Utredning og diagnostikk av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelsehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1991Utredning og diagnostikk av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelseADHDRetningslinjeseksjon0TrueADHD<p> I 2005 ble Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) gitt ut (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Utarbeidelsen av veilederen var nært knyttet til et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å sørge for en helhetlig utredning og behandling av både barn, ungdom og voksne, samt forsvarlig bruk av sentralstimulerende legemidler.<br> </p><p> I perioden 2005–2014 er det publisert mange nye studier om ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse og relaterte tilstander. Det er derfor behov for en oppdatering av veilederen fra 2005. I tillegg er ordningen for legers rekvirering av sentralstimulerende legemidler endret fra 1. januar 2014. Retningslinjen erstatter Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (IS-1244). </p><p> Denne elektroniske versjonen er en revidert utgave av retningslinjen som ble publisert i PDF-format i desember 2014. Det er ikke endret på det faglige innholdet i retningslinjen, men på grunn av struktur er noe av teksten spisset og forenklet. Det gjelder også anbefalingene, i PDF-utgaven var det 17 anbefalinger, i denne er det 13 anbefalinger. I tillegg er referansene oppdatert. </p><p> ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse debuterer i barnealder og kan være en tilstand som varer inn i ungdoms- og voksenalder. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til funksjonsnedsettelse i forhold til skole, jobbprestasjoner og sosiale relasjoner. Det er stor variasjon i tilstandsbildet, fra lette, moderate til alvorlige tilstander med store funksjonsnedsettelser. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til en risiko for utvikling av rusmiddelproblemer og sosial mistilpasning. Studier indikerer at tidlig identifikasjon og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan gi en bedre prognose. </p><p> Retningslinjen skal bidra til å gi god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandlingstiltak slik at personer med diagnosen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan få hjelp til å ha et så godt liv som mulig. </p><h2>Målsetting og målgrupper</h2><p> I Norge er det et mål at befolkningen skal sikres god tilgang på helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted, alder eller kjønn. Tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre og involvere brukerne, de skal være samordnet og preget av kontinuitet. </p><p> I denne retningslinjen brukes gjennomgående betegnelsen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Dette er en tilstand som er karakterisert ved konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet i så stor grad at det skaper funksjonsvansker i hverdagen. Benevnelsen AD/HD brukes når diagnosesystemet DSM-5 omtales. Retningslinjen skal bidra til å gi et godt kunnskapsgrunnlag for utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse slik at best mulig hjelp kan gis til personer med diagnosen, deres pårørende og andre. </p><p> Retningslinjen er først og fremst et redskap for fagpersoner som arbeider med utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse og for fagpersoner som arbeider med tilrettelegging i barnehage, skole og arbeidsliv. Andre som kan ha nytte av retningslinjen er pasienter, pårørende, brukerorganisasjonen ADHD Norge og ansatte i sosial- og barneverntjenesten. </p><h2>Metode</h2><p> Helsedirektoratet har i arbeidet med retningslinjen fulgt Retningslinjer for retningslinjer. Helsedirektoratets metodebok for utarbeidelse av faglige retningslinjer ble ferdigstilt etter at arbeidet med denne retningslinjen ble igangsatt. Arbeidet er derfor så langt som mulig i tråd med metodeboken. Helsedirektoratet gjennomførte en tre måneders ekstern høring og fikk inn 58 gode og konkrete høringssvar. Disse er vurdert og tatt hensyn til. </p><p> Metoden AGREE (Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation) er benyttet for å sikre at arbeidet med retningslinjen har fulgt en strukturert og nøyaktig utviklingsmetode (Sosial og helsedirektoratet, 2003; Atkins D et al, 2004). </p><p> Anbefalingene i retningslinjen bygger på en gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur, samt faglige og erfaringsbaserte vurderinger gjort av involverte parter i arbeidet. </p><p> Det vitenskapelige grunnlaget for vurdering av kunnskapsgrunnlaget i anbefalingene er delt inn i seks nivåer etter modell fra The National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE, 2008). </p><p> Styrken i anbefalingene er gradert i fire nivåer, avhengig av hvordan det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er vurdert, og hvordan etiske, politiske og økonomiske forhold påvirker anbefalingens styrke. </p><table> <tbody> <tr> <td> <p> A </p> </td> <td> Basert på meget god dokumentasjon og vurderinger foretatt av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i minst en randomisert, kontrollert studie som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet og konsistens med den spesifikke anbefalingen. <br> </td> </tr> <tr> <td> <p> B </p> </td> <td> Basert på minst en god studie og vurderinger av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen krav til at randomiserte kliniske studier skal dokumentere den spesifikke anbefalingen. </td> </tr> <tr> <td> <p> C </p> </td> <td> Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative ekspertkomiteer og/eller klinisk ekspertise fra andre respekterte autoriteter. Styrkegraden indikerer en mangel på direkte anvendbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. </td> </tr> <tr> <td> <p> D </p> </td> <td> Gode råd for praksis. Anbefalinger for praksis basert på de kliniske erfaringer i gruppen som har utviklet retningslinjene og annen involvert ekspertise, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. </td> </tr> </tbody> </table><p> Eksperter i arbeidsgruppa har gjennomgått vitenskapelige studier gjort på grupper av personer med ADHD / Hyperkinetisk forstyrrelse. På noen områder er vitenskapelige data omfattende og solide, mens på andre områder er de mer begrenset og av varierende kvalitet. </p><p> Svært grundige gjennomganger er i løpet av de siste årene gjennomført av National Institute of Clinical exellence (NICE, 2008, av EU-kommisjonens vitenskapelige legemiddelkommite (CHMP, 2009) og av Läkmedelsverket i Sverige (Läkemedelsverket, 2009). Det er derfor ikke gjennomført en egen norsk oppsummering av kunnskapsgrunnlaget. Anbefalingene i retningslinjen er basert på tilgjengelig forskningsbasert kunnskap der denne finnes og på pasientenes, klinikernes kunnskap og erfaringer. Der det ikke er dokumentert kunnskap som gir grunnlag for en anbefaling, er anbefaling ikke gitt. Rettighetsbaserte anbefalinger og anbefalinger som er i tråd med god klinisk praksis, er gradert når det er behov for å understreke at denne anbefalingen er ekstra viktig for pasientgruppen. </p><h2>Retningslinjens rettslige stilling</h2><p> Helsepersonell og alle deler av helse- og omsorgstjenesten er forpliktet gjennom lov til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/%c2%a74">helsepersonelloven § 4</a> , <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%c2%a74-1">helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1</a>, <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-2">spesialisthelsetjenesteloven § 2-2</a>. </p><p> Retningslinjer, anerkjent fagkunnskap og allmenngyldig samfunnsetiske normer inngår som aksepterte grunnlag for vurdering av hva som er faglig forsvarlig. Retningslinjer er ment som et hjelpemiddel ved avveiningene tjenesteytere må gjøre for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. Når det står «skal» eller «må» i retningslinjen, betyr det at noe er lov- eller regelfestet eller så klart faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. For øvrig er anbefalingene ikke rettslig bindende, men faglig normerende for hva man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenestene på utgivelsestidspunktet. </p><p> Helsepersonell må alltid vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov (Helsedirektoratet). </p><p> Dersom man velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes i pasientens journal, jf. <a href="http://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/">Forskrift om pasientjournal</a>. </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> All god helsehjelp setter pasienten/brukeren og pårørende i fokus for å bidra til ansvar for egen utvikling. Det må derfor legges til rette for at pasienten/brukeren får innflytelse på sin egen behandling og oppfølging, og at pårørende får den hjelpen og støtten de trenger. Medvirkning har i seg selv en verdi som terapeutisk virkemiddel, ettersom det kan gi større autonomi og bidra til opplevelse av kontroll over eget liv. </p><p> Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-1" target="_blank">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1</a>. For at retten til brukermedvirkning skal bli reell, er det avgjørende at pasienten/brukeren får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, slik at de så langt som mulig kan få innsikt i sin egen helsetilstand, innholdet i helsehjelpen og rettighetene som pasient eller tjenestemottaker, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-2">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2</a>. </p><p> Pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/">spesialisthelsetjenesteloven</a> eller <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven </a> har lovfestet rett til en koordinator, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-5">spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a</a> og <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven § 7-5</a>. Koordinator skal oppnevnes med samtykke fra pasient/bruker. Ofte vil også forhold omtalt i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62">psykisk helsevernloven</a> kunne komme til anvendelse. </p><p> Foreldre eller foresatte til barn og ungdom (0–18 år) må få den informasjonen de har rett på slik at de kan utøve sin rolle på en god måte. Juridisk er det et viktig skille ved 16 år. Ungdom over 16 år kan selv samtykke til helsehjelp og dermed selv oppsøke helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd</a>. Foreldre skal da som utgangspunkt ikke informeres om hjelpen som gis, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64#KAPITTEL_5">reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven</a>. </p><p> Det er imidlertid gjort unntak for tilfeller der informasjonen til foreldrene er nødvendig for at disse skal kunne oppfylle sitt foreldreansvar, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd </a>. </p><h2>Arbeidsgruppe og redaksjon</h2><p> Alle deltakere har levert inn habilitetsskjema. Det er ingen deltakere som er vurdert av Helsedirektoratet til å ha mulige interessekonflikter. </p><h3>Arbeidsgruppen har bestått av:</h3><ul> <li>Arild Schillinger, Sykehuset Østfold (død høsten 2013)</li> <li>Bjarne Bråtveit, primærhelsetjenesten, Sand, Rogaland</li> <li>Jens Olav Hessen, Nordlandssykehuset HF</li> <li>Kirsten Skram, Statped Vest</li> <li>Kristian Øen, Statped Vest</li> <li>Terje Torgersen, St. Olavs hospital HF</li> <li>Tor Eikeland, ADHD-Norge</li> <li>Pål Zeiner, Oslo universitetssykehus HF</li> <li>Egil Midtlyng, Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi</li> <li>Rut Prietz, Helsedirektoratet</li> <li>Anne-Grete Kvanvig, Helsedirektoratet</li> </ul><h3>Redaksjonen for retningslinjene har bestått av: </h3><ul> <li>Psykologspesialist Egil Midtlyng</li> <li>Psykiater Pål Zeiner</li> <li>Seniorrådgiver og psykiater Rut Prietz</li> <li>Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig</li> </ul><h3>Andre bidrag:</h3><p> Statped Vest: Tilpasset opplæring for elever med ADHD </p><p> Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord: Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. </p><h3>Takk</h3><p> Helsedirektoratet retter en stor takk til arbeidsgruppen for deres innsats. En spesiell takk gis til representantene fra Statped Vest som har skrevet Tilpasset opplæring for elever med ADHD og representantene fra Atferdssenteret og De Utrolige Arene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord som har skrevet Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. I tillegg rettes en stor takk til redaksjonsgruppa ledet av Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (Nevsom). </p>/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=utredning-og-diagnostikk-av-1299
Differensialdiagnostikk og tilleggslidelser ved ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelsehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1995Differensialdiagnostikk og tilleggslidelser ved ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelseADHDRetningslinjeseksjon0TrueADHD<p> I 2005 ble Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) gitt ut (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Utarbeidelsen av veilederen var nært knyttet til et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å sørge for en helhetlig utredning og behandling av både barn, ungdom og voksne, samt forsvarlig bruk av sentralstimulerende legemidler.<br> </p><p> I perioden 2005–2014 er det publisert mange nye studier om ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse og relaterte tilstander. Det er derfor behov for en oppdatering av veilederen fra 2005. I tillegg er ordningen for legers rekvirering av sentralstimulerende legemidler endret fra 1. januar 2014. Retningslinjen erstatter Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (IS-1244). </p><p> Denne elektroniske versjonen er en revidert utgave av retningslinjen som ble publisert i PDF-format i desember 2014. Det er ikke endret på det faglige innholdet i retningslinjen, men på grunn av struktur er noe av teksten spisset og forenklet. Det gjelder også anbefalingene, i PDF-utgaven var det 17 anbefalinger, i denne er det 13 anbefalinger. I tillegg er referansene oppdatert. </p><p> ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse debuterer i barnealder og kan være en tilstand som varer inn i ungdoms- og voksenalder. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til funksjonsnedsettelse i forhold til skole, jobbprestasjoner og sosiale relasjoner. Det er stor variasjon i tilstandsbildet, fra lette, moderate til alvorlige tilstander med store funksjonsnedsettelser. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til en risiko for utvikling av rusmiddelproblemer og sosial mistilpasning. Studier indikerer at tidlig identifikasjon og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan gi en bedre prognose. </p><p> Retningslinjen skal bidra til å gi god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandlingstiltak slik at personer med diagnosen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan få hjelp til å ha et så godt liv som mulig. </p><h2>Målsetting og målgrupper</h2><p> I Norge er det et mål at befolkningen skal sikres god tilgang på helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted, alder eller kjønn. Tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre og involvere brukerne, de skal være samordnet og preget av kontinuitet. </p><p> I denne retningslinjen brukes gjennomgående betegnelsen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Dette er en tilstand som er karakterisert ved konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet i så stor grad at det skaper funksjonsvansker i hverdagen. Benevnelsen AD/HD brukes når diagnosesystemet DSM-5 omtales. Retningslinjen skal bidra til å gi et godt kunnskapsgrunnlag for utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse slik at best mulig hjelp kan gis til personer med diagnosen, deres pårørende og andre. </p><p> Retningslinjen er først og fremst et redskap for fagpersoner som arbeider med utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse og for fagpersoner som arbeider med tilrettelegging i barnehage, skole og arbeidsliv. Andre som kan ha nytte av retningslinjen er pasienter, pårørende, brukerorganisasjonen ADHD Norge og ansatte i sosial- og barneverntjenesten. </p><h2>Metode</h2><p> Helsedirektoratet har i arbeidet med retningslinjen fulgt Retningslinjer for retningslinjer. Helsedirektoratets metodebok for utarbeidelse av faglige retningslinjer ble ferdigstilt etter at arbeidet med denne retningslinjen ble igangsatt. Arbeidet er derfor så langt som mulig i tråd med metodeboken. Helsedirektoratet gjennomførte en tre måneders ekstern høring og fikk inn 58 gode og konkrete høringssvar. Disse er vurdert og tatt hensyn til. </p><p> Metoden AGREE (Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation) er benyttet for å sikre at arbeidet med retningslinjen har fulgt en strukturert og nøyaktig utviklingsmetode (Sosial og helsedirektoratet, 2003; Atkins D et al, 2004). </p><p> Anbefalingene i retningslinjen bygger på en gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur, samt faglige og erfaringsbaserte vurderinger gjort av involverte parter i arbeidet. </p><p> Det vitenskapelige grunnlaget for vurdering av kunnskapsgrunnlaget i anbefalingene er delt inn i seks nivåer etter modell fra The National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE, 2008). </p><p> Styrken i anbefalingene er gradert i fire nivåer, avhengig av hvordan det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er vurdert, og hvordan etiske, politiske og økonomiske forhold påvirker anbefalingens styrke. </p><table> <tbody> <tr> <td> <p> A </p> </td> <td> Basert på meget god dokumentasjon og vurderinger foretatt av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i minst en randomisert, kontrollert studie som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet og konsistens med den spesifikke anbefalingen. <br> </td> </tr> <tr> <td> <p> B </p> </td> <td> Basert på minst en god studie og vurderinger av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen krav til at randomiserte kliniske studier skal dokumentere den spesifikke anbefalingen. </td> </tr> <tr> <td> <p> C </p> </td> <td> Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative ekspertkomiteer og/eller klinisk ekspertise fra andre respekterte autoriteter. Styrkegraden indikerer en mangel på direkte anvendbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. </td> </tr> <tr> <td> <p> D </p> </td> <td> Gode råd for praksis. Anbefalinger for praksis basert på de kliniske erfaringer i gruppen som har utviklet retningslinjene og annen involvert ekspertise, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. </td> </tr> </tbody> </table><p> Eksperter i arbeidsgruppa har gjennomgått vitenskapelige studier gjort på grupper av personer med ADHD / Hyperkinetisk forstyrrelse. På noen områder er vitenskapelige data omfattende og solide, mens på andre områder er de mer begrenset og av varierende