Kliniske læringsmål
Velg tema
- Alt Annen spesifikk kompetanse Bihuler Dentoalveolær kirurgi Endodonti Hode- og halsanatomi og -embryologi Kariologi Kjeveledd Kjeveortopedi Maxillofacial preprotetisk kirurgi og implantatbehandling Maxillofacial protetikk og teknikker Odontologisk radiologi Onkologi Oral medisin Oral Protetikk Orofacial smerte Ortognatisk kirurgi Patologi i hode/hals region Pediatrisk maxillofacialkirurgi Pedodonti Radiologi og nukleærmedisin i maxillofacial kirurgi Rekonstruktiv maxillofacial kirurgi Spesielle teknikker innen maxillofacial kirurgi Traumatologi
Beherske kirurgisk etablert luftvei i akutt- og elektiv situasjon.
Selvstendig kunne samarbeide med- og ta lederrolle i traumeteam ved store ansiktsskader.
Selvstendig kunne koordinere og legge plan for traumepasienten med tanke på optimale behandlingsresultater.
Selvstendig kunne kirurgisk håndtere hard- og bløtvevsskader i ansiktet, inkludert kirurgiske tilganger i ansiktet og på halsen.
Ha kunnskap om prinsippene for sekvensiell behandling av multitraumepasienten.
Selvstendig kunne vurdere frakturmorfologi og adekvat iverksette behandling av de ulike typene konservativt eller kirurgisk.
Ha kjennskap til prinsippene ved rehabilitering av pasienter med hodeskader.
Selvstendig kunne snakke med pårørende for pasient med selvpåført skade i suicidal hensikt.
Selvstendig kunne forklare pårørende og pasient om skadeomfang og behandling som er utført og om postoperativt forløp og prognose.
Ha kjennskap til metabolske reaksjoner på traumer og deres kliniske implikasjoner:
- nevro-endokrine respons
- inflammatoriske mediatorer
Ha kunnskap om tilhelingsprosess etter traumatiske skader, inkludert:
- bløtvev
- bein
- brusk
Ha kunnskap om overvåkning og intensivbehandling av traumepasienten:
- ernæringsregime etter traumer
- konsekvenser av underernæring
- metabolsk respons til katabolisme og traume
- enteral ernæring/parenteral ernæring
Selvstendig kunne gjøre en fokusert nevrologisk undersøkelse og evaluering av traumepasienten.
Ha kjennskap til triagering av multitraumepasienter.
Selvstendig kunne oppdage sameksisterende øyeskader hos pasienter med ansiktsfrakturer og gjøre en enkel oftalmologisk vurdering.
Ha kunnskap om utfordringer ved ansiktsfrakturer i geriatrisk populasjon, herunder:
- vevsforandringer i det aldrende ansiktet
- systemiske betraktninger
- spesielle hensyn, herunder blodtilførsel til kjeven og forvaltningen av atrofisk kjevebrudd
- beingraft av atrofisk kjevekam
- postoperative komplikasjoner
Systemiske betraktinger betyr komorbiditet i pasientpopulasjonen.
Selvstendig kunne vurdere skader på strukturer som krever spesiell behandling, herunder spyttkjertler og nerver i ansiktet.
Ha kjennskap til de vanligste intrakranielle tilstander ved traumer.
Ha kjennskap til patofysiologien ved skuddskader.
Ha god kunnskap om blodtilførsel til hode/hals og kunne bruke denne kunnskapen til lapprekonstruksjon i maxillofacial kirurgi.
Ha god kunnskap om fascieplan i hode/hals og forstå betydningen av disse i forbindelse med infeksjonsspredning.
Ha kunnskap om vanlige anatomiske varianter og deres kliniske relevans, samt kunne identifisere disse.
Ha god kunnskap om kraniets osteologi inkludert ekstra- og intrakranielle landemerker.
Ha god kunnskap om kraniets artikulerende ben inklusive orbita, neseapertur, skallebasis og fossa pterygopalatina.
Ha kunnskap om cervikale vertebrae, deres artikulasjon og feste for bløtvev.
Ha god kunnskap om os hyoid og feste for bløtvev.
Ha god kunnskap om halsens anatomi, inklusive overflateanatomi, hudinnervering, overflatiske og dype strukturer.
Ha god kunnskap om ansiktets overflatiske anatomi og dype mastikatoriske strukturer.
Med ansiktets overflatiske anatomi menes: mimiske muskler, nerver, arterier, vener, lymfe, parotiskjertel. Med dype mastikatoriske strukturer menes: tyggemuskulatur, kjeveledd, fossa infratemporalis.
Ha kunnskap om skalpen inklusive inervasjon og blodforsyning.
Ha god kunnskap om orbitas anatomi og fysiologi inklusive øye, øyelokk, tåreapparatet, ekstraokulære muskler, nerver, arterier og vener i orbita.
Ha god kunnskap om anatomi til ytre nese og nesekavitet, bihulesystemet og fossa pterygopalatina.
Ha god kunnskap om oral anatomi inklusive tenner, oral mucosa, spyttkjertler, oral muskulatur og ganemuskulatur, inklusive innervering, blodforsyning og lymfedrenasje.
Ha god kunnskap om anatomi og funksjon til farynx (nasofarynx, orofarynx og hypofarynx) samt muskulatur, innervasjon og blodforsyning til området.
Ha god kunnskap om betydning og timing av forskjellige embryologiske stadier for utvikling av hode/hals, og mulige anomalier og deformiteter som kan oppstå i relasjon til dette.
Ha god kunnskap om vekst og utvikling av skalle fra foster, til barn og til voksen.
Ha god kunnskap om vekst og utvikling av hard- og bløtvev i ansiktet inklusive teorier om ansiktsvekst som funksjonell matrix.
Ha god kunnskap om forskjeller og klinisk relevans av kartilaginøs og membranøs benvekst.
