Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1. Epidemiologi

Forekomst, mortalitet og overlevelse

På verdensbasis diagnostiseres rundt 1,7 millioner tilfeller av kreft i spiserør og magesekk årlig, og kreft i magesekk er den 5. hyppigste kreftformen med i overkant av 1 million nye tilfeller (Ferlay et al., 2020). Informasjon om global forekomst, mortalitet og prevalens finnes hos WHO/IARC – Cancer today.

I Norge har forekomsten av plateepitelkarsinom i spiserøret og adenokarsinom i nedre del av magesekk, vært fallende i flere tiår. Samtidig har det vært en kraftig økning i forekomst av adenokarsinom i overgangen mellom spiserør og magesekk. Denne økningen har sammenheng med økende forekomst av fedme i befolkningen.

Dermed vil de fleste tilfellene av kreft i spiserør og magesekk forekomme i overgangen mellom disse organene. Det er derfor fordelaktig å samle kreft i spiserør og magesekk i et handlingsprogram.

I Norge er kreft i spiserør og magesekk relativt sjeldne kreftformer, og i 2022 ble det diagnostisert 363 nye tilfeller av kreft i spiserør og 494 nye tilfeller av kreft i magesekk, og dette utgjorde 2 % av alle ny-diagnostiserte tilfeller (Larsen, 2023). Insidensen av spiserørskreft er tre ganger høyere hos menn enn hos kvinner, og menn har 1,8 ganger høyere insidens av magesekkreft enn kvinner. Median alder ved diagnose er 71 år for spiserørskreft og 73 år for magesekkreft. Magesekkreft er en av få kreftformer som har hatt en jevn og stabil nedgang i insidensen siden 1950-tallet, og ratene peker fortsatt nedover, mens insidensen av spiserørskreft ser ut til å øke noe (Larsen, 2023). 

Aldersspesifikk insidens (nordcan.iarc.fr)

Trend for insidens

Mens 3 av 4 kreftpasienter overlever sin kreft i 5 år eller mer (5-års relativ overlevelse) er prognosene totalt sett dårlige både for kreft i spiserør og magesekk. Dette har dels sammenheng med at en relativt liten andel av pasientene diagnostiseres med lokalt stadium, og en stor andel av pasientene er inoperable på grunn av avansert sykdom og komorbiditet. Andelen som overlever sin spiserørskreftdiagnose i 5 år (5-års relativ overlevelse) har økt markant siden 2010, og er nå 22,6 % blant menn og 31,0 % blant kvinner. Fem-års relativ overlevelse for kreft i magesekk t er noe høyere enn for spiserørskreft (30,3 % for blant menn og 33,0 % blant kvinner), og her har det vært en svak økning over tid (Larsen, 2023).

Trend for 5-års relativ overlevelse (nordcan.iarc.fr)

Klassifisering

Spiserørskreft klassifiseres oftest i henhold til histologitype, og de to hovedformene er adenokarsinom, som oftest oppstår i overgangen mellom spiserør og magesekk, og plateepitelkarsinom som oftest utvikles i øvre del av spiserøret. Globalt er det en klar overvekt av plateepitelkarsinom, mens det i Norge er flest tilfeller av adenokarsinom (75–80 %).

Kreft i magesekk klassifiseres etter lokalisasjonen av svulsten. Primærsvulster som oppstår i nedre del av overgangen mellom spiserør og magesekk (cardia) klassifiseres i ICD-10 systemet som magesekkreft (ICD-10 C 16.0). Disse svulstene har imidlertid flere likhetstrekk med adenokarsinom i spiserør, og i rapporter utgitt fra kvalitetsregisteret for kreft i spiserør og magesekk, er krefttilfeller i cardia inkludert sammen med spiserør. Det vil derfor være diskrepans mellom statistikk fra Cancer in Norway og årsrapporter fra kvalitetsregisteret.

Statistikk fra Kvalitetsregisteret (kreftregisteret.no)

Screening

Det er ingen land i den vestlige verden som har et screeningprogram for kreft i spiserør og magesekk, grunnet lav forekomst av disse kreftformene. Pasienter med Barrets øsofagus skal inngå i et kontrollprogram. Det er ikke aktuelt med et screeningprogram for kreft i spiserør og magesekk i Norge.

I Asia er det flere land og regioner som har screening program, f.eks Japan og Korea. Disse landene har høy forekomst av kreft i spiserør og magesekk.

Siste faglige endring: 08. november 2024