kvalitet. </p><p> Svært grundige gjennomganger er i løpet av de siste årene gjennomført av National Institute of Clinical exellence (NICE, 2008, av EU-kommisjonens vitenskapelige legemiddelkommite (CHMP, 2009) og av Läkmedelsverket i Sverige (Läkemedelsverket, 2009). Det er derfor ikke gjennomført en egen norsk oppsummering av kunnskapsgrunnlaget. Anbefalingene i retningslinjen er basert på tilgjengelig forskningsbasert kunnskap der denne finnes og på pasientenes, klinikernes kunnskap og erfaringer. Der det ikke er dokumentert kunnskap som gir grunnlag for en anbefaling, er anbefaling ikke gitt. Rettighetsbaserte anbefalinger og anbefalinger som er i tråd med god klinisk praksis, er gradert når det er behov for å understreke at denne anbefalingen er ekstra viktig for pasientgruppen. </p><h2>Retningslinjens rettslige stilling</h2><p> Helsepersonell og alle deler av helse- og omsorgstjenesten er forpliktet gjennom lov til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/%c2%a74">helsepersonelloven § 4</a> , <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%c2%a74-1">helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1</a>, <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-2">spesialisthelsetjenesteloven § 2-2</a>. </p><p> Retningslinjer, anerkjent fagkunnskap og allmenngyldig samfunnsetiske normer inngår som aksepterte grunnlag for vurdering av hva som er faglig forsvarlig. Retningslinjer er ment som et hjelpemiddel ved avveiningene tjenesteytere må gjøre for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. Når det står «skal» eller «må» i retningslinjen, betyr det at noe er lov- eller regelfestet eller så klart faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. For øvrig er anbefalingene ikke rettslig bindende, men faglig normerende for hva man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenestene på utgivelsestidspunktet. </p><p> Helsepersonell må alltid vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov (Helsedirektoratet). </p><p> Dersom man velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes i pasientens journal, jf. <a href="http://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/">Forskrift om pasientjournal</a>. </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> All god helsehjelp setter pasienten/brukeren og pårørende i fokus for å bidra til ansvar for egen utvikling. Det må derfor legges til rette for at pasienten/brukeren får innflytelse på sin egen behandling og oppfølging, og at pårørende får den hjelpen og støtten de trenger. Medvirkning har i seg selv en verdi som terapeutisk virkemiddel, ettersom det kan gi større autonomi og bidra til opplevelse av kontroll over eget liv. </p><p> Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-1" target="_blank">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1</a>. For at retten til brukermedvirkning skal bli reell, er det avgjørende at pasienten/brukeren får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, slik at de så langt som mulig kan få innsikt i sin egen helsetilstand, innholdet i helsehjelpen og rettighetene som pasient eller tjenestemottaker, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-2">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2</a>. </p><p> Pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/">spesialisthelsetjenesteloven</a> eller <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven </a> har lovfestet rett til en koordinator, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-5">spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a</a> og <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven § 7-5</a>. Koordinator skal oppnevnes med samtykke fra pasient/bruker. Ofte vil også forhold omtalt i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62">psykisk helsevernloven</a> kunne komme til anvendelse. </p><p> Foreldre eller foresatte til barn og ungdom (0–18 år) må få den informasjonen de har rett på slik at de kan utøve sin rolle på en god måte. Juridisk er det et viktig skille ved 16 år. Ungdom over 16 år kan selv samtykke til helsehjelp og dermed selv oppsøke helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd</a>. Foreldre skal da som utgangspunkt ikke informeres om hjelpen som gis, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64#KAPITTEL_5">reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven</a>. </p><p> Det er imidlertid gjort unntak for tilfeller der informasjonen til foreldrene er nødvendig for at disse skal kunne oppfylle sitt foreldreansvar, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd </a>. </p><h2>Arbeidsgruppe og redaksjon</h2><p> Alle deltakere har levert inn habilitetsskjema. Det er ingen deltakere som er vurdert av Helsedirektoratet til å ha mulige interessekonflikter. </p><h3>Arbeidsgruppen har bestått av:</h3><ul> <li>Arild Schillinger, Sykehuset Østfold (død høsten 2013)</li> <li>Bjarne Bråtveit, primærhelsetjenesten, Sand, Rogaland</li> <li>Jens Olav Hessen, Nordlandssykehuset HF</li> <li>Kirsten Skram, Statped Vest</li> <li>Kristian Øen, Statped Vest</li> <li>Terje Torgersen, St. Olavs hospital HF</li> <li>Tor Eikeland, ADHD-Norge</li> <li>Pål Zeiner, Oslo universitetssykehus HF</li> <li>Egil Midtlyng, Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi</li> <li>Rut Prietz, Helsedirektoratet</li> <li>Anne-Grete Kvanvig, Helsedirektoratet</li> </ul><h3>Redaksjonen for retningslinjene har bestått av: </h3><ul> <li>Psykologspesialist Egil Midtlyng</li> <li>Psykiater Pål Zeiner</li> <li>Seniorrådgiver og psykiater Rut Prietz</li> <li>Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig</li> </ul><h3>Andre bidrag:</h3><p> Statped Vest: Tilpasset opplæring for elever med ADHD </p><p> Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord: Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. </p><h3>Takk</h3><p> Helsedirektoratet retter en stor takk til arbeidsgruppen for deres innsats. En spesiell takk gis til representantene fra Statped Vest som har skrevet Tilpasset opplæring for elever med ADHD og representantene fra Atferdssenteret og De Utrolige Arene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord som har skrevet Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. I tillegg rettes en stor takk til redaksjonsgruppa ledet av Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (Nevsom). </p>/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=differensialdiagnostikk-og-tilleggslidelser-ved-7043
Behandling og oppfølging av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelsehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2007Behandling og oppfølging av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelseADHDRetningslinjeseksjon0TrueADHD<p> I 2005 ble Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) gitt ut (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Utarbeidelsen av veilederen var nært knyttet til et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å sørge for en helhetlig utredning og behandling av både barn, ungdom og voksne, samt forsvarlig bruk av sentralstimulerende legemidler.<br> </p><p> I perioden 2005–2014 er det publisert mange nye studier om ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse og relaterte tilstander. Det er derfor behov for en oppdatering av veilederen fra 2005. I tillegg er ordningen for legers rekvirering av sentralstimulerende legemidler endret fra 1. januar 2014. Retningslinjen erstatter Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (IS-1244). </p><p> Denne elektroniske versjonen er en revidert utgave av retningslinjen som ble publisert i PDF-format i desember 2014. Det er ikke endret på det faglige innholdet i retningslinjen, men på grunn av struktur er noe av teksten spisset og forenklet. Det gjelder også anbefalingene, i PDF-utgaven var det 17 anbefalinger, i denne er det 13 anbefalinger. I tillegg er referansene oppdatert. </p><p> ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse debuterer i barnealder og kan være en tilstand som varer inn i ungdoms- og voksenalder. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til funksjonsnedsettelse i forhold til skole, jobbprestasjoner og sosiale relasjoner. Det er stor variasjon i tilstandsbildet, fra lette, moderate til alvorlige tilstander med store funksjonsnedsettelser. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til en risiko for utvikling av rusmiddelproblemer og sosial mistilpasning. Studier indikerer at tidlig identifikasjon og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan gi en bedre prognose. </p><p> Retningslinjen skal bidra til å gi god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandlingstiltak slik at personer med diagnosen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan få hjelp til å ha et så godt liv som mulig. </p><h2>Målsetting og målgrupper</h2><p> I Norge er det et mål at befolkningen skal sikres god tilgang på helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted, alder eller kjønn. Tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre og involvere brukerne, de skal være samordnet og preget av kontinuitet. </p><p> I denne retningslinjen brukes gjennomgående betegnelsen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Dette er en tilstand som er karakterisert ved konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet i så stor grad at det skaper funksjonsvansker i hverdagen. Benevnelsen AD/HD brukes når diagnosesystemet DSM-5 omtales. Retningslinjen skal bidra til å gi et godt kunnskapsgrunnlag for utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse slik at best mulig hjelp kan gis til personer med diagnosen, deres pårørende og andre. </p><p> Retningslinjen er først og fremst et redskap for fagpersoner som arbeider med utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse og for fagpersoner som arbeider med tilrettelegging i barnehage, skole og arbeidsliv. Andre som kan ha nytte av retningslinjen er pasienter, pårørende, brukerorganisasjonen ADHD Norge og ansatte i sosial- og barneverntjenesten. </p><h2>Metode</h2><p> Helsedirektoratet har i arbeidet med retningslinjen fulgt Retningslinjer for retningslinjer. Helsedirektoratets metodebok for utarbeidelse av faglige retningslinjer ble ferdigstilt etter at arbeidet med denne retningslinjen ble igangsatt. Arbeidet er derfor så langt som mulig i tråd med metodeboken. Helsedirektoratet gjennomførte en tre måneders ekstern høring og fikk inn 58 gode og konkrete høringssvar. Disse er vurdert og tatt hensyn til. </p><p> Metoden AGREE (Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation) er benyttet for å sikre at arbeidet med retningslinjen har fulgt en strukturert og nøyaktig utviklingsmetode (Sosial og helsedirektoratet, 2003; Atkins D et al, 2004). </p><p> Anbefalingene i retningslinjen bygger på en gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur, samt faglige og erfaringsbaserte vurderinger gjort av involverte parter i arbeidet. </p><p> Det vitenskapelige grunnlaget for vurdering av kunnskapsgrunnlaget i anbefalingene er delt inn i seks nivåer etter modell fra The National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE, 2008). </p><p> Styrken i anbefalingene er gradert i fire nivåer, avhengig av hvordan det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er vurdert, og hvordan etiske, politiske og økonomiske forhold påvirker anbefalingens styrke. </p><table> <tbody> <tr> <td> <p> A </p> </td> <td> Basert på meget god dokumentasjon og vurderinger foretatt av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i minst en randomisert, kontrollert studie som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet og konsistens med den spesifikke anbefalingen. <br> </td> </tr> <tr> <td> <p> B </p> </td> <td> Basert på minst en god studie og vurderinger av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen krav til at randomiserte kliniske studier skal dokumentere den spesifikke anbefalingen. </td> </tr> <tr> <td> <p> C </p> </td> <td> Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative ekspertkomiteer og/eller klinisk ekspertise fra andre respekterte autoriteter. Styrkegraden indikerer en mangel på direkte anvendbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. </td> </tr> <tr> <td> <p> D </p> </td> <td> Gode råd for praksis. Anbefalinger for praksis basert på de kliniske erfaringer i gruppen som har utviklet retningslinjene og annen involvert ekspertise, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. </td> </tr> </tbody> </table><p> Eksperter i arbeidsgruppa har gjennomgått vitenskapelige studier gjort på grupper av personer med ADHD / Hyperkinetisk forstyrrelse. På noen områder er vitenskapelige data omfattende og solide, mens på andre områder er de mer begrenset og av varierende kvalitet. </p><p> Svært grundige gjennomganger er i løpet av de siste årene gjennomført av National Institute of Clinical exellence (NICE, 2008, av EU-kommisjonens vitenskapelige legemiddelkommite (CHMP, 2009) og av Läkmedelsverket i Sverige (Läkemedelsverket, 2009). Det er derfor ikke gjennomført en egen norsk oppsummering av kunnskapsgrunnlaget. Anbefalingene i retningslinjen er basert på tilgjengelig forskningsbasert kunnskap der denne finnes og på pasientenes, klinikernes kunnskap og erfaringer. Der det ikke er dokumentert kunnskap som gir grunnlag for en anbefaling, er anbefaling ikke gitt. Rettighetsbaserte anbefalinger og anbefalinger som er i tråd med god klinisk praksis, er gradert når det er behov for å understreke at denne anbefalingen er ekstra viktig for pasientgruppen. </p><h2>Retningslinjens rettslige stilling</h2><p> Helsepersonell og alle deler av helse- og omsorgstjenesten er forpliktet gjennom lov til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/%c2%a74">helsepersonelloven § 4</a> , <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%c2%a74-1">helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1</a>, <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-2">spesialisthelsetjenesteloven § 2-2</a>. </p><p> Retningslinjer, anerkjent fagkunnskap og allmenngyldig samfunnsetiske normer inngår som aksepterte grunnlag for vurdering av hva som er faglig forsvarlig. Retningslinjer er ment som et hjelpemiddel ved avveiningene tjenesteytere må gjøre for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. Når det står «skal» eller «må» i retningslinjen, betyr det at noe er lov- eller regelfestet eller så klart faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. For øvrig er anbefalingene ikke rettslig bindende, men faglig normerende for hva man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenestene på utgivelsestidspunktet. </p><p> Helsepersonell må alltid vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov (Helsedirektoratet). </p><p> Dersom man velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes i pasientens journal, jf. <a href="http://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/">Forskrift om pasientjournal</a>. </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> All god helsehjelp setter pasienten/brukeren og pårørende i fokus for å bidra til ansvar for egen utvikling. Det må derfor legges til rette for at pasienten/brukeren får innflytelse på sin egen behandling og oppfølging, og at pårørende får den hjelpen og støtten de trenger. Medvirkning har i seg selv en verdi som terapeutisk virkemiddel, ettersom det kan gi større autonomi og bidra til opplevelse av kontroll over eget liv. </p><p> Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-1" target="_blank">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1</a>. For at retten til brukermedvirkning skal bli reell, er det avgjørende at pasienten/brukeren får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, slik at de så langt som mulig kan få innsikt i sin egen helsetilstand, innholdet i helsehjelpen og rettighetene som pasient eller tjenestemottaker, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-2">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2</a>. </p><p> Pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/">spesialisthelsetjenesteloven</a> eller <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven </a> har lovfestet rett til en koordinator, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-5">spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a</a> og <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven § 7-5</a>. Koordinator skal oppnevnes med samtykke fra pasient/bruker. Ofte vil også forhold omtalt i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62">psykisk helsevernloven</a> kunne komme til anvendelse. </p><p> Foreldre eller foresatte til barn og ungdom (0–18 år) må få den informasjonen de har rett på slik at de kan utøve sin rolle på en god måte. Juridisk er det et viktig skille ved 16 år. Ungdom over 16 år kan selv samtykke til helsehjelp og dermed selv oppsøke helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd</a>. Foreldre skal da som utgangspunkt ikke informeres om hjelpen som gis, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64#KAPITTEL_5">reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven</a>. </p><p> Det er imidlertid gjort unntak for tilfeller der informasjonen til foreldrene er nødvendig for at disse skal kunne oppfylle sitt foreldreansvar, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd </a>. </p><h2>Arbeidsgruppe og redaksjon</h2><p> Alle deltakere har levert inn habilitetsskjema. Det er ingen deltakere som er vurdert av Helsedirektoratet til å ha mulige interessekonflikter. </p><h3>Arbeidsgruppen har bestått av:</h3><ul> <li>Arild Schillinger, Sykehuset Østfold (død høsten 2013)</li> <li>Bjarne Bråtveit, primærhelsetjenesten, Sand, Rogaland</li> <li>Jens Olav Hessen, Nordlandssykehuset HF</li> <li>Kirsten Skram, Statped Vest</li> <li>Kristian Øen, Statped Vest</li> <li>Terje Torgersen, St. Olavs hospital HF</li> <li>Tor Eikeland, ADHD-Norge</li> <li>Pål Zeiner, Oslo universitetssykehus HF</li> <li>Egil Midtlyng, Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi</li> <li>Rut Prietz, Helsedirektoratet</li> <li>Anne-Grete Kvanvig, Helsedirektoratet</li> </ul><h3>Redaksjonen for retningslinjene har bestått av: </h3><ul> <li>Psykologspesialist Egil Midtlyng</li> <li>Psykiater Pål Zeiner</li> <li>Seniorrådgiver og psykiater Rut Prietz</li> <li>Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig</li> </ul><h3>Andre bidrag:</h3><p> Statped Vest: Tilpasset opplæring for elever med ADHD </p><p> Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord: Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. </p><h3>Takk</h3><p> Helsedirektoratet retter en stor takk til arbeidsgruppen for deres innsats. En spesiell takk gis til representantene fra Statped Vest som har skrevet Tilpasset opplæring for elever med ADHD og representantene fra Atferdssenteret og De Utrolige Arene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord som har skrevet Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. I tillegg rettes en stor takk til redaksjonsgruppa ledet av Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (Nevsom). </p>/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=behandling-og-oppfolging-av-9276
