https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4918<h2 class="ms-rteElement-H2B">Helsepersonell har plikt til å melde fra til barnevernet<span class="subheader">Krav i lov eller forskrift</span></h2><div class="textContainer"><p><strong>Helsepersonell skal, uten hinder av taushetsplikt, og på eget initiativ umiddelbart melde fra til barneverntjenesten:</strong></p> <ul> <li>når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt</li> <li>når det er grunn til å tro at et barn har livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring</li> <li>når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd</li> <li>når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel</li> </ul> Helsepersonellet kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. <p><br> <strong>Plikten til å melde fra til barnevernet går foran taushetsplikten.</strong></p> <p>Selv om det i ettertid skulle vise seg at barnets situasjon var mindre alvorlig enn antatt, har ikke helsepersonellet brutt taushetsplikten ved å ha meldt fra til barnevernet.</p> <p><br> <strong>Personlig plikt til å melde</strong></p> <p>Opplysningsplikten er en selvstendig plikt for hvert enkelt helsepersonell. I situasjoner hvor flere personer får samme eller ulik kunnskap om alvorlige forhold som tilsier en melding til barnevernet, har hver enkelt en selvstendig plikt til å melde fra til barnevernet.<br>  </p> <p><strong>Mer om opplysningsplikten</strong></p> <ul> <li>Terskelen skal være lav for å melde fra til barnevernet. Det kreves ikke at helsepersonell har sikker kunnskap om forholdene som utløser bekymring, men det må foreligge mer enn en vag mistanke.</li> <li>Helsepersonellet skal ikke undersøke hjemmesituasjonen eller andre forhold nøyere før de melder fra til barnevernet. Helsepersonell skal ikke foreta en barnevernfaglig vurdering av situasjonen. Dette er barnevernets oppgaver. </li> </ul> <h3> </h3> <p><strong>Helsepersonellet skal sende bekymringsmelding til barnevernet basert på en samlet vurdering.</strong></p> Relevante momenter i en slik vurdering bør være: <ul> <li>barnets og foreldrenes atferd</li> <li>kommunikasjon og samspill mellom barn og foreldre</li> <li>fysiske og/eller psykiske tegn</li> <li>andre forhold som du vanligvis ikke ser</li> </ul> <br> Se Helsedirektoratets rundskriv <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsepersonelloven-med-kommentarer/seksjon?Tittel=kapittel-6-opplysningsplikt-mv-11473#%c2%a7-33.-opplysningsplikt-til-barnevernet">Helsepersonelloven med kommentarer</a> for mer informasjon. <h3><br> <br> Opplysningsplikt etter pålegg fra barneverntjenesten</h3> Helsepersonell kan bli pålagt å gi nødvendig informasjon til barneverntjenesten i samsvar med barnevernloven § 6-5, jf. helsepersonelloven § 33 tredje ledd.<br> <br> For mer informasjon, se rundskrivet <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonells-plikt-og-rett-til-a-gi-opplysninger-til-barneverntjenesten-politiet-og-sosialtjenesten-ved-mistanke-om-alvorlig-omsorgssvikt-av-barn">Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt av barn</a>.</div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="<h3>Om begrepene i kapitlet</h3> <p><br /> <strong>Begrepene benyttes ulikt:</strong></p> <ul> <li>Verdens helseorganisasjon (WHO) benytter «Vold» overordnet og definerer det som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller en gruppe, som enten resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i, død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. Se definisjoner her <a href="https://www.nkvts.no/tema/vold-og-overgrep-i-naere-relasjoner/">Vold og overgrep</a>. </li> <li>I helsepersonelloven og barneloven brukes «mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt». Det omfatter både fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.</li> <li>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) benytter barnemishandling og omsorgssvikt som overordnete begreper i <a href="https://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Innledning/Pages/Definisjoner.aspx">Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling</a>.</li> </ul> <p> </p> <h3>Begrepsbruk i retningslinjen<br /> </h3> <ul> <li><strong>Vold</strong>: Fysisk vold, seksuelle og psykologiske overgrep og omsorgssvikt</li> <li><strong>Barnemishandling: </strong>Fysisk og psykisk mishandling av barn, inkludert seksuelle overgrep</li> <li><strong>Seksuelle overgrep</strong>: Incest og andre seksuelle overgrep, se definisjon i <a href="https://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Innledning/Pages/Definisjoner.aspx">Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling</a>. «Overgrep» brukes synonymt med «seksuelle overgrep».