Ha kunnskap om anatomi til plexus choroideus og cerebrospinalvæsken.
Ha kunnskap om blodforsyning til sentralnervesystemet inklusive blod-hjerne-barrieren.
Ha kunnskap om skallebasis og innhold i fremre/midtre og bakre skallegrop samt hjernehinner.
Selvstendig kunne forklare pasienter risiko ved operasjon ut fra anatomiske prinsipper.
Kunne beskrive spyttkjertlenes anatomi og fysiologi.
Kunne redegjøre for trigeminusnervens anatomi og dens forløp.
Kunne redegjøre for facialisnervens anatomi samt rekonstruksjonsprinsipper.
Kunne forstå anatomi i infratemporalfossa og betydningen av denne ved skallebasis tumores.
Kunne forstå maxillens- og sinus maxillaris anatomi og betydningen av disse ved rekonstruksjon med protese/epitese.
Ha kunnskap om de ulike teorier rundt ansiktssmerte.
Ha kunnskap om det biologiske grunnlaget for ansiktssmerte, inklusive nevroanatomien og nevrofysiologien.
Selvstendig kunne ta anamnese, undersøke og diagnostisere pasienter med ansiktssmerte.
Ha kunnskap om de ulike farmakologiske mekanismene ved smertebehandling, herunder analgetika, anestesimidler, antiepileptika og psykotrope medikamenter.
Ha god kunnskap om rollen til andre klinikere i håndteringen av ansiktssmerte og ved behov kunne utføre tverrfaglig samarbeid eller henvise til rett instans.
Selvstendig kunne håndtere personer med kroniske ansiktssmerter i samarbeid med andre klinikere.
Ha kjennskap til smerteklinikkenes rolle for kroniske smerter, og håndteringen av disse.
Ha kjennskap til kryoterapi i behandling av kronisk ansiktssmerte.
Ha kunnskap om terapeutisk bruk av nerveblokkade ved ansiktssmerte.
Selvstendig kunne terapeutisk bruk av Botox i håndteringen av ansiktssmerte.
Selvstendig kunne håndtere den multiopererte kjeveleddpasienten med kronisk ansiktssmerte.
Ha kjennskap til mikrokirurgi som behandling av trigeminusnevralgi.
Selvstendig kunne diagnostisere psykogen smerte inkludert atypisk ansiktssmerte.
Ha god kunnskap om patogenese og etiologi ved oral cancer.
Selvstendig kunne undersøke og diagnostisere pasienter med potensiell oral cancer.
Kunne kommunisere med pasienter og deres pårørende om prosedyrer, behandlingsmål, begrensninger og risiko assosiert med behandlingen.
Ha kunnskap om basisprinsipper for kirurgi ved behandling av oral cancer.
Ha kunnskap om diagnostisering, vurdering og stadieinndeling av oral cancer.
Selvstendig kunne delta aktivt i multidisiplinært team ved operative prosedyrer under kirurgisk behandling av oral cancer.
Kjenne til bruk av stråleterapi i oral cancer.
Ha god kunnskap om indikasjoner og teknikker for segment/kortikal mandibulektomi og maxillektomi.
Selvstendig kunne utføre tumorreseksjon i bløtvev, herunder kinn, mucosa, tunge og munngulv.
Selvstendig kunne utføre tumorreseksjon i mandibelens strukturer, herunder ramus, angulus, symfyse og kondyl.
Selvstendig kunne utføre følgende rekonstruksjoner:
- ganerotasjonslapp
- facialis myomucosallapp
- buccal fettputelapp
- temporalislapp
Ha kunnskap om tungetumores som trenger hemiglossektomi.
Selvstendig kunne utføre incisjonsbiopsi og finnålsaspirasjon.
Kunne diskutere bruk av strålebehandling av oral cancer.
Selvstendig kunne utføre indirekte- og fleksibel laryngoskopi.
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling av hals ved oral cancer (nivå 1-5).
Ha kunnskap om postoperativ oppfølging av cancerpasienter inklusive håndtering av komplikasjoner.
Selvstendig kunne utføre maxillektomi.
Ha kunnskap om elektiv halsdisseksjon.
Kjenne til prinsipper for kompleks rekonstruksjon ved oral cancer.
Selvstendig kunne håndtere pasienter med osteoradionekrose.
Kunne informere pasienten og pårørende om prosedyrer, realistiske forventninger, begrensninger og komplikasjoner assosiert med rekonstruksjonskirurgi.
Ha kunnskap om hensiktsmessige rekonstruktive teknikker for å oppnå forutsigbare resultater og optimal funksjon.
Ha kunnskap om fordeler og ulemper ved proteserekonstruksjon versus vital rekonstruksjon hos pasienter med defekt i munnhule.
Ha kunnskap om fordeler og ulemper ved proteserekonstruksjon versus vital rekonstruksjon hos pasienter med defekter i eksterne deler av ansiktet.
Eksempelvis øye, nese og øre.
Ha kunnskap om ulike alloplastiske materialer brukt i ansiktsrekonstruksjon og deres indikasjoner for bruk, inklusive risiko, fordeler og ulemper.
Ha kunnskap om forskjeller i tilheling av fritt- og vaskularisert hard- og bløtvevstransplantat i ansiktet.
Kunne forstå hvilke implikasjoner vekst har for barn med behov for rekonstruksjon.
Kunne beskrive indikasjoner for adjuvante teknikker ved rekonstruktiv kirurgi.
Eksempelvis hyperbar oksygenering og bone morphogenetic protein o.l.
Ha kunnskap om hvordan kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi og medisinske tilstander påvirker utfall og komplikasjoner ved rekonstruktiv kirurgi.
Ha kunnskap om anatomisk basis for lapper i maxillofacialregionen.
Ha kunnskap om donorsites for høsting av nonvaskulariserte graft.
Ha kunnskap om anatomisk basis for høsting av vaskulariserte lapper for bruk i maxillofacial region.