Om diagnosen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelsehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2019Om diagnosen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelseADHDRetningslinjeseksjon0TrueADHD<p> I 2005 ble Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) gitt ut (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Utarbeidelsen av veilederen var nært knyttet til et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å sørge for en helhetlig utredning og behandling av både barn, ungdom og voksne, samt forsvarlig bruk av sentralstimulerende legemidler.<br> </p><p> I perioden 2005–2014 er det publisert mange nye studier om ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse og relaterte tilstander. Det er derfor behov for en oppdatering av veilederen fra 2005. I tillegg er ordningen for legers rekvirering av sentralstimulerende legemidler endret fra 1. januar 2014. Retningslinjen erstatter Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (IS-1244). </p><p> Denne elektroniske versjonen er en revidert utgave av retningslinjen som ble publisert i PDF-format i desember 2014. Det er ikke endret på det faglige innholdet i retningslinjen, men på grunn av struktur er noe av teksten spisset og forenklet. Det gjelder også anbefalingene, i PDF-utgaven var det 17 anbefalinger, i denne er det 13 anbefalinger. I tillegg er referansene oppdatert. </p><p> ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse debuterer i barnealder og kan være en tilstand som varer inn i ungdoms- og voksenalder. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til funksjonsnedsettelse i forhold til skole, jobbprestasjoner og sosiale relasjoner. Det er stor variasjon i tilstandsbildet, fra lette, moderate til alvorlige tilstander med store funksjonsnedsettelser. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til en risiko for utvikling av rusmiddelproblemer og sosial mistilpasning. Studier indikerer at tidlig identifikasjon og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan gi en bedre prognose. </p><p> Retningslinjen skal bidra til å gi god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandlingstiltak slik at personer med diagnosen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan få hjelp til å ha et så godt liv som mulig. </p><h2>Målsetting og målgrupper</h2><p> I Norge er det et mål at befolkningen skal sikres god tilgang på helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted, alder eller kjønn. Tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre og involvere brukerne, de skal være samordnet og preget av kontinuitet. </p><p> I denne retningslinjen brukes gjennomgående betegnelsen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Dette er en tilstand som er karakterisert ved konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet i så stor grad at det skaper funksjonsvansker i hverdagen. Benevnelsen AD/HD brukes når diagnosesystemet DSM-5 omtales. Retningslinjen skal bidra til å gi et godt kunnskapsgrunnlag for utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse slik at best mulig hjelp kan gis til personer med diagnosen, deres pårørende og andre. </p><p> Retningslinjen er først og fremst et redskap for fagpersoner som arbeider med utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse og for fagpersoner som arbeider med tilrettelegging i barnehage, skole og arbeidsliv. Andre som kan ha nytte av retningslinjen er pasienter, pårørende, brukerorganisasjonen ADHD Norge og ansatte i sosial- og barneverntjenesten. </p><h2>Metode</h2><p> Helsedirektoratet har i arbeidet med retningslinjen fulgt Retningslinjer for retningslinjer. Helsedirektoratets metodebok for utarbeidelse av faglige retningslinjer ble ferdigstilt etter at arbeidet med denne retningslinjen ble igangsatt. Arbeidet er derfor så langt som mulig i tråd med metodeboken. Helsedirektoratet gjennomførte en tre måneders ekstern høring og fikk inn 58 gode og konkrete høringssvar. Disse er vurdert og tatt hensyn til. </p><p> Metoden AGREE (Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation) er benyttet for å sikre at arbeidet med retningslinjen har fulgt en strukturert og nøyaktig utviklingsmetode (Sosial og helsedirektoratet, 2003; Atkins D et al, 2004). </p><p> Anbefalingene i retningslinjen bygger på en gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur, samt faglige og erfaringsbaserte vurderinger gjort av involverte parter i arbeidet. </p><p> Det vitenskapelige grunnlaget for vurdering av kunnskapsgrunnlaget i anbefalingene er delt inn i seks nivåer etter modell fra The National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE, 2008). </p><p> Styrken i anbefalingene er gradert i fire nivåer, avhengig av hvordan det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er vurdert, og hvordan etiske, politiske og økonomiske forhold påvirker anbefalingens styrke. </p><table> <tbody> <tr> <td> <p> A </p> </td> <td> Basert på meget god dokumentasjon og vurderinger foretatt av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i minst en randomisert, kontrollert studie som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet og konsistens med den spesifikke anbefalingen. <br> </td> </tr> <tr> <td> <p> B </p> </td> <td> Basert på minst en god studie og vurderinger av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen krav til at randomiserte kliniske studier skal dokumentere den spesifikke anbefalingen. </td> </tr> <tr> <td> <p> C </p> </td> <td> Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative ekspertkomiteer og/eller klinisk ekspertise fra andre respekterte autoriteter. Styrkegraden indikerer en mangel på direkte anvendbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. </td> </tr> <tr> <td> <p> D </p> </td> <td> Gode råd for praksis. Anbefalinger for praksis basert på de kliniske erfaringer i gruppen som har utviklet retningslinjene og annen involvert ekspertise, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. </td> </tr> </tbody> </table><p> Eksperter i arbeidsgruppa har gjennomgått vitenskapelige studier gjort på grupper av personer med ADHD / Hyperkinetisk forstyrrelse. På noen områder er vitenskapelige data omfattende og solide, mens på andre områder er de mer begrenset og av varierende kvalitet. </p><p> Svært grundige gjennomganger er i løpet av de siste årene gjennomført av National Institute of Clinical exellence (NICE, 2008, av EU-kommisjonens vitenskapelige legemiddelkommite (CHMP, 2009) og av Läkmedelsverket i Sverige (Läkemedelsverket, 2009). Det er derfor ikke gjennomført en egen norsk oppsummering av kunnskapsgrunnlaget. Anbefalingene i retningslinjen er basert på tilgjengelig forskningsbasert kunnskap der denne finnes og på pasientenes, klinikernes kunnskap og erfaringer. Der det ikke er dokumentert kunnskap som gir grunnlag for en anbefaling, er anbefaling ikke gitt. Rettighetsbaserte anbefalinger og anbefalinger som er i tråd med god klinisk praksis, er gradert når det er behov for å understreke at denne anbefalingen er ekstra viktig for pasientgruppen. </p><h2>Retningslinjens rettslige stilling</h2><p> Helsepersonell og alle deler av helse- og omsorgstjenesten er forpliktet gjennom lov til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/%c2%a74">helsepersonelloven § 4</a> , <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%c2%a74-1">helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1</a>, <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-2">spesialisthelsetjenesteloven § 2-2</a>. </p><p> Retningslinjer, anerkjent fagkunnskap og allmenngyldig samfunnsetiske normer inngår som aksepterte grunnlag for vurdering av hva som er faglig forsvarlig. Retningslinjer er ment som et hjelpemiddel ved avveiningene tjenesteytere må gjøre for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. Når det står «skal» eller «må» i retningslinjen, betyr det at noe er lov- eller regelfestet eller så klart faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. For øvrig er anbefalingene ikke rettslig bindende, men faglig normerende for hva man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenestene på utgivelsestidspunktet. </p><p> Helsepersonell må alltid vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov (Helsedirektoratet). </p><p> Dersom man velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes i pasientens journal, jf. <a href="http://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/">Forskrift om pasientjournal</a>. </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> All god helsehjelp setter pasienten/brukeren og pårørende i fokus for å bidra til ansvar for egen utvikling. Det må derfor legges til rette for at pasienten/brukeren får innflytelse på sin egen behandling og oppfølging, og at pårørende får den hjelpen og støtten de trenger. Medvirkning har i seg selv en verdi som terapeutisk virkemiddel, ettersom det kan gi større autonomi og bidra til opplevelse av kontroll over eget liv. </p><p> Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-1" target="_blank">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1</a>. For at retten til brukermedvirkning skal bli reell, er det avgjørende at pasienten/brukeren får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, slik at de så langt som mulig kan få innsikt i sin egen helsetilstand, innholdet i helsehjelpen og rettighetene som pasient eller