</li> <li><strong>Omsorgssvikt (vanskjøtsel, «neglect»): </strong>En omsorgsperson forsømmer å dekke barnets grunnleggende behov slik at barnet utsettes for fysisk eller psykisk skade eller fare. «Dental neglect» er en form for omsorgssvikt som ofte benyttes i litteraturen om manglende oppfølging av nødvendige tannhelsebehov. I retningslinjen benyttes «alvorlig omsorgssvikt» synonymt med «omsorgssvikt».</li> </ul> <p><br /> Se nærmere omtale av begrepene i <a href="https://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Innledning/Pages/Definisjoner.aspx">Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling</a>:</p> " class="praktisk"><h3>Om begrepene i kapitlet</h3> <p><br> <strong>Begrepene benyttes ulikt:</strong></p> <ul> <li>Verdens helseorganisasjon (WHO) benytter «Vold» overordnet og definerer det som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller en gruppe, som enten resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i, død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. Se definisjoner her <a href="https://www.nkvts.no/tema/vold-og-overgrep-i-naere-relasjoner/">Vold og overgrep</a>. </li> <li>I helsepersonelloven og barneloven brukes «mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt». Det omfatter både fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.</li> <li>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) benytter barnemishandling og omsorgssvikt som overordnete begreper i <a href="https://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Innledning/Pages/Definisjoner.aspx">Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling</a>.</li> </ul> <p> </p> <h3>Begrepsbruk i retningslinjen<br>  </h3> <ul> <li><strong>Vold</strong>: Fysisk vold, seksuelle og psykologiske overgrep og omsorgssvikt</li> <li><strong>Barnemishandling: </strong>Fysisk og psykisk mishandling av barn, inkludert seksuelle overgrep</li> <li><strong>Seksuelle overgrep</strong>: Incest og andre seksuelle overgrep, se definisjon i <a href="https://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Innledning/Pages/Definisjoner.aspx">Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling</a>. «Overgrep» brukes synonymt med «seksuelle overgrep».</li> <li><strong>Omsorgssvikt (vanskjøtsel, «neglect»): </strong>En omsorgsperson forsømmer å dekke barnets grunnleggende behov slik at barnet utsettes for fysisk eller psykisk skade eller fare. «Dental neglect» er en form for omsorgssvikt som ofte benyttes i litteraturen om manglende oppfølging av nødvendige tannhelsebehov. I retningslinjen benyttes «alvorlig omsorgssvikt» synonymt med «omsorgssvikt».</li> </ul> <p><br> Se nærmere omtale av begrepene i <a href="https://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Innledning/Pages/Definisjoner.aspx">Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling</a>:</p> </div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4919<h2 class="ms-rteElement-H2B">Tegn som kan gi grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Beslutningen om å sende bekymringsmelding skal tas etter en helhetsvurdering. Likevel kan styrken eller kvaliteten i en gitt opplysning eller observasjon, alene være tilstrekkelig til at lovens vilkår om «grunn til å tro» er oppfylt.</p> <h3><br> Følgende tegn kan gi grunn til mistanke</h3> <p><br> <strong>Barnets og foreldrenes atferd:</strong></p> <ul> <li>manglende fremmøte til tross for tiltak fra helsepersonell, se anbefaling om å <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/seksjon?Tittel=forebyggende-tannhelsetjenester-og-oppfolging-5727#tannhelsepersonell-b%c3%b8r-tilrettelegge-for-gode-pasientbes%c3%b8k-og-ha-effektive-rutiner-ved-%c2%abikke-m%c3%b8tt%c2%bbsterk-anbefaling">tilrettelegge for gode pasientbesøk og ha gode rutiner ved Ikke-møtt</a>. Manglende fremmøte alene er ikke nok til å sende bekymringsmelding, se Praktisk</li> <li>unnlatelse av å oppsøke behandling når barnet har behov, for eksempel ved alvorlig karies eller tannskader</li> <li>unnlatelse av å gjennomføre behandling eller nødvendig munnhygiene til tross for tiltak fra tannhelsepersonell</li> <li>uvanlig atferd hos barnet</li> <li>uvanlig samspill mellom barnet og foresatte</li> </ul> <p> <br> <strong>Psykiske tegn:</strong></p> <ul> <li>barn som viser tegn til redsel eller angst, for eksempel ikke tør svare av redsel for reaksjon fra foreldrene</li> <li>barn som viser tegn til depresjon, selvskading, spiseforstyrrelser eller rusmisbruk</li> <li>barn som dissosierer (blir fjerne, forsvinner inn i sin egen verden)</li> <li>annet som du syns er påfallende/uvanlig</li> </ul> <p> <br> <strong>Tegn i barnets munn:</strong></p> <ul> <li>bløtvevsskader som ikke har