Kunne delta i høsting av de vanligste frie lappene for rekonstruksjon av ansikt.
Selvstendig kunne identifisere og skåne nervus facialis.
Selvstendig kunne vurdere behovet for rekonstruksjon av hardvev, bløtvev, hard/bløt vev.
Selvstendig kunne bruk av implantater ved rekonstruktiv kirurgi.
Beherske teknikker for rekonstruksjon av orbita.
Selvstendig kunne delta i MDT ved ansiktsrekonstruksjon med frie lapper.
Selvstendig kunne rekonstruksjon av marginal del av corpus mandibula ved defekter grunnet osteoradionekrose.
Ha kunnskap om estetisk perspektiv ved ansiktsrekonstruksjon og plassering av kirurgiske tilganger.
Ha god kunnskap om fordeler og ulemper ved forskjellige intraorale incisjoner.
Ha kunnskap om tilstander som gir ansiktsasymmetri inklusive posttraumatisk deformiteter.
For eksempel hemifacial hypertrofi, hemifacial atrofi og hemimandibulær hypertrofi.
Selvstendig kunne utføre temporale og coronale lapper.
Selvstendig kunne utføre kirurgisk tilgang til orbita.
Eksempel på dette er via blefaroplastikk, transkonjunktival, midtøyelokk, infraorbital og subciliær, lateral øyebryn o.l.
Selvstendig kunne utføre rekonstruksjon/korreksjon av orbitadeformiteter inklusive dystopi og enoftalmus.
Ha god kunnskap om prinsipper og teknikker ved distraksjonsosteogenese.
Selvstendig kunne utføre kirurgisk tilgang til mellomansikt inklusive neseben og brusket nese, Weber -Ferguson og ansiktsdegloveringstilgang.
Kunne velge riktig metode for implantatrekonstruksjon ut fra symptomer og behov hos pasienten.
Selvstendig kunne undersøke og diagnostisere pasienter i behov av preprotetisk kirurgi og implantater.
Selvstendig kunne utarbeide behandlingsplan, inklusive preprotetisk kirurgi og implantatkirurgi, i samarbeid med protetiker/tannlege.
Selvstendig kunne utføre preprotetisk kirurgi inklusive:
- frenektomi
- fjerne protesehyperplasi
- submukøsvestibuloplastikk
- vestibuloplasikk med hud eller slimhinne
- munngulvsenking
- reduksjon av linea mylohyoidea
- reduksjon av tuber
- reposisjon av nervus mentalis
- augmentering av benvev i over- og underkjeve
- alveolarkamplastikk
- sekundær alveolærkamplastikk
- tuberplastikk
- eksisjon av tuber og papillehyperplasi
Selvstendig kunne utføre implantatkirurgi med alle godkjente og vanlig benyttede implantatsystemer i Norge.
Selvstendig kunne lokal bengrafting for implantater til maxille og mandibel.
Ha god kunnskap om teori om plassering av tannimplantater og problemstillinger rundt dette.
Ha god kunnskap om bløtvev i relasjon til dentale implantater.
Selvstendig kunne utføre navigasjon i relasjon til implantatplassering.
Ha kunnskap om zygomaticusimplantater.
Ha kunnskap om medisinske problemstillinger som kan påvirke implantatbehandlingen.
Ha kunnskap om anatomi og patofysiologi ved bentap grunnet tanntap.
Kunne redegjøre for prinsipper ved stimulering av benvekst.
Selvstendig kunne kommunisere med pasienten og pårørende angående prosedyrer, potensiell risiko forbundet med preprotetisk kirurgi og implantatkirurgi som gir grunnlag for informert samtykke.
Ha kunnskap om osseointegrering og belastning.
Selvstendig kunne håndtere postoperative komplikasjoner ved implantater.
Selvstendig kunne augmentere alveolarkam.
Selvstendig kunne lateralisering av nervus alveolaris inferior.
Selvstendig kunne sinusliftprosedyrer.
Selvstendig kunne distraksjon av alveolarkam.
Selvstendig kunne utføre ortognatkirurgi i kombinasjon med implantater.
Selvstendig kunne utføre distraksjonsosteogenese for reposisjon av kjeve og segmenter av kjeve.
Selvstendig kunne håndtere bestrålt ben.
Selvstendig kunne installere ekstraorale implantater.
Selvstendig kunne kirurgisk fjerne frembrudte, ikke frembrudte og retinerte tenner.
Selvstendig kunne reponere tenner.
Selvstendig kunne behandle lokale odontogene infeksjoner.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle odontogene cyster med relaterte patologiske tilstander.
Selvstendig kunne diagnostisere og kirurgisk behandle periradikulær patologi inklusive å utføre apicektomi.
Kunne farmakologisk behandling av odontogene infeksjoner og –smerter.
Selvstendig kunne designe/legge mucoperiostlapper for oralkirurgiske prosedyrer.
Ha kunnskap om nerveskade ved fjerning av retinerte visdomstenner.
Selvstendig kunne utføre hemiseksjon av tann, relatert til traumer og akutte infeksjoner.
Selvstendig kunne utføre periodontalkirurgi relatert til akutte tilstander.
Selvstendig kunne utføre guidet vevsregenerasjon.
Ha kunnskap om mikrobiologi ved odontogene infeksjoner.
Selvstendig kunne vurdere fokus og alvor hos en pasient med spredning av odontogen infeksjon.
Selvstendig kunne utføre incisjon og drenasje ved odontogene infeksjoner med ekstra- og intraoral manifestasjon.
For eksempel submandibulært, buccalt og palatinalt.
Selvstendig kunne diagnostisere og starte opp medisinsk og kirurgisk behandling av osteomyelitt i kjever.
Selvstendig kunne vurdere luftveier og sikring av disse hos pasienter med dyp halsinfeksjon.