tjenestemottaker, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-2">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2</a>. </p><p> Pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/">spesialisthelsetjenesteloven</a> eller <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven </a> har lovfestet rett til en koordinator, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-5">spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a</a> og <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven § 7-5</a>. Koordinator skal oppnevnes med samtykke fra pasient/bruker. Ofte vil også forhold omtalt i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62">psykisk helsevernloven</a> kunne komme til anvendelse. </p><p> Foreldre eller foresatte til barn og ungdom (0–18 år) må få den informasjonen de har rett på slik at de kan utøve sin rolle på en god måte. Juridisk er det et viktig skille ved 16 år. Ungdom over 16 år kan selv samtykke til helsehjelp og dermed selv oppsøke helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd</a>. Foreldre skal da som utgangspunkt ikke informeres om hjelpen som gis, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64#KAPITTEL_5">reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven</a>. </p><p> Det er imidlertid gjort unntak for tilfeller der informasjonen til foreldrene er nødvendig for at disse skal kunne oppfylle sitt foreldreansvar, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd </a>. </p><h2>Arbeidsgruppe og redaksjon</h2><p> Alle deltakere har levert inn habilitetsskjema. Det er ingen deltakere som er vurdert av Helsedirektoratet til å ha mulige interessekonflikter. </p><h3>Arbeidsgruppen har bestått av:</h3><ul> <li>Arild Schillinger, Sykehuset Østfold (død høsten 2013)</li> <li>Bjarne Bråtveit, primærhelsetjenesten, Sand, Rogaland</li> <li>Jens Olav Hessen, Nordlandssykehuset HF</li> <li>Kirsten Skram, Statped Vest</li> <li>Kristian Øen, Statped Vest</li> <li>Terje Torgersen, St. Olavs hospital HF</li> <li>Tor Eikeland, ADHD-Norge</li> <li>Pål Zeiner, Oslo universitetssykehus HF</li> <li>Egil Midtlyng, Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi</li> <li>Rut Prietz, Helsedirektoratet</li> <li>Anne-Grete Kvanvig, Helsedirektoratet</li> </ul><h3>Redaksjonen for retningslinjene har bestått av: </h3><ul> <li>Psykologspesialist Egil Midtlyng</li> <li>Psykiater Pål Zeiner</li> <li>Seniorrådgiver og psykiater Rut Prietz</li> <li>Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig</li> </ul><h3>Andre bidrag:</h3><p> Statped Vest: Tilpasset opplæring for elever med ADHD </p><p> Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord: Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. </p><h3>Takk</h3><p> Helsedirektoratet retter en stor takk til arbeidsgruppen for deres innsats. En spesiell takk gis til representantene fra Statped Vest som har skrevet Tilpasset opplæring for elever med ADHD og representantene fra Atferdssenteret og De Utrolige Arene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord som har skrevet Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. I tillegg rettes en stor takk til redaksjonsgruppa ledet av Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (Nevsom). </p>/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=om-diagnosen-adhd-hyperkinetisk-1286
Helsekrav til førerkort ved hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD og ADD)https://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2229Helsekrav til førerkort ved hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD og ADD)ADHDRetningslinjeseksjon0FalseADHD<p> I 2005 ble Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) gitt ut (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Utarbeidelsen av veilederen var nært knyttet til et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å sørge for en helhetlig utredning og behandling av både barn, ungdom og voksne, samt forsvarlig bruk av sentralstimulerende legemidler.<br> </p><p> I perioden 2005–2014 er det publisert mange nye studier om ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse og relaterte tilstander. Det er derfor behov for en oppdatering av veilederen fra 2005. I tillegg er ordningen for legers rekvirering av sentralstimulerende legemidler endret fra 1. januar 2014. Retningslinjen erstatter Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (IS-1244). </p><p> Denne elektroniske versjonen er en revidert utgave av retningslinjen som ble publisert i PDF-format i desember 2014. Det er ikke endret på det faglige innholdet i retningslinjen, men på grunn av struktur er noe av teksten spisset og forenklet. Det gjelder også anbefalingene, i PDF-utgaven var det 17 anbefalinger, i denne er det 13 anbefalinger. I tillegg er referansene oppdatert. </p><p> ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse debuterer i barnealder og kan være en tilstand som varer inn i ungdoms- og voksenalder. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til funksjonsnedsettelse i forhold til skole, jobbprestasjoner og sosiale relasjoner. Det er stor variasjon i tilstandsbildet, fra lette, moderate til alvorlige tilstander med store funksjonsnedsettelser. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til en risiko for utvikling av rusmiddelproblemer og sosial mistilpasning. Studier indikerer at tidlig identifikasjon og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan gi en bedre prognose. </p><p> Retningslinjen skal bidra til å gi god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandlingstiltak slik at personer med diagnosen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan få hjelp til å ha et så godt liv som mulig. </p><h2>Målsetting og målgrupper</h2><p> I Norge er det et mål at befolkningen skal sikres god tilgang på helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted, alder eller kjønn. Tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre og involvere brukerne, de skal være samordnet og preget av kontinuitet. </p><p> I denne retningslinjen brukes gjennomgående betegnelsen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Dette er en tilstand som er karakterisert ved konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet i så stor grad at det skaper funksjonsvansker i hverdagen. Benevnelsen AD/HD brukes når diagnosesystemet DSM-5 omtales. Retningslinjen skal bidra til å gi et godt kunnskapsgrunnlag for utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse slik at best mulig hjelp kan gis til personer med diagnosen, deres pårørende og andre. </p><p> Retningslinjen er først og fremst et redskap for fagpersoner som arbeider med utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse og for fagpersoner som arbeider med tilrettelegging i barnehage, skole og arbeidsliv. Andre som kan ha nytte av retningslinjen er pasienter, pårørende, brukerorganisasjonen ADHD Norge og ansatte i sosial- og barneverntjenesten. </p><h2>Metode</h2><p> Helsedirektoratet har i arbeidet med retningslinjen fulgt Retningslinjer for retningslinjer. Helsedirektoratets metodebok for utarbeidelse av faglige retningslinjer ble ferdigstilt etter at arbeidet med denne retningslinjen ble igangsatt. Arbeidet er derfor så langt som mulig i tråd med metodeboken. Helsedirektoratet gjennomførte en tre måneders ekstern høring og fikk inn 58 gode og konkrete høringssvar. Disse er vurdert og tatt hensyn til. </p><p> Metoden AGREE (Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation) er benyttet for å sikre at arbeidet med retningslinjen har fulgt en strukturert og nøyaktig utviklingsmetode (Sosial og helsedirektoratet, 2003; Atkins D et al, 2004). </p><p> Anbefalingene i retningslinjen bygger på en gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur, samt faglige og erfaringsbaserte vurderinger gjort av involverte parter i arbeidet. </p><p> Det vitenskapelige grunnlaget for vurdering av kunnskapsgrunnlaget i anbefalingene er delt inn i seks nivåer etter modell fra The National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE, 2008). </p><p> Styrken i anbefalingene er gradert i fire nivåer, avhengig av hvordan det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er vurdert, og hvordan etiske, politiske og økonomiske forhold påvirker anbefalingens styrke. </p><table> <tbody> <tr> <td> <p> A </p> </td> <td> Basert på meget god dokumentasjon og vurderinger foretatt av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i minst en randomisert, kontrollert studie som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet og konsistens med den spesifikke anbefalingen. <br> </td> </tr> <tr> <td> <p> B </p> </td> <td> Basert på minst en god studie og vurderinger av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen krav til at randomiserte kliniske studier skal dokumentere den spesifikke anbefalingen. </td> </tr> <tr> <td> <p> C </p> </td> <td> Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative ekspertkomiteer og/eller klinisk ekspertise fra andre respekterte autoriteter. Styrkegraden indikerer en mangel på direkte anvendbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. </td> </tr> <tr> <td> <p> D </p> </td> <td> Gode råd for praksis. Anbefalinger for praksis basert på de kliniske erfaringer i gruppen som har utviklet retningslinjene og annen involvert ekspertise, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. </td> </tr> </tbody> </table><p> Eksperter i arbeidsgruppa har gjennomgått vitenskapelige studier gjort på grupper av personer med ADHD / Hyperkinetisk forstyrrelse. På noen områder er vitenskapelige data omfattende