- Hørselsutredning og oppfølging av barn er en tverrfaglig oppgave som involverer både audiograf, audiopedagog, audiofysiker/-ingeniør og øre-nese-halslege. Tilbudet krever også et tverrfaglig samarbeid med andre aktuelle instanser.
- Utredning og oppfølging skal skje ved en offentlig godkjent høresentral.
- Informasjon som gis bør være nøytral og tilstrekkelig til at familien kan ta selvstendige valg på vegne av barnet.
- De regionale helseforetakene har ansvar for at tilpasning og formidling av høreapparat skjer i samsvar med forsvarlige medisinskfaglige prosedyrer, og at fagpersonene har nødvendige kvalifikasjoner.
7. Krav til personell, utstyr og lokaler på høresentralene
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
I følge gjeldende regelverk skal høresentralen:
- ha fast tilknyttet audiopedagog, audiofysiker/-ingeniør og det nødvendige antall audiografer og kontorpersonale
- ha ansvar for nødvendig undervisning, etterutdannelse og samarbeidsrutiner for dem som arbeider med rekvirering og levering av høreapparat m.m. i sitt geografiske område
- i samarbeid med øre-nese-halsavdeling, øvrige kliniske avdelinger og eventuelle tekniske hjelpemiddelsentraler, foreta undersøkelse og tilpasning av nødvendige tekniske hjelpemidler for barn, for personer med funksjonshemning i tillegg til hørselshemning, og personer henvist fra andre instanser
- Medisinsk utredning av små barn krever kvalifisert personell med kunnskap på spesialistnivå og erfaring med hørsel og hørselstap. Videre kreves det tid til å ivareta familiens behov, samt ferdigheter til å kunne gjøre en målrettet og relevant undersøkelse.
- Det kreves innsikt i barns utvikling, da mange av testene krever godt samarbeid og ikke minst tolking av barnets responser. En viktig del av arbeidet er å sikre det naturlige samspillet mellom barn og foreldre.
- Habilitering av barn med hørselstap krever audiologisk kunnskap, helhetlig forståelse av barnets utvikling og kunnskap om hvordan best ivareta barn, foreldre og familie.
- Det forutsettes at de som skal jobbe med oppfølging av barn med hørselstap kjenner til ulike tilbud som er aktuelle i habiliteringen for å kunne henvise til de rette instanser og slik bidra til et helhetlig tilbud.
- Kompetansen til de som yter tjenesten skal være forankret i grunnleggende utdanning og etterutdanning fra anerkjente utdanningsinstitusjoner. Samtidig er det viktig med relevante praktiske ferdigheter som er tilegnet i en strukturert prosess.
- Et minstekrav til alt personell som er involvert i utredning og oppfølging av små barn med hørselstap er jevnlig faglig oppdatering.
146. Folketrygdloven. Vedlegg 3 til § 10 b - Krav til kvalifikasjoner, regler for undersøkelse, krav til utstyr, lokaler mv. og om faglig medvirkning ved undersøkelse av hørselshemmede, avtrykk av øregang og tilpasning av høreapparat. https://www.nav.no/rettskildene/Vedlegg/Vedlegg+3+til+%C2%A7+10+b+-+Krav+til+kvalifikasjoner,+regler+for+unders%C3%B8kelse,+krav+til+utstyr,+lokaler+mv.+og+om+faglig+medvirkning+ved+unders%C3%B8kelse+av+h%C3%B8rselshemmede,+avtrykk+av+%C3%B8regang+og+tilpasning+av+h%C3%B8reapparat.104085.cms.
147. The role of the doctor in the NHSP team. http://baap.org.uk/Resources/Documents,GuidelinesClinicalStandards.aspx.
148. NS-EN 15927:2010 Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater.
Siste faglige endring:
24. mars 2017
| Se tidligere versjoner
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
- Det skal kunne utføres både elektrofysiologiske (ABR, AABR, ASSR) og psykoakustiske tester (belønningsaudiometri (VRA), lekeaudiometri). Det må også finnes utstyr for diagnostisk impedansaudiometri og transientframkalte otoakustiske emisjoner (TEOAE).
- I tillegg må det finnes adekvat utstyr for tilpasning av høreapparat, inkludert verifisering.
Ha utstyr for teknisk kontroll av høreapparater og for kalibrering av audiometrisk utstyr.
Minstekrav til måleutstyr for elektrofysiologiske målinger er utstyr med tilgang til både målemetodene ABR, AABR og ASSR.
- Elektrodeplassering utføres etter leverandørens anbefaling for gjeldende utstyr.
- I utgangspunktet anbefales bruk av innstikkstelefoner, men i spesielle tilfeller som for eksempel ved øregangsatresi benyttes hodetelefoner.
- Både hodetelefoner og innstikkstelefoner er akseptabelt, men innstikkstelefoner er bedre med tanke på både stimulusartefakter og fare for overslag til det motsatte øret.
- Ved bruk av innstikkstelefoner er det større usikkerhet med tanke på stimulusnivå i forhold til variasjoner i størrelse på øregang hos et lite barn (lite volum gir økt styrke).