Selvstendig kunne jobbe i team for å oppnå hensiktsmessig respons ved behandling av pasienter med fulminant og livstruende hode/hals infeksjon som nekrotiserende fasciitt og rhinocerebral zygomykose.
Selvstendig kunne utføre vestibuloplastikk inklusive bløtvevsgraft og donorstedbehandling.
Selvstendig kunne utføre senking av munngulv med og uten hud, og mucosa graft.
Selvstendig kunne utføre eksisjon av overflødig vev.
For eksempel ved flabby ridge.
Selvstendig kunne håndtere dentoalveolære problemstillinger hos medisinsk kompromittert pasient, inklusive høy kronologisk alder.
Ha kunnskap om anatomien og fysiologien til kjeveleddet.
Selvstendig kunne vurdere og differensiere mellom de ulike symptomer og tegn ved sykdom i kjeveleddet.
Selvstendig kunne velge, rekvirere og tolke radiologiske undersøkelser av kjeveleddet.
Selvstendig kunne håndtere de ulike ikke-kirurgiske behandlingsmodaliteter ved kjeveleddslidelser.
Ha kunnskap om indikasjonene for kirurgisk intervensjon av kjeveleddet.
Ha kunnskap om de ulike kirurgiske prosedyrer for kjeveleddet.
Selvstendig kunne utføre adekvat oppfølging av pasienter som har gjennomgått kjeveleddskirurgi, inkludert håndtering av mulige komplikasjoner.
Ha kunnskap om behandling av mandibulær hypomobilitet, inkludert kjeveleddsankylose.
Ha kunnskap om behandling av mandibulær hypermobilitet.
Ha kunnskap om den multiopererte kjeveleddspasienten.
Ha kunnskap om systemiske artritter slik de kan manifestere seg i kjeveleddet.
Ha kunnskap om degenerative prosesser i kjeveleddet.
Selvstendig kunne utføre reposisjon av kjeveleddet.
Selvstendig kunne utføre intraartikulære injeksjoner, aspirasjoner og artrocentese av kjeveleddet.
Kunne utføre diagnostisk artroskopi under supervisjon.
Kunne assistere ved innsetting av kjeveleddsprotese.
Ha kunnskap om medisinsk og kirurgisk håndtering av pasienter med kroniske smerter og dysfunksjonssyndromer etter feilslått kjeveleddsbehandling.
Selvstendig kunne håndtere pasienter med kroniske kjeveleddsplager som ikke bør håndteres kirurgisk.
Ha kunnskap om anatomien og fysiologien i nese- og bihuler.
Ha god kunnskap om detaljert differensialdiagnostikk ved bihulelidelser.
Selvstendig kunne rekvirere og tolke radiologiske undersøkelser av nese/bihuler.
Selvstendig kunne diskutere differensialdiagnosene til sinusitt og kunne ekskludere odontogene årsaker.
Ha kunnskap om oppdatert konservativ og kirurgisk håndtering av bihulelidelser.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle oro-antral og oro-nasal kommunikasjon, konservativt eller kirurgisk.
Selvstendig kunne håndtere nese og bihuler ved maxillofaciale traumer og ortognatisk kirurgi.
Selvstendig kunne håndtere den atrofiske maxille med tanke på beingraftprosedyrer i nese og bihuler.
Selvstendig kunne fjerne displasserte tenner fra sinus maxillaris inkludert bruk av enkel endoskopisk sinus kirurgi (ESS).
Ha kunnskap om endoskopisk rhinoskopi, herunder undersøkelse av nesehulen og nasofarynks i forbindelse med tumorpatologi og spaltekirurgi.
Ha kunnskap om malign- og benign bihulepatologi.
Ha kunnskap om mikrobiologien ved bihuleinfeksjoner.
Ha kunnskap om behandling av malign bihulepatologi, herunder maxillektomi, rekonstruksjon og obturering.
Selvstendig kunne utføre rekonstruksjon av defekter i pannebihule inkludert håndtering av dreneringensproblematikk.
Ha kunnskap om endoskopisk rekonstruksjon av orbitagulv.
Ha kunnskap om legemidlenes rolle i håndteringen av bihulelidelser og i bihulekirurgi.
Selvstendig kunne klinisk og radiologisk vurdere risikoen for affeksjon av sinus maxillaris ved dentoalveolær kirurgi.
Ha kunnskap om utviklingen av oro-nasal fistel ved både penetrerende og ikke-penetrerende traume mot ganen.
Under supervisjon kunne utføre enkel kirurgi på neseseptum og concha inferior.
Selvstendig kunne utføre rigid og fleksibel rhinoskopi.
Selvstendig kunne håndtere persisterende/kronisk oro-antral fistel.
Ha kjennskap til pulpa-dentin-organets og det apikale periodontiets anatomi og fysiologi.
Ha kjennskap til de immunpatologiske aspektene ved pulpal og apikal periodontal sykdom.
Ha kjennskap til de grunnleggende delene av det endodontiske armamentarium inklusive rotfyllingsmaterialer.
Ha kjennskap til etiologi og patogenese av pulpasykdommer og av primær, persisterende og sekundær apikal.
Ha kjennskap til behandlingsalternativer for reversibel og irreversibel pulpitt, primær, persisterende eller sekundær apikal periodontitt.
Ha kjennskap til endodontisk radiologi.
Ha kjennskap til endodontiske infeksjoners mikrobiologi.
Selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling av traumatiserte tenner i det voksne tannsett.
Ha kjennskap til fordeler, ulemper, mulige komplikasjoner og det sannsynlige utfall av kirurgisk endodontisk behandling.
Ha kjennskap til postoperativ oppfølging etter kirurgisk endodontisk behandling.
Ha kjennskap til tilstander egnet for kirurgisk endodontisk behandling.
Ha kjennskap til dentale resorpsjonstilstander.
