Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

8.4. Medikamentell behandling ved avansert eller metastatisk sykdom (kreft i spiserør, GEJ og magesekk)

Anbefalinger

  • Pasienter i god almenntilstand og WHO 0–2 bør vurderes for kjemoterapi ev. i kombinasjon med immunterapi.

Førstelinjes behandling

  • Det finnes ikke ett kjemoterapi-regime som er å foretrekke framfor de andre.
  • Som hovedregel bør et to-stoffs regime med et fluoropyrimidin i kombinasjon med oksaliplatin vurderes.
  • Aktuelle regimer er CapOx, FOLFOX, eller FLOX. FOLFIRI/FLIRI kan også være aktuelt ved adenokarsinom.
  • Ved HER2-positivt adenokarsinom (IHC 2+ og ISH+, eller IHC 3+) anbefales trastuzumab i kombinasjon med platinum og capecitabine/5FU. Ytterligere kombinasjon med pembrolizumab ved PD-L1 CPS≥1 under metodevurdering i Beslutningsforum
  • Ved PEK med TPS ≥ 1 % anbefales nivolumab + kjemoterapi (godkjent av beslutningsforum), Kun nivolumab i kombinasjon med ipilimumab er til metodevurdering i Beslutningsforum.
  • Ved PEK med CPS ≥ 10 anbefales pembrolizumab+ kjemoterapi, alternativt nivolumab + kjemoterapi
  • Ved AK og CPS ≥ 5 anbefales nivolumab + kjemoterapi
  • Behandling av pasienter som har MSI-pos/dMMR karsinom kan pembrolizumab eller nivolumab som monoterapi eller som kombinasjonsbehandling med kjemoterapi være et alternativ, men er til metodevurdering i Beslutningsforum.

Andre-linjes og senere behandling

  • Taksaner (paclitaxel eller docetaxel) hvis ikke brukt før eller irinotecan-kombinasjon (FOLFIRI, FLIRI eller irinotekan monoterapi)
  • Andre-linjes for PEK: Tislelizumab kan brukes som monoterapi etter tidligere platinabasert kjemoterapi.
  • For pasienter over 75 år eller yngre pasienter med redusert almenntilstand anbefales FLV, capecitabin monoterapi, irinotecan monoterapi, taksaner, evt FLOX/FOLFOX i redusert dose-regimet (evidensgrad D).

Medikamentell (systemisk) behandling

Kreft i spiserør eller magesekk med fjernmetastaser er som regel ikke mulig å helbrede, og intensjonen for all behandling er derfor livsforlengelse og palliativ. Hensikten med cytostatika behandling er å stabilisere sykdommen, lindre plager, forlenge symptomfattig periode og helst også øke levetiden. I en Cochrane-review er det vist at kombinasjonskjemoterapi bedrer både livskvalitet og overlevelse framfor monoterapi, men har økt toksisitet (Wagner et al., 2017). Det er rapportert responsrater på 17–51 % og median overlevelse på 6–11 måneder. Det er økende evidens for nytten av immunterapi både alene og i kombinasjon med kjemoterapi ved kreft i spiserør, magesekk og GØO, både i første og senere linjer (se under), og immunterapi må forventes å bli brukt i økende grad framover.

Tidlig integrasjon av palliativt team?

Fordelen med tidlig tverrfaglig støttende behandling ble vist i en kinesisk studie der 328 pasienter med tidligere ubehandlet metastatisk kreft i spiserør eller magesekk ble randomisert til tidlig tverrfaglig omsorg med fokus på ernæring og psykisk helse integrert i standard onkologisk behandling eller til standard behandling. Intervensjonsgruppen fikk en tverrfaglig støttende konsultasjon innen 14 dager etter oppstart kjemoterapi, og deretter en oppfølgingskonsultasjon hver tredje uke. Median OS var signifikant bedre i tidlig intervensjonsgruppe (14,8 mot 11,9, HR 0,68, 95 % KI 0,51-0,9) (Lu et al., 2021). Om disse resultatene er overførbare til norske forhold, vites ikke.

