Forekomst
Det finnes ingen fullstendig nasjonal registrering av endometriehyperplasier i Norge. Man antar at ca 1/5 av endometriehyperplasier progredierer til endometriecancer hvis ubehandlet (Kurman et al., 1985). Med mer enn 800 tilfeller av endometriecancer per år (Larsen, 2024) anslås antallet hyperplasier å ligge mellom 3000 og 4000. Optimal diagnostikk og korrekt behandling av endometriehyperplasi er av stor betydning for å forhindre utvikling av endometriecancer. De fleste hyperplasier forekommer hos peri- og postmenopausale kvinner, men kan forekomme i alle aldersgrupper (Crissman et al., 1981).
Risikofaktorer
Østrogen virker vekststimulerende på endometriet mens progesteron/gestagen har veksthemmende og antiproliferativ effekt. Tilstander og medikamenter som medfører østrogenovervekt kan derfor gi økt risiko for utvikling av endometriehyperplasi. Eksempler på dette er:
- Overvekt (Wise et al., 2016)
- Anovulasjon (Tingthanatikul et al., 2006)
- Østrogenproduserende svulster (Zanagnolo et al., 2004)
- PCO (Park et al., 2022)
- Menopausal hormone therapy (MHT) med ensidig østrogen uten gestagen-komponent (Furness et al., 2012; Judd et al., 1996)
- Tamoxifen (Cohen, 2004)
- Pasienter med Lynch syndrom (mutasjon i Mismatch repair (MMR)-gener) (Buchanan et al., 2014) og Cowden syndrom (mutasjon PTEN-genet) har økt risiko for utvikling av endometriehyperplasi og endometriecancer (Schmeler et al., 2009)