Selvstendig kunne kommunisere effektivt skriftlig og muntlig med andre deltagere i et helsesamarbeid om pasienter med særskilte endodontiske problemer.
Ha kjennskap til salivas sammensetning og begrepet ’saliva clearance’ i forhold til karies.
Ha kjennskap til egenskapene hos de vanligste kariogene mikroorganismene.
Ha kjennskap til hvordan kosten virker inn på kariesbildet.
For eksempel sammensetning og tilførselsmåte av kosten.
Ha kjennskap til de vanligste sukkererstatningene og deres kariologiske betydning.
Ha kjennskap til det mikrobiologiske grunnlaget for utvikling av kariøse lesjoner.
Ha kjennskap til mulighetene og prinsippene for kosmetisk/estetisk tannbehandling.
Ha kjennskap til biofilm og prinsippene for biofilmdannelse.
For eksempel plaquets oppbygning og plaquemetabolisme og den økologiske plaquehypotese.
Ha kjennskap til plaque hypotese og hvilke bakterier som er involvert i utvikling av karies.
For eksempel forhold som påvirker plaquets patogenesitet.
Ha kjennskap til bruk av dentale biomaterialer (blant annet tannrestaureringsmaterialer), deres indikasjoner for bruk og retningslinjer for anvendelse.
Ha kjennskap til begrepene karieserfaring, kariesprevalens og insidens, kariesrisiko, kariesaktivitet og kariesprogresjon.
Ha kjennskap til salivas sammensetning, fysiologiske funksjoner og normale variasjoner.
Ha kjennskap til salivas rolle når det gjelder utvikling av karies og erosjoner.
Ha kjennskap til kliniske konsekvenser av hyposalivasjon, samt forebyggende og lindrende behandling.
Ha kjennskap til begrepene pellikel og prinsippene for pellikeldannelse og pellikelens kliniske relevans.
Ha kjennskap til hvordan forskjeller i struktur og oppbygning av emalje, dentin og cement påvirker kariesutviklingen.
Ha kjennskap til typiske lokalisasjoner samt det kliniske og røntgenologiske bildet av primær- og sekundærkaries.
Ha kjennskap til dentinreaksjoner ved akutt og kronisk karies.
Ha kjennskap til pulparespons på karies og biomaterialer.
Ha kjennskap til generell og lokal bruk av fluor i kariesforebyggelse og behandling (interseptiv kariesbehandling).
Ha kjennskap til de vanligste tannslitasjeskadene, herunder erosjon, abrasjon og attrisjon, samt resorpsjoner og deres årsaker.
Ha kjennskap til de mest utbredte mineraliseringsforstyrrelser i emaljen.
Ha kjennskap til prinsipper, midler og metoder for kjemisk plakk-kontroll.
Ha kjennskap til prinsippene ved dentinbonding av fyllingsmaterialer.
Ha kjennskap til tilsetningsstoffer i munnpleiemidler.
Ha kjennskap til vanlige orale årsaker til halitose, diagnose og prinsipper ved behandling.
Ha kjennskap til trygderefusjoner som utløses ved behandling av pasienter med enkelte diagnoser.
Ha kjennskap til fluors virkningsmekanismer og bivirkninger.
Ha kjennskap til risikofaktorer, diagnostikk, forebygging og behandling av rotkaries lesjoner.
Ha kjennskap til årsaker til misfarging av tenner og behandling.
Ha kjennskap til hypersensitivitet/hypersensibilitet og hvordan man går frem i diagnostikk av hypersensitive tenner.
Ha kjennskap til normalanatomiske tann- og benstrukturer på tannbilder.
Ha kjennskap til normalanatomiske strukturer på panoramarøntgenbilde og cephalogram.
Selvstendig kunne utføre 2D dentale røntgenundersøkelser.
Selvstendig kunne vurdere ulike aspekter som påvirker bildekvaliteten til intraorale røntgenbilder.
Selvstendig kunne gjenkjenne karies samt marginal og apikal periodontitt på røntgenbilder og differensialdiagnostiske tilstander/ normalanatomi.
Ha kjennskap til prinsippene for røntgenologiske lokaliseringsundersøkelser.
Ha kjennskap til radiologiske karakteristika av de vanligste kjevecyster, godartede svulster og tumor-lignende tilstander.
I samråd med kjeveortoped selvstendig kunne diagnostisere alle typer avvik i tannfrembrudd og okklusjon gjennom systematisk undersøkelse av barn på ulike alderstrinn.
I samråd med tannlege selvstendig kunne vurdere pasientens behandlingsbehov og kunne avgjøre hvilke pasienter som skal henvises til spesialist i kjeveortopedi og når behandling bør igangsettes.
I tverrfaglig team selvstendig kunne vurdere behov for kjeveortopedisk behandling av voksne i samråd med odontologisk spesialist.
Ha kjennskap til sammenheng i tid mellom generell somatisk utvikling, vekst av kjevene og tannutvikling.
Ha kjennskap til normal okklusjonsutvikling.
Ha kjennskap til identifikasjon av kefalometriske målepunkter og kunne tolke de mest aktuelle variablene.
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene for de ulike malokklusjoner.
Ha kjennskap til vevsreaksjoner ved kjeveortopedisk behandling.
Ha kjennskap til kjeveortopediske materialer og apparater.
Ha kjennskap til kombinasjonsbehandling med ortognatisk kirurgi.
Ha kjennskap til preprotetisk kjeveortopedi og kjeveortopedisk behandling for pasienter med periodontal sykdom.
Ha kjennskap til ulike former for indirekte framstilte tannerstatninger.
Ha kjennskap til aktuelle erstatningsmaterialer, deres biokompatibilitet og tekniske egenskaper.
Ha kjennskap til prepareringsprinsipper for fullkroner, partielle kroner, innlegg og laminater.
Ha kjennskap til biomekaniske prinsipper for konstruksjon og retensjon av faste proteser.