Plateepitelkarsinom (PEK) eller adenokarsinom (AK)

For PEK har kombinasjonsbehandling med 5FU og cisplatin vist økt respons­rate sammenlignet med monoterapi med 5FU, men overlevelsesgevinst er ikke dokumentert (Levard et al., 1998). Imidlertid er det ved flere større studier fra slutten av 90-tallet inkludert både AK og PEK, og man har da ikke sett sikre forskjeller i effekt mellom de ulike histologiske subgruppene (Ross et al., 2002; Webb et al., 1997). Praksis er derfor at man (ved valg av kjemoterapi) ikke nødvendigvis skiller mellom behandling av PEK og AK i spiserøret. Mange av studiene består av en blanding av pasienter med spiserørs-, GØO- og magesekk-kreft, og anbefalingene for behandling av kreft i magesekken og spiserøret er derfor i mange tilfeller svært lik.

Med utvikling av molekylært rettet behandling og immunterapi har behovet for å skille mellom AK og PEK, samt viktighet av å gjøre ulike molekylære tester, blitt mer tydelig. Eksempelvis har HER2-rettet (trastuzumab) og VEGF-rettet (ramucirumab) behandling kun vist effekt ved behandling av (undergrupper av) AK. PD-L1 uttrykk og MSI-status kan ha betydning for effekt av immunterapi.

Vi vil derfor anbefale at det testes for HER-2 (AK), MSI/MMR, PD-L1 der det angis CPS ved AK og at det angis både CPS og TPS ved PEK, og eventuelt for EBV når det planlegges for systemisk tumorrettet behandling.

Første linje systemisk behandling for adenokarsinom

Første linje kjemoterapi ved HER-2 negativ AK PD-L1 CPS < 5 eller dersom immunterapi er kontraindisert eller ikke tilgjengelig.

Det er vist overlevelsesgevinst ved cellegiftbehandling både i 1.- og 2.-linje sammen­lignet med «Best supportive care» (BSC). En Cochrane-review fra 2017 viste at cellegiftbehandling gir en forlenget overlevelse på 6,7 mnd. sammenlignet med BSC (Wagner et al., 2017). Flere ulike cytostatika grupper er vist å ha effekt, og ved valg av terapi er det derfor viktig å se både på selve behandlingseffekten og på bivirkningsprofilen.

Trestoffs-kombinasjonen av cisplatin, 5FU og epirubicin (ECF) var tidligere ansett som standard førstelinjes behandling i Europa og Norge. REAL2 studien fra 2008 viste at oksaliplatin i stedet for cisplatin og capecitabine i stedet for iv 5FU (EOX) var like effektivt i kombinasjon med epirubicin. OS i EOX-gruppen i denne studien var 11,2 måneder (Cunningham et al., 2008).

Docetaxel i kombinasjon med cisplatin og 5FU (DCF) har vist en noe bedre OS enn CF alene (OS 9,2 mnd. vs. 8,6 mnd.), men høyere toksisitet i taksangruppen gjør denne kombinasjonen mindre aktuell (Van Cutsem et al., 2006). En senere studie med modifisert DCF har antydet at man kan oppnå minst like gode resultater ved å doseredusere, og samtidig oppnå langt lavere toksisitet (Al-Batran et al., 2017b).

FLOT-regimet (5FU, oksaliplatin og docetaxel) har i to mindre studier vist lovende resultater med PFS på hhv 5,1 og 7,7 md, og OS på 11 og 14,6 md (Al-Batran et al., 2008; Shitara et al., 2020b).

Trestoffs-regimer har en ikke ubetydelig toksisitet, og det er gjort flere studier hvor man har sammenlignet disse med kombinasjoner av to stoffer i 1.-linjes behandling. Irinotekan i kombinasjon med 5-FU er vist å ha sammenlignbar PFS og OS med trestoffs-regimet ECX (epirubicin, cisplatin og capecitabine) (Guimbaud et al., 2014). Man har også sett lik effekt av oksaliplatin i kombinasjon med 5-FU sammenlignet med ECF (Enzinger et al., 2016). Disse resultatene har også gjort at nytten av epirubicin har blitt diskutert. En metaanalyse fra 2010 viste signifikant overlevelsesgevinst ved tillegg av antracycliner til cisplatin og 5-FU (Wagner et al., 2017), men en senere meta-analyse konkluderer med manglende tilleggs gevinst av antracyclin (Ter Veer et al., 2016). I tillegg konkluderer denne meta-analysen med at et fluoropyrimidinholdig tostoffs-regime med oksaliplatin, irinotekan eller et taksan er å foretrekke framfor et cisplatinholdig tostoffs-regime, et antracyclinholdig trestoffs-regime eller et TCF regime (taksan, cisplatin, 5FU) i første linjes behandling ved avansert GØ kreft.