- For nyfødte (innen 1 mnd. etter fødsel) bør man ikke gå høyere enn 85 dB HL siden mindre øregangsvolum gjør at reell lydstyrke kan bli opp til 20 dB høyere – dvs. fare for støyskade.
Utstyr for impedansaudiometri til bruk på de minste barna bør ha mulighet for å velge probefrekvens (1 kHz).
Til belønningsaudiometri (VRA) og lekeaudiometri bør det være utstyr og leker som egner seg for denne type testing.
- Det er en utfordring for den som skal teste å finne måter å holde barnets interesse lenge nok til å kunne få utført hørselstesten.
- Det er viktig å ha et utvalg av leker å variere mellom, slik at det ikke blir kjedelig. Samtidig er det viktig at lekene ikke er for spennende slik at barnet blir mer opptatt av å for eksempel sortere klossene etter farge.
- Ved både VRA og lekeaudiometri bør det tas både luftlednings- og benledningsaudiometri.
- Dersom barnet motsetter seg å bruke innstikks- eller hodetelefoner, bør lydfeltsmålinger prøves.
Det forutsetter at alt utstyr er kalibrert etter leverandørs anbefalinger og gjeldende standarder for denne type testing.
Audiologisk utredning og oppfølging av barn 0-3 år krever også at det finnes utstyr for verifisering. Det kan være teknisk måleutstyr og/eller utstyr for målinger i lydfelt.
Det er utarbeidet en europeisk standard med en norsk utgave «NS-EN15927:2010. Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater». Denne beskriver krav til omgivelser, prosessen for formidling av høreapparater og system for kvalitetsstyring. Dette gir et minstekrav til tjenesten.
- For å utføre faglig forsvarlig hørselsutredning og oppfølging av barn i alderen 0-3 år, er det en forutsetning å ha tilgang til nødvendig utstyr som fyller gitte krav.
- Audiometrisk utstyr skal regelmessig kontrolleres subjektivt og kalibreres ved et kompetent laboratorium minst hvert 3. år, eller når resultatet av den subjektive kontroll tilsier det.
- Krav til adekvat utstyr må følges for å sikre at hørselsmålingene og høreapparattilpasningene skal bli pålitelige.
- Utstyret som benyttes bør ha egne protokoller for bruk på små barn.
148. NS-EN 15927:2010 Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater.
149. NS-EN ISO 389-1:1998Akustikk. Referanseverdier til kalibrering av audiometre - Del 1: Ekvivalente referanselydtrykknivåer for rentoner og supra-aurale øretelefoner.
150. NS-EN ISO 389-2:1994 Akustikk - Referanseverdier til kalibrering av audiometre - Del 2: Ekvivalente terskellydtrykknivåer for rentoner og øregangstelefoner.
NS-EN ISO389-3:1994 AkustikkReferanseverdier til kalibreirng av audiometre - Del 3: Ekvivalente referansenivåer av kraftterskel for rentoner og benledere.
152. NS-EN ISO 389-4:1994 Akustikk - Del 4: Referansenivåer for maskering med smalbåndstøy.
153. NS-EN ISO 389-6:2007 Akustikk - Del 6 Referansehøreterskelnivåer for kortvartige prøvingssignaler.
154. NS-EN ISO 389-7:2005 Akustikk - Del 7: Referansehøreterskel ved lytting under fritt felt og diffust felt-forhold.
155. NS-EN ISO 389-8:2004 Akustikk - Referanseverdier til kalibrering av audiometre - Del 8 Ekvivalentre referanselydtrykknivåer for rentoner og circum-aurale øretelefoner.
Siste faglige endring:
24. mars 2017
| Se tidligere versjoner
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
- Testing av små barn skal gjennomføres i et egnet testrom, med minimalt av annen distraksjon. Dette for å sikre god kvalitet på utredningen.
- Minimumskrav til testrom er at testingen kan gjennomføres under akseptable omgivelser med tanke på alle former for støy (lyd fra omgivelsene, elektronisk støy osv.).
- Elektrofysiologiske målinger av barn i naturlig søvn skal ideelt sett utføres i lydisolerte rom egnet for denne type testing, og med samme krav til standard som den som benyttes til rentoneaudiometri. Testing utført mens barnet er i narkose skal også gjennomføres i kontrollerte omgivelser.
- For å forsikre seg om at testrommene er egnet til utredning av barn i alderen 0-3 år, bør standarder som både beskriver metoder for hørselsmålinger og krav til bakgrunnsstøy følges.
Det er utarbeidet en europeisk standard med en norsk utgave «NS-EN15927:2010 Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater» som beskriver krav til omgivelser, prosessen for formidling av høreapparater og system for kvalitetsstyring. Denne gir et minstekrav til tjenesten.
Sikre at hørselsmålingene blir pålitelige og reproduserbare.
156. Norsk Standard. NS-EN 15927:2010 Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater.
157. Norsk Standard. NS-EN ISO 8253-1:2010 Akustikk - Audiometriske metoder - Del 1: Rentoneaudiometri ved luft- og benledning.
158. Norsk Standard. NS-EN ISO 8253-2:2009 Akustikk - Audiometriske prøvingsmetoder - Del 2: Audiometri med rentone- og smalbåndsignaler i lydfelt.
Siste faglige endring:
24. mars 2017
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 24. mars 2017