Ha kjennskap til sementer og sementeringprosedyrer for temporære indirekte framstilte tannerstatninger.
Ha kjennskap til konvensjonell og digital avtrykkstakning.
Ha kjennskap til prinsipper for stiftforankring.
Ha kjennskap til prinsipper for og bruk av artikulator for simulering av kjevebevegelser.
Ha kjennskap til hvordan faste proteser retineres.
Ha kjennskap til de vanligste feil som kan oppstå under avtrykkstakning.
Ha kjennskap til mikrobielle forhold relatert til proteser.
Ha kjennskap til funksjonelle krefter som virker på proteser.
Ha kjennskap til de viktigste faktorer som styrer valget av proteseform.
Ha kjennskap til de viktigste faktorer som styrer tilvenning til protesebruk.
Ha kjennskap til allmenne konstruksjonsprinsipper for proteser med henblikk på estetikk, vertikal og lateral stabilitet.
Ha kjennskap til retensjon samt risiko for skade på protese og underlag.
Selvstendig kunne gjenkjenne mekaniske defekter i og rundt implantatforankrede proteser.
Ha kjennskap til prognoser for ulike protetiske løsninger.
Ha kjennskap til fonetikk i relasjon til protetisk behandling.
Ha kjennskap til hensikt og indikasjon for ulike former for pulpabehandling i det primære og unge permanente tannsettet, relatert til karies og traumer.
Ha kjennskap til indikasjon og konsekvens av ekstraksjon av primære tenner og permanente tenner.
Ha kjennskap til tannskaders epidemiologi og etiologi.
Ha kjennskap til hvor ofte og hvor lenge tannskader bør kontrolleres.
Ha kjennskap til normal tannutvikling, tannfrembrudd og tannfelling i det primære og permanente tannsett og avvik fra det normale (numeriske og morfologiske).
Ha kjennskap til forstyrrelser i tannvevenes oppbygging og sammensetning, anomalienes inndeling og de behandlingsmessige konsekvenser, inkludert økonomiske bidragsordninger.
Ha kjennskap til indikasjoner for ekstraksjon av primære og permanente tenner hos barn.
Kunne gjenkjenne og henvise ved mistanke om periodontal sykdom.
Ha kjennskap til etiologi og patogenese relatert til periodontale og peri-implantat tilstander og sykdommer, for eksempel dannelse av oral biofilm, dets struktur, komposisjon og patogene relevans i tillegg til vertens respons mot oral biofilm.
Ha kjennskap til effekten av ”occlusal loadning” på periodontalt og peri-implantat vev.
Ha kjennskap til den mest benyttede klassifiseringen av periodontale tilstander og peri-implantat tilstander.
Ha kjennskap til etiologi og patogenese av oral halitose, og dets relasjon til periodontale tilstander.
Ha kjennskap til effekten av tobakk på periodontale og peri-implantat tilstander.
Ha kjennskap til prinsippene for periodontal regenerasjon og bein-regenerasjon.
Ha kjennskap til terapeutiske tilnærminger og behandling av peri-implantitt.
Selvstendig kunne undersøke, diagnostisere, vurdere og behandle pasienter med benigne og premaligne orale slimhinnelidelser, inkludert:
- aftøse sår
- oral lichen planus
- slimhinne pemfigoid
- pemfigus vulgaris
- ertytema multiforme
- lupus erytematosus
- oral dysestesi
Selvstendig kunne delta i oralmedisinsk klinisk teamaktivitet og tverrdisiplinære patologimøter.
Ha kunnskap om orale slimhinnelidelser som er assosiert med- eller skyldes virus.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle:
- brennende munn syndrom
- nevropati og nevropatisk smerte i klinisk praksis
- deskvammativ gingivitt som manifestasjon av ulike sykdomsprosesser
- orofacial granulomatose
- Sjögrens syndrom
Selvstendig kunne vurdere, diagnostisere og håndtere pasienter med orale manifestasjoner av soppinfeksjoner, virusinfeksjoner, bakterielle infeksjoner og dermatoser.
Selvstendig kunne diagnostisere årsaker til endogen og eksogen pigmentering av orale slimhinner og perioralt.
Selvstendig kunne rekvirere og tolke ulike prøver/tester til utredning av oralmedisinsk diagnose.
Ha kunnskap om når immunfluorescens er relevant å benytte, og hvordan man rekvirerer teknikken.
Ha kunnskap om orale manifestasjoner ved syndromer og systemiske sykdommer.
Ha kunnskap om orale manifestasjoner ved avleiringssykdommer, herunder amyloidose og sarkoidose.
Ha kunnskap om de ulike utviklingsmessige, ervervede og traumatiske tilstander som fører til deformiteter/dysproposjon av kjeverelasjoner og ansiktsprofil.
Selvstendig kunne planlegge kirurgisk behandling med tanke på vekst og utvikling.
Ha kunnskap om diagnostiske modaliteter og planleggingsprosedyrer som er tilgjengelige.
Ha kunnskap om undersøkelse, diagnostisering, planlegging og kirurgisk behandling av pasienter med obstruktiv søvnapne ved hjelp av bimaxillær ortognati.
Selvstendig kunne utføre kliniske fotografier.
Selvstendig kunne utføre kirurgiske prosedyrer ved bruk av hensiktsmessige og etablerte operative teknikker ved behandling av dentofaciale deformiteter:
- mandibelosteotomier
- maxilleosteotomier
- zygomaosteotomier
Selvstendig kunne utføre enkel cephanalyse.
Selvstendig kunne sette opp modeller i artikulator og modellere, inkludert modellkirurgi.
Ha kunnskap om ulikheter i dentalt og basalt betingete malokklusjoner, og kunne skille disse klinisk.
Ha kunnskap om hypoplasi/hyperplasi av kondyler og hypertrofi/hyperplasi av mandibula inkludert asymmetrier.