en forklaring som samsvarer med objektive funn</li> <li>skader og lesjoner med karakteristisk utseende eller mønster</li> <li>skader og traumer som kommer sent til behandling</li> <li>oppdagelse av «gamle» ubehandlete skader/traumer</li> <li>sår på tunge, kinnslimhinne, gane, leppebånd</li> <li>erytem og petekkier på grensen mellom harde og bløte gane</li> <li>alvorlig karies som ikke kan forklares ut fra medisinsk anamnese</li> <li>annet som du reagerer på eller som du vanligvis ikke ser</li> </ul> <p> <br> <strong>Fysiske tegn på kroppen:</strong></p> <ul> <li>brannsår</li> <li>lugging som har medført avrivning av hår</li> <li>barnet har vondt for å sitte i stolen eller har et spesielt ganglag</li> <li>blåmerker eller skader i hode–hals-regionen</li> <li>skader på begge sider av kroppen (symmetriske skader)</li> <li>skader på atypiske steder</li> <li>ytterligere skader</li> <li>dårlig fysisk allmenntilstand, nedsatt høyde–vekt-utvikling og/eller redusert kognitiv utvikling</li> <li>skader på barn som ikke kan bevege seg fritt (småbarn og funksjonshemmede)</li> <li>annet som du reagerer på eller som du vanligvis ikke ser</li> </ul> <p><br> Det vises også til <a href="https://www.nkvts.no/sites/barnemishandling/Pages/index.aspx">Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling</a>, som er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Det faglige innholdet i håndboka har hovedfokus på håndtering av mulig barnemishandling, omsorgssvikt og seksuelle overgrep innenfor somatisk helse- og omsorgstjeneste inkludert tannhelsetjenesten.<br>  </p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#nokkelinfo-4035">Nøkkelinformasjon</a></li><li><a href="#vitenskap-4035">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-4035" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-4035" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="nokkelinfo-4035" class="nokkelinfo"><div><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Fordeler og ulemper</h2><div><p>Fordeler:</p> <ul> <li>tannhelsepersonell får økt kunnskap og blir mer trygge på når de skal melde</li> <li>tannhelsepersonell blir mer oppmerksomme på meldeplikten og på barn som kan være utsatt for vold</li> <li>meldefrekvensen øker (nå er den sannsynligvis for lav og den variere mye mellom fylkene)</li> </ul> <p><br> Ulemper:</p> <ul> <li>det kan skje at meldinger sendes der det ikke foreligger vold/overgrep</li> </ul> <p><br> <br> Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.</p> </div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Kvalitet på dokumentasjonen</h2><div><p>Moderat</p></div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Verdier og preferanser</h2><div><p>Det vurderes å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.</p><p>Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9:<br>Økning i meldefrekvens: 9<br>Utjevning i meldefrekvens: 9<br>Trygghet for behandleren: 9<br>Unnlatelse av å melde hvis funn ikke står i kriteriene: 9<br></p></div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Ressurshensyn</h2><div><p>Anbefalingen antas å medføre en mer effektiv meldeprosess ved at behandleren blir tryggere på hva som skal meldes men. Tiltaket er  lovpålagt.</p> <p> </p> </div></section></div></div><div id="vitenskap-4035"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Barn 0–18 år</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Liste med funn som kan gi grunn til mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen slik liste</dd><dt>Utfall</dt><dd>Mishandling, Overgrep, Omsorgssvikt</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-4035-1323" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-4035-1323" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-4035-1323" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/WEgOGE/pico/EgmZaL/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-4035-1323" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p>Kunnskapsgrunnlaget er basert på: </p> <ul> <li>When to suspect child maltreatment, en retningslinje utarbeidet av NICE i 2009</li> <li>Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling, utarbeidet ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)</li> <li>Characteristics of child dental neglect: a systematic review, av Bhatia et al 2014</li> </ul> <p> <br> Kliniske tegn, utredning, dokumentasjon og helsetjenestes rolle ved mistanke om fysisk mishandling er beskrevet i Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling. Håndboken er delvis basert på retningslinjen When to suspect child maltreatment.