En forutsetning for organdonasjon er at behandlende lege i tverrfaglig behandlingsteam har besluttet å avslutte livsforlengende behandling. Beslutningen om å avslutte livsforlengende behandling skal bygge på hva som ut fra en medisinsk og helsefaglig vurdering er forsvarlig og til pasientens beste, og hva pasienten selv ønsker, se Helsedirektoratets veileder Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling kapittel 3.
Beslutningen om avslutning av livsforlengende behandling skal derfor være uavhengig og atskilt fra eventuell beslutning om organdonasjon. Veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling vil være normerende for helsetjenesten på dette området.
Det helsepersonellet som behandler pasienten og som kjenner pasientens situasjon ut fra ulike ståsteder (avdelingen hvor pasienten behandles, pleiepersonell), bør som hovedregel delta i beslutningsprosessen. Derved sikres nødvendig informasjon for et bredt beslutningsgrunnlag, og at ulike vurderinger kommer fram. Den behandlingsansvarlige legen tar den endelige beslutningen, som baseres på klinisk erfaring og kliniske-, nevrologiske- og radiologiske undersøkelser.
Beslutninger om å avslutte livsforlengende behandling skal dokumenteres i pasientens journal og begrunnes, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40, pasientjournalloven og pasientjournalforskriften. Se også Rundskriv om helsepersonelloven med kommentarer kapittel 8 om dokumentasjonsplikt.
Helsedirektoratets veileder Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling kapittel 8 omtaler hvordan helsetjenesten bør håndtere uenighet knyttet til beslutningen om å avslutte livsforlengende behandling. Ved vedvarende uenighet bør en vurdere å innhente fornyet vurdering, eller å henvende seg til klinisk etikk-komité (KEK).