Trestoffs-kombinasjon med ECX/EOX i palliativ setting er i dag forlatt.

Første linje kjemoterapi ved HER-2 positiv AK PD-L1 CPS < 5 eller dersom immunterapi er kontraindisert eller ikke tilgjengelig.

ToGa-studien, en randomisert fase III-studie, undersøkte effekten av trastuzumab i kombina­sjon med kjemoterapi i 1. linje ved HER2-positive AK i GØO og mage­sekk. Det ble påvist en signifikant bedret median OS i favør av trastuzumab-gruppen (13,8 vs. 11.1 mnd.) (Bang et al., 2010). Pasienter med høyest ekspresjon av HER2 (IHC 2+ og FISH+, eller IHC 3+) hadde størst gevinst med median overlevelse på 16 mnd. (Bang et al., 2010).

VEGF- og EGFR- hemmere

Både bevacizumab, cetuximab og panitumumab har blitt testet ut i studier uten å kunne demonstrere noen tilleggseffekt til kjemoterapi i 1. linje (Lordick et al., 2013; Ohtsu et al., 2011; Waddell et al., 2013).

Immunterapi i første linje

Det er dokumentert gode resultater med immunterapi ved bruk av antistoffene pembrolizumab eller nivolumab rettet mot PD-1 ved metastaserende AK i magesekk, GØO og spiserør og PEK i spiserør.

Immunterapi i første linje for PEK

CheckMate 648 var en global fase III studie for pasienter med PEK i spiserøret, som randomiserte 1:1:1 til nivolumab 240 mg hver 2. uke + CiFU hver 4. uke; nivolumab 3 mg/kg hver 2. uke + ipilimumab 1 mg/kg hver 6. uke; eller kjemoterapi alene (Doki et al., 2022). Primære endepunkt var OS og PFS hos pasienter med såkalt tumor proporsjon PD-L1 score (TPS) ≥1 %.  Resultatene viste bedre median OS ved TPS≥1 % i de eksperimentelle armene, hhv 15,6 mnd. med nivolumab + kjemoterapi og 13,7 mnd. med nivolumab + ipilimumab; sammenliknet med 9,1 mnd. ved kjemoterapi alene. I hele studiepopulasjonen var OS hhv 13,2, 12,8 og 10,7 mnd.

​​​​Immunterapi i første linje for AK

Det er utført flere større randomiserte studier som undersøker PD-1 hemmer i førstelinjes behandling ved kreft i spiserør, GØO og magesekk.  KEYNOTE-062 var en tre-armet randomisert fase III-studie som randomiserte 1:1:1 til enten pembrolizumab monoterapi, pembrolizumab + kjemoterapi eller til kjemoterapi alene med cisplatin + 5FU/ capecitabine i førstelinjes behandling av avansert/metastatisk AK (Her-2 neg, CPS≥1) i magesekk eller GØO (Shitara et al., 2020b). Primære endepunkt var OS og PFS ved CPS ≥1. Man kunne ikke vise noen bedret overlevelse sammenliknet med kjemoterapi alene. Det var lavere responsrater for pembrolizumab sammenliknet med kjemoterapi i første linje. Responsen varte mye lengre for pasienter som hadde respons på pembrolizumab (13,7 mnd.) sammenliknet med kjemoterapi (6,8 mnd.). Subgruppe-analyse viste forbedret total OS med pembrolizumab ved PD-L1 CPS≥10 (16,0 mot 10,8 måneder) hos MSS.  I en liknende studie, KEYNOTE-859, randomiserte man pasienter med avansert HER-2 neg. gastroøsofageal AK til førstelinjes kjemoterapi med CAPOX eller FOLFOX eller kjemoterapi + pembrolizumab. Studien var positiv med signifikant forlenget total overlevelse på 12,9mnd. vs. 11,5 mnd. (Rha et al., 2023).

