De fleste pasienter med meningeom har få eller ingen symptomer og meningeom er oftest tilfeldige bifunn ved nevroradiologiske undersøkelser. I en studie med 2000 friske personer som gjennomgikk cerebral MR som en del av en forskningsstudie av aldring, påviste man asymptomatiske meningeomer hos 0,9 % og at forekomsten øker med alderen (Vernooij et al., 2007). Meningeomforekomst øker dessuten med bedre tilgang på MR (Solheim et al., 2014).
For symptomgivende meningeomer bestemmes symptomene av meningeomets lokalisasjon, størrelse og veksthastighet. Meningeomer som presser mot underliggende hjernevev kan gi bortfallsyndromer avhengig av underliggende kortex. Skallebasismeningeomer gir gjerne symptomer fra hjernenerver i form av for ekse,pel diplopi, visusaffeksjon, svelgvansker, svimmelhet, hørselstap og/eller lammelser/nummenhet/smerter i ansikt.
Krampeanfall kan sees preoperativt hos opptil 30 % av pasientene med intrakranialt meningeom (Englot et al., 2016). Risiko for anfall er økt dersom meningeomet er lokalisert ved falx cerebri, parasagittalt eller over konveksiteten, samt ved svulster som har perifokalt ødem.