<br>  <br> Retningslinjen konkluderte med at orale skader kan forekomme som følge av misbruk, men ingen orale skader er typiske for mishandling. Skader i hode/hals-området (blåmerker/skrubbsår/kutt) kan gi mistanke om mishandling når funn og forklaring ikke stemmer. Skader på atypiske steder, symmetriske skader og flere skader kan gi grunnlag for mistanke. Det samme gjelder skader på barn som ikke kan bevege seg fritt (småbarn og funksjonshemmede).<br>  <br> Uvanlig atferd og emosjonell tilstand hos barnet relatert til barnets alder (engstelig, tilbaketrukket, lav selvtillit, aggressivitet), og samspill med andre kan gi grunnlag for mistanke om mishandling.<br>  <br> En nyere systematisk oversikt vurderte dårlig tannhelse som tegn på omsorgssvikt (Bhatia et al. 2014). Oversikten var av moderat metodologisk kvalitet, inkluderte ni studier (n=1595) og vurderte flere forhold knyttet til tannbehandling som kunne knyttes til omsorgssvikt. De inkluderte studiene har brukt forskjellige måter å definere omsorgssvikt på.<br> <br> Oversikten identifiserte følgende tannhelserelaterte kjennetegn for omsorgssvikt: unnlatelse av å gjennomføre daglig munnhygiene, manglende oppmøte, unnlatelse av å oppsøke behandling ved behov, unnlatelse av å gjennomføre behandling, unnlatelse av å følge anbefalinger og gi medisiner. Tilleggskjennetegn kunne være smerte, hevelse eller mistrivsel som følge av dårlig tannhelse.<br> <br> <u>Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF)</u></p> </div></section></section></div><div id="rasjonale-4035" class="rasjonale"><p>Anbefalingen er begrunnet med forskning og konsensus.<br>  <br> Nasjonalt kunnskapssenter om vold om traumatisk stress (NKVTS) har vært involvert i arbeidet.<br> <br> Helsedirektoratet har også vurdert råd fra en ekstern prosjektgruppe som ble nedsatt i 2012. Gruppen hadde i oppdrag å foreslå tiltak som kunne sikre at tannhelsepersonell ivaretar opplysningsplikten i helsepersonelloven, ved mistanke om mishandling eller andre tilfeller av alvorlig omsorgssvikt av barn. </p> </div><div id="<h3>Vurdering av bekymringsmelding når barn ikke møter </h3> <br> Dersom barn ikke møter til avtalt time til tross for tiltak fra tannklinikken (se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/seksjon?Tittel=forebyggende-tannhelsetjenester-og-oppfolging-5727#tannhelsepersonell-bør-tilrettelegge-for-gode-pasientbesøk-og-ha-effektive-rutiner-ved-«ikke-møtt»sterk-anbefaling">anbefaling med rutiner ved «ikke-møtt»</a>) kan det være grunn til å sende bekymringsmelding til barnevernet. Det må gjøres en individuell vurdering av om det er andre forhold i tillegg til at barnet ikke møter, som gir grunn til bekymring for barnet. <br> <br> Tannhelsepersonell skal begrunne hvorfor en er bekymret, ut over det at barnet ikke har møtt. Det kan være ett eller flere av tegnene som er listet opp under anbefalingen denne anbefalingen.<br> <br> Hvis barnet ikke har vært på tannklinikken tidligere kan eksempler på forhold som gir bekymring være: <ul> <li>barnet har vært innkalt tidligere og ikke møtt </li> <li>en har kjennskap til noe i barnets familie som gir bekymring </li> <li>noe annet som gjør at en er bekymret</li> </ul> " class="praktisk"><h3>Vurdering av bekymringsmelding når barn ikke møter </h3> <br> Dersom barn ikke møter til avtalt time til tross for tiltak fra tannklinikken (se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/seksjon?Tittel=forebyggende-tannhelsetjenester-og-oppfolging-5727#tannhelsepersonell-b%c3%b8r-tilrettelegge-for-gode-pasientbes%c3%b8k-og-ha-effektive-rutiner-ved-%c2%abikke-m%c3%b8tt%c2%bbsterk-anbefaling">anbefaling med rutiner ved «ikke-møtt»</a>) kan det være grunn til å sende bekymringsmelding til barnevernet. Det må gjøres en individuell vurdering av om det er andre forhold i tillegg til at barnet ikke møter, som gir grunn til bekymring for barnet. <br> <br> Tannhelsepersonell skal begrunne hvorfor en er bekymret, ut over det at barnet ikke har møtt. Det kan være ett eller flere av tegnene som er listet opp under anbefalingen denne anbefalingen.<br> <br> Hvis barnet ikke har vært på tannklinikken tidligere kan eksempler på forhold som gir bekymring være: <ul> <li>barnet har vært innkalt tidligere og ikke møtt </li> <li>en har kjennskap til noe i barnets familie som gir bekymring </li> <li>noe annet som gjør at en er bekymret</li> </ul> </div><div id="referanser-4035"><ul><li class="breakall"><span> [148] </span><span> Bhatia SK, Maguire SA, Chadwick BL, Hunter ML, Harris JC, Tempest V., Mann MK, Kemp AM </span><span> Characteristics of child dental neglect: a systematic review </span><span> Journal of dentistry </span><span> 2014 </span><span> 42 </span><span> 3 </span><span> 229-39 </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9851<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hvordan helsepersonell skal melde fra om bekymringer<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer">Helsepersonell må selv vurdere hvilke opplysninger det er relevant å gi for at barnevernet skal kunne ivareta sine oppgaver.