CheckMate-649, en annen fase III-studie, sammenlignet kombinasjonen nivolumab + kjemoterapi (FOLFOX eller XELOX) versus kjemoterapi alene i 1. linje hos pasienter med avansert HER2-neg. AK i magesekk, GØO eller spiserør (Janjigian et al., 2021). Nivolumab + kjemoterapi viste en median OS på 14,4 mnd. vs. 11,1 mnd. ved kjemoterapi alene blant de med PD-L1 CPS ≥ 5 (HR 0,71 [0,59-0,86], p <0,0001). Det synes å være spesielt god effekt av kombinasjonen Nivolumab + kjemoterapi ved MSI svulster, med median overlevelse for denne pasientgruppen 8,8 mnd. med kjemoterapi alene, mens median overlevelse ikke er nådd med kombinasjonen. 

Immunterapi i første linje for både AK og PEK

KEYNOTE-590 var en fase 3 studie som randomiserte 749 pasienter med tidligere ubehandlet lokalavansert eller metastastatisk AK (26 %) eller PEK (74 %) i spiserør (inkl. Siewert 1) uavhengig av PD-L1 status, til enten pembrolizumab + kjemoterapi (cisplatin + 5FU) eller til placebo + kjemoterapi (Sun et al., 2021). Halvparten hadde svulster med PD-L1 CPS ≥ 10, og halvparten av populasjon var ikke-asiatiske.

Median OS og PFS var signifikant lengre med pembro + kjemo vs. placebo + kjemo for alle forhåndsdefinerte grupper. For PEK CPS ≥ 10 var mOS 13,9 vs. 8,8 mnd., for alle PEK var mOS 12,6 vs. 9,8 mnd, for alle med CPS ≥ 10 var mOS 13,5 vs. 9,4 mnd., og for alle randomiserte var mOS 12,4 vs. 9,8 mnd. To års overlevelsesrate økte i størrelsesorden fra 16 % til 28 % med tillegg av pembrolizumab hos alle randomiserte.

Immunterapi i 1. linje ved HER-2 positiv AK

Den interimsanalysen av fase III KEYNOTE-811-studien ble nylig publisert. Studien inkluderte 698 pasienter med lokalt avansert eller metastatisk HER2-positiv GØ adenokarsinom som ble randomisert til å motta enten pembrolizumab eller placebo, begge i kombinasjon med kjemoterapi og trastuzumab (Janjigian et al., 2023b). Median PFS for pembrolizumab og placebo var henholdsvis 10 og 8,1 måneder, og median OS var 20 måneder sammenlignet med 16,8 måneder. Resultatene var spesielt bedre hos pasienter med svulster med en PD-L1 CPS ≥1. Resultatene møtte ikke de forhåndsbestemte kriteriene for signifikans og studien vil fortsette til den endelige analysen. Oppfølging av totaloverlevelse pågår fortsatt og vil bli rapportert ved den endelige analysen.

Andre linje systemisk behandling (spiserørs- og magesekk-kreft)

Cytostatika behandling i 2. og senere linjer dersom immunterapi ikke skal benyttes

Som for behandling i 1.-linje, er de fleste studier av behandling i senere linjer dominert av pasienter med AK i GØO og magesekk. Man har sett respons på cellegiftbehandling hos pasienter med PEK, men dokumentasjonen for gevinst av behandling i sistnevnte gruppe er ikke like god som for pasienter med AK.

Cytostatika behandling i 2. og senere linjer for PEK

Det finnes ikke studier som viser at cellegiftbehandling ved PEK i spiserør i 2. linje gir overlevelsesgevinst sammenlignet med BSC. Irinotekan (evt. i kombinasjon med 5FU), paklitaksel og docetaxel anses likevel som aktuelle regimer etter progresjon på 5FU- og platinumbaserte regimer. Det er vist responsrater på opptil 25 % i studier hvor disse stoffene har vært brukt, enten mot hverandre (Yamamoto et al., 2021) eller sammenlignet med immunterapi (Kato et al., 2019; Kojima et al., 2020). Hos pasienter i god allmenntilstand (ECOG 0-1) vil det kunne være meningsfullt å tilby et irinotekanbasert regime eller taksaner som 2.-linjes cellegiftbehandling.

Cytostatika behandling i 2. og senere linjer for AK

Irinotekan har vist økt overlevelse ved 2.-linjes behandling sammenlignet med BSC (Thuss-Patience et al., 2011). Docetaxel viste i COUGAR-02-studien en OS på 5,2 mnd. mot 3,6 mnd. med BSC (Bird et al., 2017). En fase III-studie viste ingen signifikant forskjell for OS mellom pacli­taxel og irinotekan for pasienter tidligere behandlet med 5-FU og platinum-basert cellegift (Hironaka et al., 2013).

