Norge er blant de land i verden med høyest forekomst og dødelighet av melanom. Insidensen er stigende (Larsen, 2021). I løpet av de siste årene er det innført systematisk bruk av vaktpostdiagnostikk og det har kommet nye, mer effektive medikamenter i behandling av metastatisk sykdom. I tillegg er det en mer aktiv holdning til kirurgi og stereotaktisk strålebehandling ved metastatisk sykdom. Det har også vært utvikling innen billeddiagnostikk, med blant annet forbedring av ultralydteknikker og bruk av PET i kombinasjon med CT eller MR.
Det eksisterer i dag ulike anbefalinger internasjonalt om oppfølging og kontroll av melanom. Det finnes ingen studier som dokumenterer optimal rutineoppfølging av melanompasienter når det gjelder kontrollenes innhold, frekvens eller bruk av billeddiagnostikk (Cancer Council Australia et al., 2008; Dansk Melanom Gruppe, 2013; Dummer et al., 2011; Garbe et al., 2007; NCCN, 2013; NICE, 2015; Trotter et al., 2013). De fleste studier er retrospektive og utført på et tidspunkt med færre behandlingsmodaliteter enn i dag, hovedsakelig bruk av kirurgi ved lokoregionalt residiv eller solitære metastaser. Noen studier peker på at hyppig bruk av billeddiagnostikk er lite kostnadseffektivt, mens andre peker på muligheten for bedret overlevelse ved å oppdage residiv tidlig mens de ennå er operable.
Effekt av immunterapi og stereotaktisk hjernebestrålig er assosiert med behandlingsstart før pasienten har utviklet omfattende metastaser. Tidlig deteksjon av metastatisk sykdom kan derfor ha betydning for pasientens prognose (Livingstone et al., 2015; Rueth et al., 2015; Rueth et al., 2014; Rutkowski et al., 2014).
Anbefalinger om kontroll og oppfølging av melanom har vært gjenstand for revisjon i flere land de senere år, og både Danmark, Tyskland, Sveits og USA har innført nye anbefalinger om bruk av billeddiagnostikk hos undergrupper av pasienter (Trotter et al., 2013). Adjuvant behandling blir også nå implementert etter radikaloperert stadium III og IV-sykdom.
Av alle pasienter som får residiv er vel 20 % lokale residiv; dvs. satellitt eller in-transit metastaser, 50 % i regionale lymfeknuter og 30 % fjernmetastaser (Rueth et al., 2014). Ved lokalisert melanom er tumortykkelse (Breslow) den viktigste prognostiske faktor, dernest ulcerasjon. Eldre data viser at tumortykkelse 0,76–1,5 mm er forbundet med 25 % risiko for lokoregionale metastaser, og tykkelse > 1,5 mm mer enn 50 % risiko. Tilsvarende er det ved tumortykkelse 0,76–1,5 mm 8 % risiko for fjernmetastaser, mens det ved 4 mm tykkelse er mer enn 70 % risiko (Balch et al., 1992).
En europeisk multisenterstudie fra 2016 viste 5-års OS 95–100 % for stadium I, 65–92.8 % stadium II, 41–71 % stadium III, og 9–28 % stadium IV. 5-års residivfri overlevelse var 56 % for stadium II og 28–44 % for stadium III. Det bemerkes stor prognostisk variasjon innad i stadiene og differensieringen i oppfølgingen bør gjenspeile dette, for eksempel mellom IIA og IIB/C og mellom IIIA og IIIB/C (Svedman et al., 2016).
Vel 80 % av residiv etter gjennomgått melanom kommer i løpet av de første 3 årene, selv om residiv etter mange år også er beskrevet. Fjernmetastaser inntreffer senere (median 24–25 måneder) enn lymfeknutemetastaser (median 16–19 måneder) og satellitt og in-transit metastaser (median 17 måneder) (Personlig meddelse, 2015). En retrospektiv studie viste at for stadium III skjer de fleste residiv i løpet av de første 2–3 årene. Antall lymfeknuter med metastaser er viktigste prognostiske faktor hvor IIIA har en langt gunstigere prognose enn både stadium IIC, IIIB og IIIC (Romano et al., 2010).
Der det ikke lenger indikasjon for lymfeknutetoalett hos alle som får påvist metastase i vaktpostlymfeknute. Hos pasienter med positiv vaktpostlymfeknute som ikke opereres med lymfeknutetoalett, vil et mer aktivt kontrollregime understøttet av billeddiagnostikk være aktuelt.