<br> <br> <strong>Momenter som bør inngå i bekymringsmeldingen</strong> <ul> <li>bakgrunn for din kjennskap til familien</li> <li>hvilken kontakt du har hatt med familien</li> <li>beskrivelse av hva som gjør deg bekymret, så konkret og beskrivende som mulig</li> <li>hvilke andre instanser familien har kontakt med</li> <li>om du har forsøkt/tilbudt veiledning/hjelp, om familien har ønsket dette og hvordan de eventuelt har gjort seg nytte av hjelpen</li> </ul>  <br> <strong>Huskeliste ved utforming av bekymringsmelding</strong> <ul> <li>Melding skal sendes umiddelbart etter at det er konstatert funn som gir grunn til bekymring.</li> <li>Hvert enkelt helsepersonell har plikt til å melde selv om andre har samme kunnskap eller bekymringsmeldinger er sendt tidligere. Meldeplikten er et selvstendig ansvar.</li> <li>Ved usikkerhet, kan du drøfte saken med barneverntjenesten i din kommune uten at barnets/ungdommens navn oppgis.</li> <li>Foreldre skal ikke informeres dersom det kan medføre fare eller ulemper for barnet/ungdommen.</li> <li>Ring gjerne barnevernet og informér om at du sender melding. </li> <li>Opplysninger til barneverntjenesten skal som hovedregel gis skriftlig. Unntaket er dersom det er akutt fare for barnets liv og helse.</li> </ul> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="Det er utarbeidet et <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/tannhelsetjenester-barn-unge/Bekymringsmelding%20til%20barnevernet%20fra%20tannhelsetjenesten.docx">skjema for å sende bekymringsmelding fra den offentlige tannhelsetjenesten til barnevernet (DOCX)</a>. Skjemaet legges ved journalen.<br> <h3>Når skal barnet eller ungdommen og foresatte informeres?</h3> Når vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal opplysninger utleveres til barnevernet uavhengig av barnets, ungdommens, foreldrenes eller andre pårørendes vilje. Så langt det er mulig og ikke i strid med formålet med bestemmelsen – å avhjelpe en situasjon som kan medføre skade for barnet – bør helsepersonellet informere barnet eller ungdommen, og/eller den eller de med foreldreansvaret, før opplysninger videreformidles.<br> <br> I alvorlige situasjoner, eller der helsepersonellet er usikre, skal det overlates til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foreldre skal bli informert. Saken skal da drøftes med barnevernet og politiet for å sikre en godt planlagt og koordinert håndtering.<br> <br> <br> <strong>Eksempler på situasjoner der barnevernet bør vurdere hvordan foreldre skal bli informert:</strong> <ul> <li>ved mistanke om at barnet eller ungdommen er utsatt for seksuelle overgrep</li> <li>ved mistanke om at barnet/ungdommen eller noen som står barnet/ungdommen nær er utsatt for vold eller overgrep</li> <li>dersom det å informere foreldre kan sette noens liv eller helse i fare</li> <li>ved bekymring for tvangsekteskap</li> <li>ved bekymring for kjønnslemlestelse</li> </ul> <br> I slike tilfeller kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevernet eller politiet ikke får gitt barnet eller andre tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt.<br> " class="praktisk">Det er utarbeidet et <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/tannhelsetjenester-barn-unge/Bekymringsmelding%20til%20barnevernet%20fra%20tannhelsetjenesten.docx">skjema for å sende bekymringsmelding fra den offentlige tannhelsetjenesten til barnevernet (DOCX)</a>. Skjemaet legges ved journalen.<br>   <h3>Når skal barnet eller ungdommen og foresatte informeres?</h3> Når vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal opplysninger utleveres til barnevernet uavhengig av barnets, ungdommens, foreldrenes eller andre pårørendes vilje. Så langt det er mulig og ikke i strid med formålet med bestemmelsen – å avhjelpe en situasjon som kan medføre skade for barnet – bør helsepersonellet informere barnet eller ungdommen, og/eller den eller de med foreldreansvaret, før opplysninger videreformidles.<br> <br> I alvorlige situasjoner, eller der helsepersonellet er usikre, skal det overlates til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foreldre skal bli informert. Saken skal da drøftes med barnevernet og politiet for å sikre en godt planlagt og koordinert håndtering.