Ramucirumab er et monoklonalt antistoff som hemmer angiogenese via VGFR-2. Det foreligger to randomi­serte studier hvor ramucirumab viser effekt på OS i 2.-linjes behandling. I REGARD-studien viste ramucirumab i monoterapi en OS på 5,2 mnd. mot 3,8 mnd. for placebogruppen (Fuchs et al., 2014). RAINBOW-studien sammenlignet paclitaxel alene med paclitaxel og ramucirumab i 2.-linje. Her viste kombinasjonsarmen en OS på 9,6 mnd. mot 7,4 mnd. for paclitaxel alene (Wilke et al., 2014).

I flere studier blir det rapportert at noen av pasientene får tredjelinjes behandling.

I en randomisert fase III-studie av pasienter med kjemo-refraktær (behandlet med minst to tidligere linjer kjemoterapi) AK i magesekk eller GØO, forbedret trifluridin / tipiracil total overlevelse (OS) sammenlignet med placebo (OS 5.7 mot 3,6 mnd., HR 0,69, P = 0,00058). (Shitara et al., 2018a).

Trifluridin/tipiracil kan vurderes i tredje linje for en selektert pasientgruppe i god funksjonsklasse (ECOG 0-I).  Medikamentet er avslått av beslutningsforum

Det er for øvrige cellegifter ikke dokumentert at tredjelinjes behandling har bedre effekt enn beste lindrende behandling i en vestlig populasjon.

Immunterapi ved 2. og senere linje

Immunterapi ved 2. linje ved PEK

ATTRACTION-3 var en fase-3-studie som inkluderte 419 pasienter med avansert øsofagealt PEK etter svikt på platinum/fluoropyrimidin-behandling. Nivolumab forbedret median overlevelse (10,9 vs. 8,4 måneder; HR 0,77) sammenlignet med kjemoterapi og hadde færre alvorlige bivirkninger (18 % vs. 63 %). Behandlingen har europeisk markedsføringstillatelse, har vært vurdert i Nye metoder, men ble avslått.

I fase 3-studien RATIONALE-302 ble 512 pasienter med avansert ESCC, etter progresjon på førstelinjebehandling, randomisert til tislelizumab eller kjemoterapi. Median overlevelse var 8,6 måneder med tislelizumab versus 6,3 måneder med kjemoterapi (HR 0,70). For pasienter med PD-L1 TAP ≥ 10 % var overlevelsen 10,3 måneder mot 6,8 måneder (HR 0,54), med færre alvorlige bivirkninger for tislelizumab (Shen et al., 2022). Behandlingen er vurdert i Nye metoder og besluttet innført.

Immunterapi ved 2. linje ved AK

I KEYNOTE-061 fase III-studien (n = 592), ble pembrolizumab sammenlignet med paclitaxel i andrelinje ved avansert AK i magesekk eller GØO (Shitara et al., 2018b). Pembrolizumab ga ikke signifikant bedret overlevelse sammenlignet med paclitaxel med PD-L1 CPS≥1. I subgruppe-analyse var effekten av Pembrolizumab større for pasienter med PD-L1 CPS≥10 (HR 0,64; 95 % CI 0,41–1,02, median OS 10,4 måneder vs. 8 måneder).

KEYNOTE-059 fase II-studien, kohort 1, undersøkte pembrolizumab monoterapi ved avansert AK i magesekk eller GØO hos 259 pasienter i 3. eller senere behandlingslinje (Fuchs et al., 2018). Den objektive responsraten (ORR) og sykdomskontrollraten (DCR) var henholdsvis 12 % og 27 %, og median OS var 5,6 måneder. ORR hadde en tendens til å være høyere i PD-L1-positive (CPS ≥ 1) svulster og MSI-svulster.

I en koreansk fase II-studie, ble 61 pasienter med metastatisk magesekk-kreft behandlet med pembrolizumab i 2. eller 3. linje (Kim et al., 2018). Hos pasienter med MSI eller Epstein Barr virus (EBV) positive svulster, var det dramatisk respons (ORR var 85,7 % i MSI og 100 % i EBV positive). For 55 PD-L1 positive pasienter (CPS ≥ 1 %), var ORR signifikant høyere (50.0 % mot 0.0 % for PD-L1 negative), P <0,001).