Selvstendig kunne benytte graftteknikker og kunstmaterialer ved ortognatisk kirurgi.
Selvstendig kunne håndtere per- og postoperative komplikasjoner ved ortognatisk kirurgi.
Ha kjennskap til spesielle vurderinger ved leppe-kjeve-ganespalter og craniofaciale syndromer.
Ha kunnskap om hvilke pasienter som på ikke-somatisk grunnlag er uegnet for ortognatisk kirurgi og selvstendig håndtere disse gjennom samarbeid med annet helsepersonell/viderehenvisning.
Ha kunnskap om fikseringsmetoder brukt i ortognatisk kirurgi inklusive biomaterialer.
Ha kunnskap om tekniske utfordringer ved ortognatisk kirurgi på medisinsk kompromittert pasient som obstruktiv søvnapne, spalter og craniofaciale syndromer.
Ha kunnskap om normal histologi og selvstendig kunne anvende denne til behandling av tilstander i maxillofacialregionen.
Ha kunnskap om histopatologien til ulike tilstander i maxillofacialregionen og selvstendig kunne anvende denne til behandling.
Ha kunnskap om histopatologiske trekk ved vanlige orale og maxillofaciale tilstander som kjevecyster, odontogene tumores og spyttkjertelneoplasier.
Selvstendig kunne diskutere og håndtere granulomatøse tilstander i maxillofacialregionen.
Ha kunnskap om fibroossøse og systemiske tilstander som påvirker benvev.
Ha kunnskap om prosessene mot fastsettelse av endelig diagnose, herunder serologi, mikroskopi, histopatologi, immunhistokjemi.
Ha kunnskap til å sammenligne indikasjoner og teknikker for biopsitaking, herunder finnålsaspirasjonscytologi, incisjonsbiopsi, eksisjonsbiopsi og frysesnitt.
Selvstendig kunne undersøke, utrede, behandle og følge opp barn med maxillofaciale problemstillinger.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse ved bruk av teknikker hensiktsmessige for individuell alder og behov, samt kunne tolke disse.
Selvstendig kunne informere pasient og pårørende angående prosedyrer, realistisk behandlingsmål og risiko assosiert med behandling av barn.
Selvstendig kunne behandle barn med henblikk på både fysiske og psykiske behov.
Selvstendig kunne innhente informert samtykke hos barn og foreldre.
Ha kunnskap om farmalogiske aspekter ved smertelindring og antimikrobiell terapi hos barn samt selvstendig kunne håndtere adekvat smertelindring hos barn.
Ha kunnskap om implikasjoner av kirurgi og traume i voksende skjelett.
Kjenne til pediatrisk maxillofacialt team eller leppe-kjeve-ganespalte team og kunne gi en kompetent vurdering og behandling ved behov i slikt samarbeid.
Ha kunnskap om håndtering av kraniosynostoser og ansiktspalter, fra fødsel til voksen, beskrive stadier i behandling og behandlingsplan ved kirurgisk skeletal korreksjon.
Selvstendig kunne utføre dentoalveolær kirurgi ved syndromer, herunder leppe-kjeve-ganespalte.
Selvstendig kunne utføre ortognatkirurgi, ved leppe-kjeve-ganespalter og på pasienter i kraniofacialt team.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandlingsplanlegge barn med redusert gapeevne eller patologi i kjeveledd.
Ha kunnskap om distraksjonsosteogenese for pediatriske pasienter generelt og spesielt for pasienter med obstruksjon av øvre luftveier.
Selvstendig kunne utrede og behandle mandibulær kongenital asymmetri.
Ha kunnskap om prinsipper for behandling av ansiktsfrakturer hos barn og selvstendig kunne håndtere frakturer.
Ha kunnskap om prinsipper for interdisiplinær håndtering av alvorlig kraniofacial skade.
Kunne prinsipper for vurdering av øvre luftveisobstruksjon hos barn samt kunne anatomiske utfordringer ved eventuell trakeostomi hos barn.
Selvstendig kunne håndtere cystisk og odontogen lesjon hos barn.
Selvstendig kunne håndtere orofaciale infeksjoner.
Selvstendig kunne fjerne eller blottlegge retinerte eller ankyloserte tenner hos barn med syndrom eller spalte.
Ha kunnskap om håndtering av pasienter med osteogenesis imperfecta.
Selvstendig kunne utføre kirurgi for fibroossøse tilstander.
Eksempel på en slik tilstand er fibrøs dysplasia.
Ha kunnskap om kirurgisk håndtering i interdisiplinært team ved hypodontisyndromer.
For eksempel ved ektodermal dysplasia.
Ha kunnskap om psykologisk og etisk behandling, balansert diskusjon med barn og foreldre angående mulighet for ortognatkirurgi hos pasient med signifikant komorbiditet (f. eks. cystisk fibrose), redusert kognitiv funksjon, redusert forventet levetid eller religiøs overbevisning som forhindrer potensiell behandling.
Ha kunnskap om prekirurgisk kjeveortopedi og tidlig kjeveortopedisk behandling. Ha kunnskap om prinsipper ved primær spaltebehandling:
- alveolærspalte
- kirurgisk assistert maxilleekspansjon
- fistellukking
- kirurgisk håndtering av maxillespalte og relatert ortognatisk kirurgi
- rekonstruksjon av alveolarspalte for tannreplassering
- craniofacial implantatbehandling
- øre- og orbitaproteser
- kirurgisk protokoll for håndtering av vanlige craniofaciale syndromer som oto-aurikulo-vertebralt syndrom
- craniosynostoser
Selvstendig kunne utføre hensiktsmessige laboratorieprosedyrer og riktige trinn involvert i fremstilling av maxillofacial modeller og splinter.
Selvstendig kunne legge behandlingsplaner som inkluderer hensiktsmessig applikasjon av nyere teknologi, spesielt med tanke på custom made proteser og 3D biomodell.