<br> <br> <br> <strong>Eksempler på situasjoner der barnevernet bør vurdere hvordan foreldre skal bli informert:</strong> <ul> <li>ved mistanke om at barnet eller ungdommen er utsatt for seksuelle overgrep</li> <li>ved mistanke om at barnet/ungdommen eller noen som står barnet/ungdommen nær er utsatt for vold eller overgrep</li> <li>dersom det å informere foreldre kan sette noens liv eller helse i fare</li> <li>ved bekymring for tvangsekteskap</li> <li>ved bekymring for kjønnslemlestelse</li> </ul> <br> I slike tilfeller kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevernet eller politiet ikke får gitt barnet eller andre tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt.<br>  </div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4921<h2 class="ms-rteElement-H2B">Bekymringer skal dokumenteres og journalføres<span class="subheader">Krav i lov eller forskrift</span></h2><div class="textContainer"><p>Følgende skal føres i barnets journal når det sendes bekymringsmelding, jf. journalforskriften § 8:</p> <ul> <li>om det er gitt opplysninger til barnevernet og/eller politiet</li> <li>om det er innhentet samtykke til å gi opplysninger til barnevernet og/eller politiet, og om det er gitt informasjon til barnet og foreldre/foresatte om at slike opplysninger gis <ul> <li>det skal ikke innhentes samtykke fra foresatte eller fra barnet, og foresatte skal ikke informeres dersom dette kan være til fare eller ulempe for barnet</li> <li>foresatte skal ikke informeres om at bekymringsmelding sendes hvis dette kan være til fare eller ulempe for barnet</li> </ul> </li> <li>hvilke opplysninger som er gitt til barnevernet og/eller politiet. Dette kan for eksempel gjøres ved at kopi av bekymringsmelding vedlegges journalen</li> <li>relevante og nødvendige opplysninger om observasjoner og funn</li> <li>fotos og resultat av prøver legges ved journalen, se Praktisk</li> </ul> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="<p>Hvis det er mulig bør det tas fotos og/eller mikrobiologiske prøver:</p> <ul> <li>Foto av eventuelle skader/traumer kan eventuelt tas med målestokk. Det kan også tegnes på eget ark som er vedlagt journalen.</li> <li>Ulike mikrobiologiske prøver tas og sendes laboratorium for nærmere undersøkelse. <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/akuttveileder-i-pediatri/sosialpediatri/seksuelle-overgrep"><u>Se fremgangsmåte i barnelegeforeningens veileder (helsebiblioteket.no)</u></a> og i <u><a href="http://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Utredning/Pages/Tannlegeundersokelse.aspx">håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling (nkvts.no)</a>.</u></li> </ul> " class="praktisk"><p>Hvis det er mulig bør det tas fotos og/eller mikrobiologiske prøver:</p> <ul> <li>Foto av eventuelle skader/traumer kan eventuelt tas med målestokk. Det kan også tegnes på eget ark som er vedlagt journalen.</li> <li>Ulike mikrobiologiske prøver tas og sendes laboratorium for nærmere undersøkelse. <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/akuttveileder-i-pediatri/sosialpediatri/seksuelle-overgrep"><u>Se fremgangsmåte i barnelegeforeningens veileder (helsebiblioteket.no)</u></a> og i <u><a href="http://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Utredning/Pages/Tannlegeundersokelse.aspx">håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling (nkvts.no)</a>.</u></li> </ul> </div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4922<h2 class="ms-rteElement-H2B">Tannhelsetjenesten skal ha et system som sikrer ivaretakelse av opplysningsplikten<span class="subheader">Krav i lov eller forskrift</span></h2><div class="textContainer"><p>Fylkeskommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Fylkeskommunen skal legge til rette for at den offentlige tannhelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-3c.<br>  <br> Ledelsen ved tannklinikken og fylkeskommunen skal støtte opp om tannhelsepersonellet og sørge for at de er i stand til å oppfylle opplysningsplikten til barnevernet i samsvar med lovkravene. Dette innebærer blant annet at:</p> <ul> <li>Personellet har tilstrekkelig kunnskap om opplysningsplikten og kompetanse til å bruke den, se Praktisk.</li> <li>Avvik fra lovkravene, denne retningslinjen og krav som tannklinikken setter til seg selv, blir registrert og håndtert, og at det blir igangsatt tiltak for å rette opp feil og tiltak for å forebygge fremtidige avvik.</li> <li>Tannhelsetjenesten har et gjensidig og forpliktende samarbeid med barneverntjenesten.</li> </ul> <p> </p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="<h3>Opplæringstiltak som gjennomføres jevnlig</h3> <p><br> Tannhelsetjenesten bør gi høy prioritet til sikring og vedlikehold av de ansattes kompetanse om opplysningsplikten. Blant annet er kommunikasjon med barn og foreldre om vold, et tema som mange er usikre på og har behov for kunnskap om.