slike prøver.
Ha god kunnskap om prinsipper for serologiske metoder, herunder enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA/EIA), immunfluorescens, bruk av kontroller.
Ha kjennskap til produksjon av antigen og antistoff.
Under supervisjon kunne utføre immunoassaybaserte metoder inkludert hurtigtester.
Under supervisjon kunne utføre immunoblot.
Ha kunnskap om virus nøytralisasjonstest.
Ha kunnskap om aviditetsmåling.
Ha kunnskap om prinsippene for lys-, fluorescens- og elektronmikroskopi.
Selvstendig kunne innstille et lysmikroskop.
Selvstendig kunne utføre vanlige fargemetoder, herunder:
- Gram-preparat
- syrefast farging
- fluorescens
- våtpreparat
- Giemsa
Selvstendig kunne gjenkjenne ulike mikrober i mikroskop, samt kunne gjenkjenne artefakter, herunder:
- bakterier
- sopp
- parasitter
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av bakterielle infeksjoner.
For dyrkning av aerobe og anaerobe bakterier selvstendig kunne velge:
- medier, inkludert selektive medier, anrikningsmedier, kromogene medier
- atmosfære
- temperatur
Ha god kunnskap om kliniske situasjoner og problemstillinger som krever spesiell håndtering og vurdering av bakteriologiske prøver.
Eksempler: Graviditet og immunsuppresjon
Selvstendig kunne så ut bakteriologiske rutineprøver mottatt i laboratoriet, inkludert utsæd med semi-/kvantitative metoder.
Selvstendig kunne vurdere vekst på bakteriologiske dyrkningsskåler og tolke funn. Selvstendig kunne gjenkjenne mulige patogene bakterier i en blanding av kolonier på dyrkningsskåler. Selvstendig kunne lage renkultur, nødvendig for videre arbeid.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere anvendelse av molekylærbiologiske metoder til bakteriologisk diagnostikk.
Ha god kunnskap om bruk og nytte av massespektrometri i bakteriologisk diagnostikk.
Selvstendig kunne tolke bakteriologiske funn og gi råd og veiledning til kliniker.
Ha kunnskap om tilgjengelige bakteriologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.
Ha god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder i identifikasjon og typing av bakterieisolater.
Ha kunnskap om bruk av molekylærbiologiske metoder til typing av bakterier.
Ha kunnskap om prinsippene for biokjemisk og annen fenotypisk identifikasjon av bakterier.
Ha god kunnskap om aktuelle hurtigtester for bakterieantigen-påvisning.
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av mykobakterielle infeksjoner.
Ha god kunnskap om diagnostikk av prøver fra normalt sterile områder, herunder blodkulturer og spinalvæsker, og selvstendig kunne vurdere funn i slike prøver.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av virusinfeksjoner.
Selvstendig kunne vurdere valg av analyser og egnet prøvemateriale for påvisning av virusinfeksjoner.
Ha god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid.
Ha god kunnskap om bruk og nytte av molekylærbiologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid.
Ha kunnskap om virusdyrkning i cellekultur, herunder egnede metoder og prinsipper.
Selvstendig kunne tolke virologiske analyseresultater for klinisk rådgivning og beslutning, infeksjonskontroll og forebygging av virusinfeksjoner.
Ha kunnskap om virusinfeksjoner som kan gi immunsvikt, inkludert epidemiologi, klinikk, laboratoriediagnostikk og forebygging.
Spesielt HIV
Ha kunnskap om virusinfeksjoner assosiert til alvorlig immunkompromitterte pasienter, herunder klinikk og laboratoriediagnostikk.
Ha kunnskap om forebyggingsstrategier for virusinfeksjoner hos helsearbeidere, gravide og transplantasjonspasienter.
Ha kunnskap om tilgjengelige virologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av soppinfeksjoner.
Ha kunnskap om konvensjonelle (fenotypiske), molekylærbiologiske og immunologiske metoder for påvisning av sopp, samt inneha kunnskap om den enkelte metodes nytteverdi og begrensning.
Ha kunnskap om ulike mykologiske problemstillinger knyttet til immunsupprimerte pasienter.
Selvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for mykologisk diagnostikk.
Selvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for mykologisk diagnostikk.
Ha kjennskap til serologiske tester og antigenpåvisning ved soppinfeksjoner.
Ha kjennskap til vekstkrav og kunne velge relevante dyrkningsmedier for sopp.
Med vekstkrav menes atmosfære, temperatur, inkubasjonstid.
Ha kunnskap om tilgjengelige mykologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.
Selvstendig kunne vurdere klinisk relevans av mykologiske funn.
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av de vanligst forekommende og viktigste parasittinfeksjoner.
Selvstendig kunne mikroskopere feces-preparat og blodutstryk for å se etter parasitter der dette er relevant. Ha kunnskap om tilgjengelige molekylærbiologiske og immunologiske tester.
Selvstendig kunne vurdere klinisk relevans av parasittologiske funn.
Selvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for parasittologisk diagnostikk.
Selvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for parasitter.
Under supervisjon kunne utføre konsentrering og forbehandling av prøver til mikroskopi for parasitter.
Kjenne til de viktigste parasittologiske henvisningslaboratorier i inn- og utland.
Selvstendig kunne inneha rollen som smittevernkoordinerende lege i sykehus.
Inkluderer å selvstendig kunne arbeide nært sammen med hygienesykepleier både i daglig virke og i opplæring av personell.Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema ledelse, organisering og systemforståelse.
Ha god kunnskap om lokale infeksjonskontrollproblemer, inkludert infeksjonsutbrudd og håndtering av disse.
Ha kjennskap til retningslinjer for smittevern i sykehus på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå, inkludert kjennskap til nasjonale og internasjonale anbefalinger.
For eksempel: Anbefalinger vedrørende MRSA, Shigella, Clostridium difficile, norovirus, fugleinfluensa og SARS.Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema kunnskapshåndtering.
Ha kjennskap til organisering og arbeid innen smittevern lokalt og regionalt.
Selvstendig kunne gi råd om smittevern i kliniske og ikke-kliniske arealer.
Ha kunnskap om prinsippene for isolering av pasienter og selvstendig kunne anvende disse.
Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for kontroll av smittsomme sykdommer utenfor sykehus.
Ha kunnskap om desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker som benyttes ved smittevern i sykehus.
Ha kunnskap om prinsippene for melding og epidemiologisk overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens, og ha kjennskap til lov- og forskriftskrav til rapportering av smittsomme sykdommer og utbrudd til folkehelsemyndighetene.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema lovverk.
Ha kunnskap om smitteveier og forebyggende metoder mot nosokomial spredning av vanlige og viktige mikroorganismer.
Selvstendig kunne benytte kunnskap om infeksjonsforebygging og – kontroll i rådgivning om infeksjonspasienter.
Selvstendig kunne kommunisere effektivt med smittevernpersonell og klinikere, kunne koordinere infeksjonsforebygging og – kontroll og ivareta folkehelserelaterte aspekter i pasientbehandling.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kommunikasjon og samhandling.
Ha god kunnskap om basale smittevernrutiner i helsetjenesten.
Ha god kunnskap om antimikrobielle midler, inkludert klassifikasjon, virkningsmekanismer og klinisk bruk.
Selvstendig kunne angi klinisk indikasjon for bruk av ulike antimikrobielle midler. Ha kjennskap til deres bivirkningsprofil og resistensdrivende effekt.
Selvstendig kunne gi råd om antibiotikabehandling i henhold til nasjonale retningslinjer.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kommunikasjon og kunnskapshåndtering.
Ha kunnskap om prinsippene for farmakokinetikk og farmakodynamikk.
Selvstendig og kritisk kunne vurdere indikasjon for og rådgi om profylaktisk bruk av antimikrobielle midler.
Ha kunnskap om serumkonsentrasjonsmåling av antibiotika, antimykotika og antiviralia.
Ha kunnskap om klinisk relevante, naturlige og ervervede, resistensmekanismer hos vanlig forekommende bakterier. Ha kjennskap til deres angrepspunkter, påvisningsmetoder og konsekvens for valg av antibiotikabehandling.
Ha kunnskap om klinisk viktige resistensmekanismer hos vanlig forekommende sopp og virus.
Ha kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og kjenne til systemer for resistensovervåkning.
Selvstendig kunne gjenkjenne bakterier og sopp med uvanlig resistensprofil.
Ha god kunnskap om kvalitetssikring av resistensbestemmelse og selvstendig kunne utføre feilsøking ved utilfredsstillende resultater av kvalitetskontroll.
Ha god kunnskap om fenotypisk og genotypisk resistensbestemmelse av bakterier og sopp.
Ha god kunnskap om prinsippene for etablering av kliniske brytningspunkter.
Selvstendig kunne utføre resistensbestemmelse av bakterieisolater med agardiffusjon og agargradientdiffusjon, og tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt.
Ha kunnskap om bestemmelse av minste hemmende konsentrasjon (MIC) og minste baktericide konsentrasjon (MBC) for bakterieisolat ved buljongfortynning.
Under supervisjon kunne utføre resistensbestemmelse av gjærsoppisolater og selvstendig tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt.
Ha kunnskap om antiviral resistensbestemmelse.
Ha god kunnskap om sentrale teknikker herunder nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering og deres anvendelse i mikrobiologisk diagnostikk.
Ha god kunnskap om prinsipper og problemstillinger knyttet til isolering av nukleinsyrer.
Ha kunnskap om design og validering av nukleinsyre amplifikasjonstester.
Ha kunnskap om prinsippene for tolkning av nukleinsyresekvens og selvstendig kunne tolke slike.
Ha kjennskap til mindre brukte og nye molekylærbiologiske- og andre teknikker, som kan være relevante for diagnostiske mikrobiologiske laboratorier.