I ATTRACTION-2 (en asiatisk fase III studie) ble 493 pasienter med metastatisk eller ikke-resektabel AK i magesekk eller GØO randomisert (2:1) til behandling med Nivolumab eller placebo i 3. eller senere behandlingslinjer (Kang et al., 2017). OS var signifikant lenger i nivolumab gruppen med median overlevelse 5,26 mnd. mot 4,14 mnd. i placebogruppen (HR 0,63, 95 % CI 0,51-0,78, p <0,0001). 12 mnd. overlevelse var 26,2 % ved nivolumab og 10,9 % ved placebo.

Immunterapi ved 2. linje ved både PEK og AK

KEYNOTE-181 var en global fase III-studie som inkluderte pasienter med lokalavansert eller metastatisk AK eller PEK i spiserør (inkl. Siewert 1) etter progresjon på 1. linjes behandling (Kojima et al., 2020). Pasientene ble randomisert til monoterapi pembrolizumab eller kjemoterapi (paclitaxel, docetaxel eller irinotekan). Ved PD-L1 CPS ≥ 10 var median OS signifikant bedre med pembrolizumab vs. kjemoterapi (9,3 vs. 6,7 mnd., HR 0,69, p 0,0074). Hos pasienter med PEK var median OS  8,2 vs. 7,1 mnd. (HR 0,78, p=0,0095). Det var ingen forskjell i median OS for hele pasientgruppen (7,1 vs. 7,1 mnd.). Det var signifikant mer toksisitet hos pasienter som mottok kjemoterapi.

HER2-rettet behandling i senere linje: Trastuzumabderukstekan (T-DXd)

DESTINY-Gastric01-studien var en fase II randomisert studie gjennomført i Japan og Sør-Korea der 187 pasienter med HER2-positiv AK i magesekk eller GØO og som hadde progrediert på minst to tidligere behandlingslinjer, inklusive trastuzumab, ble randomisert 2:1 til trastuzumabderukstekan eller klinikers valg av kjemoterapi (89 % irinotekan og 11 % paklitaksel). Trastuzumabderukstekan-gruppen hadde signifikant høyere responsrate (51 vs. 14 %), signifikant lengre median OS (12,5 vs. 8,4 mnd. HR for død 0.59, 95 % CI 0.39-0.88) og median PFS (5,6 vs. 3,5 mnd. HR 0.47, 95 % CI 0.31-0.71) (Shitara et al., 2020a).

Trastuzumabderukstekan er et humanisert anti-HER2 IgG1 monoklonalt antistoff kovalent bundet til derukstekan (topoisomerase I-hemmer). Viktigste bivirkninger registrert var myelosuppresjon og interstitiell lungesykdom. Behandlingen er godkjent i det europeiske legemiddelverket og er til metodevurdering i besluttningsforum. Resultater fra DESTINY-Gastric02 studien, en én-armet fase II-studie med pasienter med HER-2-positivt AK som har progrediert på førstelinjes behandling, viser ORR 38% og median OS 12,1 mnd. for T-DXd (Van Cutsem et al., 2023).

Claudin 18.2 positiv AK

Claudin 18.2 er et tight-junction-protein uttrykt spesielt i magesekk-epitel og ofte eksponert og overuttrykt i svulster i magesekk. Det er nylig presentert 2 positive randomiserte placebo-kontrollerte fase III studier (SPOTLIGHT og GLOW) med førstelinjes behandling for pasienter med Claudin 18.2 positiv magesekk-kreft med antistoffet zolbetuximab i kombinasjon med førstelinjes kjemoterapi, sammenliknet med kjemoterapi alene. Pasientene med Claudin18.2-positiv HER-2-negativ magesekk-kreft som mottok kun kjemoterapi i SPOTLIGHT-studien hadde median OS på 15,5mnd. sammenliknet med hele 18,2mnd. for pasientene som mottok zolbetuximab i kombinasjon med kjemoterapi (Shitara et al., 2023a).  I GLOW studien som hadde et liknende design hadde også kombinasjonsarmen (zolbetuximab + kjemoterapi) forlenget median OS 14,4mnd. vs. 12,2mnd. i standardarmen (Shah et al., 2023).

Siste faglige endring: 08. november 2024