<br> <br> Eksempler på tiltak:</p> <ul> <li>årlig gjennomgang av rutiner for melding av faglig begrunnet bekymring</li> <li>årlig gjennomgang av rutiner for samarbeid med barnevernstjenesten</li> <li>øvelser for at tannhelsepersonell kan få handlingskompetanse.</li> <li>etablering av kompetansenettverk. Fylkene i Region Vest har etablert kompetansenettverket <a href="http://www.tannvern.no/images/nyheter/Kompetansenettverk_Vest.pdf">Tannhelse, omsorgssvikt og overgrep mot barn</a>, i samarbeid med RVTS Vest (Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging), Statens Barnehus i Bergen og Stavanger og Universitetet i Bergen</li> </ul> <h3>Lokale og sentrale ressursmiljøer kan bidra med kunnskap</h3> <br> Eksempler på ressursmiljøer: <ul> <li><a href="http://rvts.no/">Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)</a></li> <li><a href="https://www.nkvts.no/">Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)</a></li> <li>Sentre mot seksuelle overgrep (SMSO), Støttesenttre mot incest med flere</li> <li><a href="https://www.statensbarnehus.no/">Statens Barnehus</a></li> <li><a href="https://naku.no/kunnskapsbanken/rkbu-regionsentrene-barn-og-unges-psykiske-helse">RKBU</a>, fire regionale sentre som driver forskning og undervisning innen barnevern og psykisk helse</li> <li><a href="http://ss.prod.fpl.nhn.no/pasient_/kompetansentre_/barnsbeste_/oversikter_/kart_/Sider/rbup.aspx">RBUP</a>, regionsentre for barn og unges psykiske helse</li> <li><a href="http://ss.prod.fpl.nhn.no/pasient_/kompetansentre_/barnsbeste_/oversikter_/kart_/Sider/korus.aspx">KoRus</a>, syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet</li> <li><a href="http://atv-stiftelsen.no/">Alternativ til vold (ATV)</a></li> </ul> " class="praktisk"><h3>Opplæringstiltak som gjennomføres jevnlig</h3> <p><br> Tannhelsetjenesten bør gi høy prioritet til sikring og vedlikehold av de ansattes kompetanse om opplysningsplikten. Blant annet er kommunikasjon med barn og foreldre om vold, et tema som mange er usikre på og har behov for kunnskap om.<br> <br> Eksempler på tiltak:</p> <ul> <li>årlig gjennomgang av rutiner for melding av faglig begrunnet bekymring</li> <li>årlig gjennomgang av rutiner for samarbeid med barnevernstjenesten</li> <li>øvelser for at tannhelsepersonell kan få handlingskompetanse.</li> <li>etablering av kompetansenettverk. Fylkene i Region Vest har etablert kompetansenettverket <a href="http://www.tannvern.no/images/nyheter/Kompetansenettverk_Vest.pdf">Tannhelse, omsorgssvikt og overgrep mot barn</a>, i samarbeid med RVTS Vest (Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging), Statens Barnehus i Bergen og Stavanger og Universitetet i Bergen</li> </ul>   <h3>Lokale og sentrale ressursmiljøer kan bidra med kunnskap</h3> <br> Eksempler på ressursmiljøer: <ul> <li><a href="http://rvts.no/">Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)</a></li> <li><a href="https://www.nkvts.no/">Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)</a></li> <li>Sentre mot seksuelle overgrep (SMSO), Støttesenttre mot incest med flere</li> <li><a href="https://www.statensbarnehus.no/">Statens Barnehus</a></li> <li><a href="https://naku.no/kunnskapsbanken/rkbu-regionsentrene-barn-og-unges-psykiske-helse">RKBU</a>, fire regionale sentre som driver forskning og undervisning innen barnevern og psykisk helse</li> <li><a href="http://ss.prod.fpl.nhn.no/pasient_/kompetansentre_/barnsbeste_/oversikter_/kart_/Sider/rbup.aspx">RBUP</a>, regionsentre for barn og unges psykiske helse</li> <li><a href="http://ss.prod.fpl.nhn.no/pasient_/kompetansentre_/barnsbeste_/oversikter_/kart_/Sider/korus.aspx">KoRus</a>, syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet</li> <li><a href="http://atv-stiftelsen.no/">Alternativ til vold (ATV)</a></li> </ul> </div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4923<h2 class="ms-rteElement-H2B">Fylkeskommunen skal sørge for at tannleger er tilgjengelige for å gjennomføre undersøkelser ved Statens Barnehus<span class="subheader">Krav i lov eller forskrift</span></h2><div class="textContainer"><p>Fylkeskommunen skal sørge for at tannleger i rimelig grad er tilgjengelige for å kunne gjennomføre rettsodontologiske tann- og munnundersøkelser på barn ved Statens Barnehus.</p> <p>Den offentlige tannhelsetjenesten bør inngå samarbeidsavtale med barnehus i sitt fylke om gjennomføring av tann- og munnundersøkelser ved behov på barn som kommer til barnehusene. Se mer under Praktisk.</p> <p><a href="http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/tannlegeundersokelser-av-barn-utsatt-for-vold-og-seksuelle-overgrep">Den kunnskapsbaserte fagprosedyren som er utarbeidet ved Barnehuset i Kristiansand</a> bør benyttes ved gjennomføringen av tann- og munnundersøkelsene.