Ha kunnskap om computerassistert navigasjonsplanlegging og kirurgi, samt kunne bruke navigering peroperativt.
Selvstendig kunne designe og konstruere splinter for palatinal-/maxillekirurgi digitalt
Selvstendig kunne bruke biomodeller ved maxillofacial kirurgi.
Ha kunnskap om bruk av 3D biomodeller i nåværende maxillofacial kirurgi.
Ha kunnskap om computersimulering ved ortognatkirurgi.
Ha kunnskap om bruk av alloplastiske materialer ved rekonstruktiv maxillofacial kirurgi.
Ha kunnskap om design og bruk av intraorale splinter.
For eksempel ved obstruktiv søvnapne og temporomandibulær dysfunksjon.
Kunne behandle pasient som trenger overkjeveobturator.
Selvstendig kunne bestille hensiktsmessige bilder relatert til pasientens problemstilling, i samarbeid med kompetent radiolog.
Ha kunnskap om sikker bruk av konvensjonell CT og conebeam CT, spesielt potensielle farer ved ioniserende stråler og forstå relative stråledoser.
Ha kunnskap om sikker bruk av MR og vite absolutte kontraindikasjoner.
Ha kunnskap om radiologisk anatomi, forvrengninger og artefakter ved vanlige bildemodaliteter brukt i spesialiteten.
For eksempel ortopantomografi, CT og MR.
Kunne utføre grunnleggende granskning av konvensjonell røntgen, ortopantomografi, CT, MR og scintigrafi i maxillofacialregionen med beskrivelse av radiologiske funn og formulering av differensialdiagnoser basert på dette.
Selvstendig kunne bestille og presist beskrive røntgen, OPG og CT ved traumer.
Selvstendig kunne bestille hensiktsmessige bildeundersøkelse ved evaluering av TMJ, og kunne forstå bilder på et grunnleggende nivå.
Ha kunnskap om nukleærmedisinske teknikker anvendt i maxillofacial kirurgi, herunder bruk av PET ved malign sykdom, SPECT ved kondylhyperplasi og Gallium scanning ved infeksjoner.
Ha kunnskap om hensiktsmessig implementering av intervensjonsradiologi og bruksområder innen maxillofacial kirurgi.
Ha kunnskap om vurdering av bilder i forbindelse med tumores i maxillofacial region.
Ha kunnskap om bruk av CT og OPG for vurdering av kjeveanatomi før plassering av implantater.
Ha kunnskap om normal radiologisk anatomi i maxillofacialregionen og tilgrensende strukturer inklusive cervikale del av ryggmarg.
Ha kunnskap om å granske radiologiske undersøkelser ved enkle og komplekse maxillofaciale traumer.
Ha kunnskap om biologisk basis og nøyaktighet av technetium- 99 benscanning ved diagnostisering av vekstforstyrrelser i maxillofacial region.
Ha kunnskap om MR-bilders rolle ved utredning av odontogene neoplasmer.
Ha kunnskap om valg av riktig nukleærmedisinsk undersøkelse ved utredning av kroniske infeksjoner, inklusive osteomyelitt.
Ha kunnskap om bruk av UL ved oral og maxillofacial kirurgi.
Selvstendig kunne formulere detaljerte differensialdiagnoser ved lesjoner i maxillofacialregionen ved bruk av avanserte bildeteknikker.
Kjenne til aktualiteten av CT og intrathekal kontrast for vurdering av lokalisasjon av cerebrospinalvæske-lekkasje.
Kjenne til behov for, korrekt bestille og tolke PET-scanning for stadieinndeling av hode-/halscancer og identifisering av residiv.
Kjenne til bruk av CT og UL presist for vurdering av infeksjon i dypere lag av halsen.
Ha kunnskap om prinsippene ved laser og dens terapeutiske bruk.
Selvstendig kunne diagnostisere og velge kasus egnet for laser eller kryoterapi.
Selvstendig kunne utføre virtuell planlegging av kirurgisk prosedyre.
Under supervisjon kunne bruke navigasjon i TMJ kirurgi eller sekundær orbita rekonstruksjon.
Ha kunnskap om relevante komplekse prosedyrer.
For eksempel endoskopisk assistert behandling av kondylfrakturer og fjerning av spyttstein.
Ha kjennskap til maxillofacialkirurgiens internasjonale og nasjonale historie, organisasjoner og foreninger, og deres akademiske og politiske arbeid.
Ha kunnskap om utviklingen av fagets etablerte behandlingsprinsipper og operasjonsmetoder, og holde seg teoretisk og praktisk oppdatert i disse.
Selvstendig kunne legge strukturert plan og innarbeide rutiner for vedlikehold av faglig oppdatering.
Selvstendig kunne tilpasse/velge riktig ressurs som står i forhold til kompleksitet og omfang av aktuell problemstilling eller spørsmål.
Selvstendig kunne undervise og motivere LIS og studenter i forbindelse med visitt, poliklinikk eller i andre læresituasjoner.
Selvstendig kunne samarbeide med palliative team.
Kjenne til og erkjenne andre medarbeideres ekspertise og spesialområder.
Selvstendig kunne være samfunnsmedisinsk rådgiver for folkehelseperspektivet i maxillofacialkirurgi.
Eksempler på dette er rus, tobakksvaner og forebygging av traumer.
Selvstendig kunne anvende lovverk for å håndtere maxillofacialkirurgiske pasienter med yrkesskader og varige mén.
Selvstendig kunne foreta innrapportering av meldepliktige sykdommer til myndighetene, herunder meldinger om hode-/halscancer til kreftregisteret.
Selvstendig kunne vurdere maxillofaciale henvisninger til spesialisthelsetjenesten og vite om lovverk for fritt sykehusvalg.
Ha kjennskap til rasjonell kirurgisk praksisdrift.
Selvstendig kunne prioritere i egen arbeidsinnsats og rasjonell tidsbruk.