Last ned PDF (872 kB) Kan ikke bestilles i papirversjon Nettversjon

​Denne retningslinjen skal gi råd og anbefalinger ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) av personer som er avhengige av heroin eller andre opioider.

Sentrale anbefalinger

  • Grunnlaget for å iverksette LAR er opioidavhengighet etter kriterier gitt i ICD-10 / DSM-IV.
  • Buprenorfin bør være et førstevalg i substitusjonsbehandling, forskrevet som kombinasjonspreparat med nalokson.
  • Pasientens eget ønske bør vektlegges ved legemiddelvalget.
  • Utlevering av substitusjonslegemiddel bør reguleres strengt av hensyn til sikkerhet og forsvarlighet, og utleveringsordningen bør tilpasses pasientens deltakelse i utdanning, yrkesliv og dagligliv for øvrig
    Behandling av opioidavhengighet bør kombinere behandling med substitusjonslegemiddel med psykososiale tiltak.
  • Benzodiazepiner bør ikke forskrives til pasienter i LAR
    Det bør arbeides aktivt terapeutisk for å optimalisere den enkelte pasients rusmestring.
  • De pasientene som velger å avslutte substitusjonsbehandlingen, bør følges opp med tett rådgiving og støtte under og etter nedtrapping for å redusere risiko for tilbakefall.
  • Ved behandlingsvansker bør ansvarsgruppa, i samarbeid med pasienten, utarbeide og iverksette forsterkningstiltak.
  • Ufrivillig avslutning av substitusjonsbehandling bør bare vurderes når alle muligheter for tettere oppfølging og andre forsterkningstiltak har vist seg å være nytteløse eller hvis pasienten ikke godtar nødvendige sikkerhets- og kontrolltiltak.
  •  Ved substitusjonsbehandling utenfor LAR bør en bruke buprenorfin, fortrinnsvis i kombinasjon med nalokson, og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Sammendrag

Retningslinjen, sammen med LAR-forskriften (1), erstatter rammeverket som ble utformet da substitusjonsbehandling ble et landsdekkende tilbud i 1998.
Hensikten med retningslinjen er å normalisere og integrere LAR i helsetjenesten, sørge for at pasienter i LAR får et helhetlig behandlingstilbud, samt å bidra til at behandlingstilbudet som gis, så langt mulig er det samme i hele landet. Retningslinjen er utarbeidet på bakgrunn av sammenfatninger av internasjonal forskning om substitusjonsbehandling og på grunnlag av klinisk erfaring i Norge.

skriv ut del på facebook del på twitter