og solide, mens på andre områder er de mer begrenset og av varierende kvalitet. </p><p> Svært grundige gjennomganger er i løpet av de siste årene gjennomført av National Institute of Clinical exellence (NICE, 2008, av EU-kommisjonens vitenskapelige legemiddelkommite (CHMP, 2009) og av Läkmedelsverket i Sverige (Läkemedelsverket, 2009). Det er derfor ikke gjennomført en egen norsk oppsummering av kunnskapsgrunnlaget. Anbefalingene i retningslinjen er basert på tilgjengelig forskningsbasert kunnskap der denne finnes og på pasientenes, klinikernes kunnskap og erfaringer. Der det ikke er dokumentert kunnskap som gir grunnlag for en anbefaling, er anbefaling ikke gitt. Rettighetsbaserte anbefalinger og anbefalinger som er i tråd med god klinisk praksis, er gradert når det er behov for å understreke at denne anbefalingen er ekstra viktig for pasientgruppen. </p><h2>Retningslinjens rettslige stilling</h2><p> Helsepersonell og alle deler av helse- og omsorgstjenesten er forpliktet gjennom lov til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/%c2%a74">helsepersonelloven § 4</a> , <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%c2%a74-1">helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1</a>, <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-2">spesialisthelsetjenesteloven § 2-2</a>. </p><p> Retningslinjer, anerkjent fagkunnskap og allmenngyldig samfunnsetiske normer inngår som aksepterte grunnlag for vurdering av hva som er faglig forsvarlig. Retningslinjer er ment som et hjelpemiddel ved avveiningene tjenesteytere må gjøre for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. Når det står «skal» eller «må» i retningslinjen, betyr det at noe er lov- eller regelfestet eller så klart faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. For øvrig er anbefalingene ikke rettslig bindende, men faglig normerende for hva man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenestene på utgivelsestidspunktet. </p><p> Helsepersonell må alltid vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov (Helsedirektoratet). </p><p> Dersom man velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes i pasientens journal, jf. <a href="http://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/">Forskrift om pasientjournal</a>. </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> All god helsehjelp setter pasienten/brukeren og pårørende i fokus for å bidra til ansvar for egen utvikling. Det må derfor legges til rette for at pasienten/brukeren får innflytelse på sin egen behandling og oppfølging, og at pårørende får den hjelpen og støtten de trenger. Medvirkning har i seg selv en verdi som terapeutisk virkemiddel, ettersom det kan gi større autonomi og bidra til opplevelse av kontroll over eget liv. </p><p> Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-1" target="_blank">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1</a>. For at retten til brukermedvirkning skal bli reell, er det avgjørende at pasienten/brukeren får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, slik at de så langt som mulig kan få innsikt i sin egen helsetilstand, innholdet i helsehjelpen og rettighetene som pasient eller tjenestemottaker, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-2">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2</a>. </p><p> Pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/">spesialisthelsetjenesteloven</a> eller <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven </a> har lovfestet rett til en koordinator, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-5">spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a</a> og <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven § 7-5</a>. Koordinator skal oppnevnes med samtykke fra pasient/bruker. Ofte vil også forhold omtalt i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62">psykisk helsevernloven</a> kunne komme til anvendelse. </p><p> Foreldre eller foresatte til barn og ungdom (0–18 år) må få den informasjonen de har rett på slik at de kan utøve sin rolle på en god måte. Juridisk er det et viktig skille ved 16 år. Ungdom over 16 år kan selv samtykke til helsehjelp og dermed selv oppsøke helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd</a>. Foreldre skal da som utgangspunkt ikke informeres om hjelpen som gis, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64#KAPITTEL_5">reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven</a>. </p><p> Det er imidlertid gjort unntak for tilfeller der informasjonen til foreldrene er nødvendig for at disse skal kunne oppfylle sitt foreldreansvar, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd </a>. </p><h2>Arbeidsgruppe og redaksjon</h2><p> Alle deltakere har levert inn habilitetsskjema. Det er ingen deltakere som er vurdert av Helsedirektoratet til å ha mulige interessekonflikter. </p><h3>Arbeidsgruppen har bestått av:</h3><ul> <li>Arild Schillinger, Sykehuset Østfold (død høsten 2013)</li> <li>Bjarne Bråtveit, primærhelsetjenesten, Sand, Rogaland</li> <li>Jens Olav Hessen, Nordlandssykehuset HF</li> <li>Kirsten Skram, Statped Vest</li> <li>Kristian Øen, Statped Vest</li> <li>Terje Torgersen, St. Olavs hospital HF</li> <li>Tor Eikeland, ADHD-Norge</li> <li>Pål Zeiner, Oslo universitetssykehus HF</li> <li>Egil Midtlyng, Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi</li> <li>Rut Prietz, Helsedirektoratet</li> <li>Anne-Grete Kvanvig, Helsedirektoratet</li> </ul><h3>Redaksjonen for retningslinjene har bestått av: </h3><ul> <li>Psykologspesialist Egil Midtlyng</li> <li>Psykiater Pål Zeiner</li> <li>Seniorrådgiver og psykiater Rut Prietz</li> <li>Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig</li> </ul><h3>Andre bidrag:</h3><p> Statped Vest: Tilpasset opplæring for elever med ADHD </p><p> Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord: Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. </p><h3>Takk</h3><p> Helsedirektoratet retter en stor takk til arbeidsgruppen for deres innsats. En spesiell takk gis til representantene fra Statped Vest som har skrevet Tilpasset opplæring for elever med ADHD og representantene fra Atferdssenteret og De Utrolige Arene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord som har skrevet Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. I tillegg rettes en stor takk til redaksjonsgruppa ledet av Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (Nevsom). </p>/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=helsekrav-til-forerkort-ved-10802
Referanserhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2028ReferanserADHDRetningslinjeseksjon0FalseADHD<p> I 2005 ble Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) gitt ut (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Utarbeidelsen av veilederen var nært knyttet til et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å sørge for en helhetlig utredning og behandling av både barn, ungdom og voksne, samt forsvarlig bruk av sentralstimulerende legemidler.<br> </p><p> I perioden 2005–2014 er det publisert mange nye studier om ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse og relaterte tilstander. Det er derfor behov for en oppdatering av veilederen fra 2005. I tillegg er ordningen for legers rekvirering av sentralstimulerende legemidler endret fra 1. januar 2014. Retningslinjen erstatter Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (IS-1244). </p><p> Denne elektroniske versjonen er en revidert utgave av retningslinjen som ble publisert i PDF-format i desember 2014. Det er ikke endret på det faglige innholdet i retningslinjen, men på grunn av struktur er noe av teksten spisset og forenklet. Det gjelder også anbefalingene, i PDF-utgaven var det 17 anbefalinger, i denne er det 13 anbefalinger. I tillegg er referansene oppdatert. </p><p> ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse debuterer i barnealder og kan være en tilstand som varer inn i ungdoms- og voksenalder. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til funksjonsnedsettelse i forhold til skole, jobbprestasjoner og sosiale relasjoner. Det er stor variasjon i tilstandsbildet, fra lette, moderate til alvorlige tilstander med store funksjonsnedsettelser. