CT
Det skal utføres CT av thorax/abdomen/bekken med intravenøs kontrast hos alle pasienter for preoperativ staging samt etter eventuell neoadjuvant behandling.
Ved kreft i øvre del av spiserør inkluderes også collum i undersøkelsen. Pasienten skal være fastende. Intravenøs kontrast i tilstrekkelig volum og optimal flow er nødvendig for godt diagnostisk resultat. Butylskopolamin iv. kan bidra til å dempe peristaltikk i magesekk.
Ved kreft i magesekk bør det tilstrebes tilstrekkelig distensjon av magesekken, dette gjøres enten med insufflasjon av CO2 via sonde, inntak av granulat som danner gass i magesekk, eller ved å drikke vann. Fordelen med kun gass i magesekken, er muligheten for å gjøre virtuell gastroskopi, bildeprosessering som gir 3D-bilder endoluminalt. Dette kan øke sensitiviteten ved undersøkelsen.
Ved kreft i spiserøret ønskes også distensjon av magesekk for bedre å kunne avgrense forandringer i overgangen mellom magesekk og spiserør, her er det ofte tilstrekkelig med vann peroralt.
Man kan både i utredning av spiserør og magesekk ha nytte av prekontrastfase og eventuelt 2 kontrastfaser (senarteriell- og portovenøs fase). Bekkenet inkluderes i portovenøs fase av undersøkelsen med henblikk på ascites/carcinomatose, samt for å avdekke annen alvorlig synkron patologi.
T-staging: Man kan ved CT ikke skille de ulike vegglagene fra hverandre slik som ved EUS, CT har derfor begrenset verdi i T-staging. T1- og T2-cancere i spiserør kan være vanskelig å oppdage med CT og de kan være vanskelig å skille fra hverandre. Sensitiviteten er høyere for T3- og T4-cancere. I magesekk kan det også være vanskelig å skille T1 fra T3. CT er beste modalitet for å vurdere innvekst i naboorganer (T4).
N-staging: CT har lavere sensitivitet enn EUS for å avdekke patologiske lymfeknuter regionalt (Nie et al., 2017). Noen lymfeknutestasjoner er imidlertid utilgjengelige for EUS, slik at modalitetene utfyller hverandre. Sensitivitet for patologiske lymfeknuter ved CT er rapportert mellom 62,5%-91,9% (Kwee et al., 2007). Det er ikke etablert konsensus om hva som definerer en patologisk lymfeknute og praksis vil nok variere fra sykehus til sykehus. Men følgende karakteristika er ofte sett når man undersøker CT-bilder opp mot biopsimateriale (Kwee et al., 2007);
Vanlige karakteristika av metastatiske lymfeknuter:
- Kortakse 6-8 mm
- Rund form
- Sentral nekrose
- Manglende fettsinus
- Heterogent eller høyt kontrastopptak
M-staging: CT er viktigste modalitet for å avdekke fjernmetastaser. Fjernmetastaser ses oftest til lever, peritoneum, lymfeknuter, lunger og skjelett. I en metaanalyse ble det rapportert sensitivitet på 67% (57-76%) for å avdekke metastaser fra kreft i magesekk (Zhang et al., 2021). Små carcinomatoseknuter kan være vanskelig å avdekke, men ascites kan gi indirekte mistanke om dette.
MR
MR har ikke rutinemessig plass i utredningen til tross for at MR i studier har vist minst like god sensitivitet som CT ved T- og N-staging (men lavere enn EUS). MR er ikke egnet for M-staging og vil ikke kunne erstatte CT. Undersøkelsen er mer ressurs- og tidkrevende enn CT og mange av pasientene vil ikke kunne samarbeide godt nok til MR-undersøkelse.
Ved uavklarte funn i lever vil MR kunne være avklarende.
MR av hals kan også være nyttig ved kreft i øvre del av spiserøret for bedre detaljfremstilling.
MR har høyere sensitivitet enn PET-CT for å avdekke små levermetastaser.
MR har høyere sensitivitet enn CT for å avdekke carcinomatose, men utføres ikke rutinemessig (Patel et al., 2011).
PET-CT
Det anbefales PET-CT ved utredning av kreft i spiserør og overgangen spiserør/magesekk hos potensielt kurable pasienter for å avdekke fjernmetastaser.
Sensitivitet for fjernmetastaser fra spiserørskreft er i en metaanalyse oppgitt til å være 71% (Elsherif et al., 2020). En annen artikkel oppgir 62% sensitivitet for regionale lymfeknutemetastaser ved spiserørskreft (Shi et al., 2013). Deteksjonsrate for levermetastaser og nøyaktighet av T-staging er dårligere enn for CT og MR.
Det anbefales ikke rutinemessig PET-CT ved kreft i magesekk, men undersøkelsen kan være nyttig ved uavklarte funn ved CT. PET-CT har lav sensitivitet spesielt ved kreft i magesekk av diffus type samt slimproduserende svulster.
PET-CT har svært høy sensitivitet for å avdekke lokalt residiv av kreft i spiserør (Goense et al., 2015).
Ultralyd
Ultralyd av lever har ingen fast plass i utredningen, men kan være et nyttig supplement for karakterisering av usikre lesjoner. UL av lever med kontrast har i erfarne hender sensitivitet og spesifisitet som CT og MR. Ultralydveiledet biopsi kan eventuelt avklare usikre lesjoner påvist ved CT eller MR.