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13575" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13575" class="rasjonale"><p>Det følger av tannhelsetjenesteloven § 1-1 at fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester «i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket». Det følger videre av tannhelsetjenesteloven § 2-1, jf. § 1-3, at blant annet barn og unge 0–20 år har «rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommune der de bor eller midlertidig oppholder seg».</p> <p>Helse- og omsorgsdepartementet anser rettsodontologiske tann- og munnundersøkelser på barn og unge ved Statens Barnehus som en del av det fylkeskommunale ansvaret for å tilby nødvendig tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven § 2-1. I den sammenheng er fylkeskommunene forpliktet til å sørge for at det i rimelig grad er tannleger tilgjengelig for å kunne gjennomføre slike undersøkelser på barnehusene, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-1. </p> <p>Stortinget har bedt regjeringen utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkelser/ tannhelseundersøkelser ved barnehusene (Vedtak nr. 628 (2014–2015), 8. juni 2015). Utdrag fra vedtaket: «[...] behovet for veileder/retningslinje for medisinske undersøkelser ved barnehusene [vil] bli vurdert. Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeide retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge. Departementet har bedt direktoratet vurdere behovet for eventuell særskilt omtale/beskrivelse i retningslinjene knyttet til tannhelseundersøkelser ved barnehusene.»</p> <p>Anbefalingene om samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og Statens Barnehus og bruk av den kunnskapsbaserte fagprosedyren utarbeidet av Barnehuset i Kristiansand, er begrunnet med konsensus. </p> </div><div id="<p>En samarbeidsavtale mellom den offentlige tannhelsetjenesten og <a href="http://www.statensbarnehus.no/">Statens barnehus</a> bør blant annet inneholde rutiner for behandling av henvendelser fra Barnehuset.<br> </p> <h3>Sakkyndighetsoppdrag og taushetsplikt</h3> <p>Rettsodontologiske tann- og munnundersøkelser gjennomføres på oppdrag fra politiet.Tannhelsepersonellet som gjennomfører undersøkelsen opptrer som en sakkyndig oppdragstaker og ikke på vegne av pasienten. Opplysninger som tannhelsepersonellet innhenter som sakkyndig vil i utgangspunktet ikke være taushetsbelagte for oppdragsgiveren (politet). Tannhelsepersonellet må gjøre pasienten, eventuelt pasientens foreldre/foresatte, oppmerksom på at vedkommende opptrer som sakkyndig og at opplysninger som skriver seg fra sakkyndighetsoppdraget vil bli utlevert til oppdragsgiver (politiet). Pasienten kan reservere seg mot at det blir foretatt en sakkyndig vurdering, med mindre det finnes lovhjemmel som gir grunnlag for at sakkyndig vurdering likevel skal foretas.<br> <br> Det er bare opplysninger som er innhentet i forbindelse med det konkrete sakkyndigoppdraget som kan utleveres til oppdragsgiver (politiet). Dersom tannhelsepersonellet har opplysninger om barnet som han/hun har fått i behandlingssammenheng tidligere, skal ikke disse gis videre til oppdragsgiver med mindre pasienten, eventuelt foresatte, samtykker.<br> </p> " class="praktisk"><p>En samarbeidsavtale mellom den offentlige tannhelsetjenesten og <a href="http://www.statensbarnehus.no/">Statens barnehus</a> bør blant annet inneholde rutiner for behandling av henvendelser fra Barnehuset.<br>  </p> <h3>Sakkyndighetsoppdrag og taushetsplikt</h3> <p>Rettsodontologiske tann- og munnundersøkelser gjennomføres på oppdrag fra politiet.Tannhelsepersonellet som gjennomfører undersøkelsen opptrer som en sakkyndig oppdragstaker og ikke på vegne av pasienten. Opplysninger som tannhelsepersonellet innhenter som sakkyndig vil i utgangspunktet ikke være taushetsbelagte for oppdragsgiveren (politet). Tannhelsepersonellet må gjøre pasienten, eventuelt pasientens foreldre/foresatte, oppmerksom på at vedkommende opptrer som sakkyndig og at opplysninger som skriver seg fra sakkyndighetsoppdraget vil bli utlevert til oppdragsgiver (politiet). Pasienten kan reservere seg mot at det blir foretatt en sakkyndig vurdering, med mindre det finnes lovhjemmel som gir grunnlag for at sakkyndig vurdering likevel skal foretas.<br> <br> Det er bare opplysninger som er innhentet i forbindelse med det konkrete sakkyndigoppdraget som kan utleveres til oppdragsgiver (politiet). Dersom tannhelsepersonellet har opplysninger om barnet som han/hun har fått i behandlingssammenheng tidligere, skal ikke disse gis videre til oppdragsgiver med mindre pasienten, eventuelt foresatte, samtykker.<br>  </p> </div></div></div>