Eksempelvis DNA-hybridisering, microarray, kloning og biosensorteknologi.
Ha kunnskap om aktuelle molekylærbiologiske teknikker som benyttes innenfor utbruddskartlegging. Ha kjennskap til styrker og svakheter ved de mest brukte metodene.
Selvstendig kunne anbefale relevante molekylærbiologiske tester ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger og kjenne styrker og svakheter ved de ulike testene.
Selvstendig kunne vurdere nytten av fremvoksende teknologier innen diagnostikk sett i sammenheng med logistikk og kostnader i laboratoriet.
Ha kunnskap om prinsippene for oppbygning og organisering av mikrobers genomer.
Ha kjennskap til bioinformatiske metoder for analyse og sammenligning av mikrobielle genomer.
Ha kjennskap til det humane mikrobiom, hvilken betydning mikrobiomet har for helse og sykdom, og bioinformatiske metoder for analyse av metagenomdata.
Ha innsikt i ledelse, organisering og administrasjon av en medisinsk mikrobiologisk avdeling.
Ha god kunnskap om prinsipper for kvalitetssikring av mikrobiologisk laboratorievirksomhet.
Selvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder.
Selvstendig kunne skrive og implementere nye metodebeskrivelser/prosedyrer.
Selvstendig kunne validere og verifisere nye metoder.
Ha kjennskap til kvalitetssikringssystemer, kvalitetsnormer og kvalitetskontrollinstanser for laboratoriearbeid og diagnostiske metoder.
Ha god kunnskap om betydning av revisjon og kvalitetskontroller.
Ha god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering.
Kunne bidra i etablering og evaluering av interne og eksterne kvalitetssystemer og kvalitetssikring.
Ha kunnskap om de eksisterende kvalitetskontrollordninger og selvstendig kunne behandle data fra disse ordningene.
Selvstendig kunne se til at prøver distribuert av en organisasjon for ekstern kvalitetskontroll blir håndtert korrekt i laboratoriet, og kunne følge opp resultat og feilanalyser.
Ha kjennskap til lovgivning som er relevant for faget medisinsk mikrobiologi, laboratoriedrift og helsepersonell.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere infeksjonspasienter i sykehus.
Selvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og håndtere vanlige og viktige infeksjonsmedisinske problemstillinger.
Sees i sammenheng med læringsmål MMB-134. Eksempler på infeksjonsmedisinske problemstillinger: Infeksjoner i blodbanen (sepsis og bakteremi), infeksjoner i urinveiene, infeksjoner i luftveiene, gastrointestinale infeksjoner, bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, infeksjoner i sentralnervesystemet, organspesifikke abscesser, postoperative infeksjoner, hepatitter, proteseinfeksjoner, endokarditter, vanlige nosokomiale infeksjoner (f.eks. kateter-relaterte infeksjoner), stikkskader (blodsmitte), infeksjoner i svangerskap, kongenitale og perinatale infeksjoner, infeksjoner hos immunsvekkede, infeksjoner med utslett, seksuelt overførbare sykdommer og de vanligste tropemedisinske infeksjoner.
Selvstendig kunne skille mellom infeksjoner og andre tilstander basert på en samlet vurdering av kliniske opplysninger, laboratoriedata og epidemiologiske data.
Selvstendig kunne velge ut og tolke relevante infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser.
Relevante infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser er for eksempel infeksjonsmarkører, spinalvæskeanalyse og differensialtelling av leukocytter.
Selvstendig kunne samarbeide med kliniske kollegaer i andre spesialiteter om infeksjonsmedisinske problemstillinger.
Kunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer både i elektive og akutte situasjoner.
Omfatter både vakt og daglig postarbeid.
Ha kunnskap om og forståelse av rutiner på vakt og på post inkludert samarbeid og ansvarsfordeling mellom ulike spesialiteter og profesjoner.
Kunne utføre diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av de vanligste og viktigste kliniske infeksjoner.
Sees i sammenheng med læringsmål MMB-128. Eksempel på infeksjonsmedisinske problemstillinger:Infeksjoner i blodbanen (sepsis og bakteremi), infeksjoner i urinveiene, infeksjoner i luftveiene, gastrointestinale infeksjoner, bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, infeksjoner i sentralnervesystemet, organspesifikke abscesser, postoperative infeksjoner, hepatitter, proteseinfeksjoner, endokarditter, vanlige nosokomiale infeksjoner (f.eks. kateter-relaterte infeksjoner), stikkskader (blodsmitte), infeksjoner i svangerskap, kongenitale og perinatale infeksjoner, infeksjoner hos immunsvekkede, infeksjoner med utslett, seksuelt overførbare sykdommer og de vanligste tropemedisinske infeksjoner.
Ha kunnskap om pasientnære mikrobiologiske tester, herunder kvalitet, kvalitetskontroll, logistikk, ansvarsfordeling, opplæring av brukere samt svarrapportering.