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til en risiko for utvikling av rusmiddelproblemer og sosial mistilpasning. Studier indikerer at tidlig identifikasjon og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan gi en bedre prognose. </p><p> Retningslinjen skal bidra til å gi god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandlingstiltak slik at personer med diagnosen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan få hjelp til å ha et så godt liv som mulig. </p><h2>Målsetting og målgrupper</h2><p> I Norge er det et mål at befolkningen skal sikres god tilgang på helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted, alder eller kjønn. Tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre og involvere brukerne, de skal være samordnet og preget av kontinuitet. </p><p> I denne retningslinjen brukes gjennomgående betegnelsen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Dette er en tilstand som er karakterisert ved konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet i så stor grad at det skaper funksjonsvansker i hverdagen. Benevnelsen AD/HD brukes når diagnosesystemet DSM-5 omtales. Retningslinjen skal bidra til å gi et godt kunnskapsgrunnlag for utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse slik at best mulig hjelp kan gis til personer med diagnosen, deres pårørende og andre. </p><p> Retningslinjen er først og fremst et redskap for fagpersoner som arbeider med utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse og for fagpersoner som arbeider med tilrettelegging i barnehage, skole og arbeidsliv. Andre som kan ha nytte av retningslinjen er pasienter, pårørende, brukerorganisasjonen ADHD Norge og ansatte i sosial- og barneverntjenesten. </p><h2>Metode</h2><p> Helsedirektoratet har i arbeidet med retningslinjen fulgt Retningslinjer for retningslinjer. Helsedirektoratets metodebok for utarbeidelse av faglige retningslinjer ble ferdigstilt etter at arbeidet med denne retningslinjen ble igangsatt. Arbeidet er derfor så langt som mulig i tråd med metodeboken. Helsedirektoratet gjennomførte en tre måneders ekstern høring og fikk inn 58 gode og konkrete høringssvar. Disse er vurdert og tatt hensyn til. </p><p> Metoden AGREE (Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation) er benyttet for å sikre at arbeidet med retningslinjen har fulgt en strukturert og nøyaktig utviklingsmetode (Sosial og helsedirektoratet, 2003; Atkins D et al, 2004). </p><p> Anbefalingene i retningslinjen bygger på en gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur, samt faglige og erfaringsbaserte vurderinger gjort av involverte parter i arbeidet. </p><p> Det vitenskapelige grunnlaget for vurdering av kunnskapsgrunnlaget i anbefalingene er delt inn i seks nivåer etter modell fra The National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE, 2008). </p><p> Styrken i anbefalingene er gradert i fire nivåer, avhengig av hvordan det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er vurdert, og hvordan etiske, politiske og økonomiske forhold påvirker anbefalingens styrke. </p><table> <tbody> <tr> <td> <p> A </p> </td> <td> Basert på meget god dokumentasjon og vurderinger foretatt av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i minst en randomisert, kontrollert studie som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet og konsistens med den spesifikke anbefalingen. <br> </td> </tr> <tr> <td> <p> B </p> </td> <td> Basert på minst en god studie og vurderinger av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen krav til at randomiserte kliniske studier skal dokumentere den spesifikke anbefalingen. </td> </tr> <tr> <td> <p> C </p> </td> <td> Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative ekspertkomiteer og/eller klinisk ekspertise fra andre respekterte autoriteter. Styrkegraden indikerer en mangel på direkte anvendbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. </td> </tr> <tr> <td> <p> D </p> </td> <td> Gode råd for praksis. Anbefalinger for praksis basert på de kliniske erfaringer i gruppen som har utviklet retningslinjene og annen involvert ekspertise, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. </td> </tr> </tbody> </table><p> Eksperter i arbeidsgruppa har gjennomgått vitenskapelige studier gjort på grupper av personer med ADHD / Hyperkinetisk forstyrrelse. På noen områder er vitenskapelige data omfattende og solide, mens på andre områder er de mer begrenset og av varierende kvalitet. </p><p> Svært grundige gjennomganger er i løpet av de siste årene gjennomført av National Institute of Clinical exellence (NICE, 2008, av EU-kommisjonens vitenskapelige legemiddelkommite (CHMP, 2009) og av Läkmedelsverket i Sverige (Läkemedelsverket, 2009). Det er derfor ikke gjennomført en egen norsk oppsummering av kunnskapsgrunnlaget. Anbefalingene i retningslinjen er basert på tilgjengelig forskningsbasert kunnskap der denne finnes og på pasientenes, klinikernes kunnskap og erfaringer. Der det ikke er dokumentert kunnskap som gir grunnlag for en anbefaling, er anbefaling ikke gitt. Rettighetsbaserte anbefalinger og anbefalinger som er i tråd med god klinisk praksis, er gradert når det er behov for å understreke at denne anbefalingen er ekstra viktig for pasientgruppen. </p><h2>Retningslinjens rettslige stilling</h2><p> Helsepersonell og alle deler av helse- og omsorgstjenesten er forpliktet gjennom lov til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/%c2%a74">helsepersonelloven § 4</a> , <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%c2%a74-1">helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1</a>, <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-2">spesialisthelsetjenesteloven § 2-2</a>. </p><p> Retningslinjer, anerkjent fagkunnskap og allmenngyldig samfunnsetiske normer inngår som aksepterte grunnlag for vurdering av hva som er faglig forsvarlig. Retningslinjer er ment som et hjelpemiddel ved avveiningene tjenesteytere må gjøre for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. Når det står «skal» eller «må» i retningslinjen, betyr det at noe er lov- eller regelfestet eller så klart faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. For øvrig er anbefalingene ikke rettslig bindende, men faglig normerende for hva man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenestene på utgivelsestidspunktet. </p><p> Helsepersonell må alltid vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov (Helsedirektoratet). </p><p> Dersom man velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes i pasientens journal, jf. <a href="http://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/">Forskrift om pasientjournal</a>. </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> All god helsehjelp setter pasienten/brukeren og pårørende i fokus for å bidra til ansvar for egen utvikling. Det må derfor legges til rette for at pasienten/brukeren får innflytelse på sin egen behandling og oppfølging, og at pårørende får den hjelpen og støtten de trenger. Medvirkning har i seg selv en verdi som terapeutisk virkemiddel, ettersom det kan gi større autonomi og bidra til opplevelse av kontroll over eget liv. </p><p> Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-1" target="_blank">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1</a>. For at retten til brukermedvirkning skal bli reell, er det avgjørende at pasienten/brukeren får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, slik at de så langt som mulig kan få innsikt i sin egen helsetilstand, innholdet i helsehjelpen og rettighetene som pasient eller tjenestemottaker, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-2">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2</a>. </p><p> Pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/">spesialisthelsetjenesteloven</a> eller <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven </a> har lovfestet rett til en koordinator, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-5">spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a</a> og <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven § 7-5</a>. Koordinator skal oppnevnes med samtykke fra pasient/bruker. Ofte vil også forhold omtalt i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62">psykisk helsevernloven</a> kunne komme til anvendelse. </p><p> Foreldre eller foresatte til barn og ungdom (0–18 år) må få den informasjonen de har rett på slik at de kan utøve sin rolle på en god måte. Juridisk er det et viktig skille ved 16 år. Ungdom over 16 år kan selv samtykke til helsehjelp og dermed selv oppsøke helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd</a>. Foreldre skal da som utgangspunkt ikke informeres om hjelpen som gis, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64#KAPITTEL_5">reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven</a>. </p><p> Det er imidlertid gjort unntak for tilfeller der informasjonen til foreldrene er nødvendig for at disse skal kunne oppfylle sitt foreldreansvar, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd </a>. </p><h2>Arbeidsgruppe og redaksjon</h2><p> Alle deltakere har levert inn habilitetsskjema. Det er ingen deltakere som er vurdert av Helsedirektoratet til å ha mulige interessekonflikter. </p><h3>Arbeidsgruppen har bestått av:</h3><ul> <li>Arild Schillinger, Sykehuset Østfold (død høsten 2013)</li> <li>Bjarne Bråtveit, primærhelsetjenesten, Sand, Rogaland</li> <li>Jens Olav Hessen, Nordlandssykehuset HF</li> <li>Kirsten Skram, Statped Vest</li> <li>Kristian Øen, Statped Vest</li> <li>Terje Torgersen, St. Olavs hospital HF</li> <li>Tor Eikeland, ADHD-Norge</li> <li>Pål Zeiner, Oslo universitetssykehus HF</li> <li>Egil Midtlyng, Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi</li> <li>Rut Prietz, Helsedirektoratet</li> <li>Anne-Grete Kvanvig, Helsedirektoratet</li> </ul><h3>Redaksjonen for retningslinjene har bestått av: </h3><ul> <li>Psykologspesialist Egil Midtlyng</li> <li>Psykiater Pål Zeiner</li> <li>Seniorrådgiver og psykiater Rut Prietz</li> <li>Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig</li> </ul><h3>Andre bidrag:</h3><p> Statped Vest: Tilpasset opplæring for elever med ADHD </p><p> Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord: Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. </p><h3>Takk</h3><p> Helsedirektoratet retter en stor takk til arbeidsgruppen for deres innsats. En spesiell takk gis til representantene fra Statped Vest som har skrevet Tilpasset opplæring for elever med ADHD og representantene fra Atferdssenteret og De Utrolige Arene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord som har skrevet Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. I tillegg rettes en stor takk til redaksjonsgruppa ledet av Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (Nevsom). </p>/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=referanser-7041