https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3807<h2 class="ms-rteElement-H2B">Generelt helsekrav til førerkort for alle typer bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen</h2><div class="textContainer"><p> Helsekrav er ikke oppfylt dersom alkohol, rusmidler eller legemidler brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko, jf. § 35.</p><p>Det generelle helsekravet jf. § 2 kommer i tillegg til de krav som eventuelt stilles for de ulike midler som kan påvirke kjøreevnen, og for de tilstander som er grunnlag for legemiddelbehandling. </p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13895" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13895" class="rasjonale"><p> Risikoen ved kjøring i ruspåvirket tilstand utgjør en av de største utfordringene for trafikksikkerheten på norske veier. I 42 % av blodprøver tatt fra omkomne førere av person- og varebiler ved trafikkulykker ble det i perioden 2001 – 2010 funnet ulovlig nivå av alkohol, narkotika og/eller legemidler. Ruspåvirket kjøring omfatter hovedsakelig kjøring under påvirkning av alkohol, illegale rusmidler, legemidler som nedsetter kjøreevnen eller blandingsrus.</p><p>Helsekravene er utformet på bakgrunn av de helsemessige konsekvensene av rusmiddel- eller legemiddelbruk og den innvirkning det har på kjøreevnen og trafikksikkerheten. <br></p><table><tbody><tr><td><strong>Lovdata.no: </strong><br><a href="https://lovdata.no/forskrift/2004-01-19-298/%c2%a735">Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 35 Generelle helsekrav ved bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen</a><br><a href="https://lovdata.no/forskrift/2004-01-19-298/%c2%a736">Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 36 Helsekrav ved bruk av noen midler som kan påvirke kjøreevnen</a><br><a href="https://lovdata.no/forskrift/2004-01-19-298/%c2%a737">Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 37 Bruk av lege flere legemidler opplistet i § 36</a> <br></td></tr></tbody></table></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3808<h2 class="ms-rteElement-H2B">Alkohol (helsekrav til førerkort)</h2><div class="textContainer"><p>Avhengighet av alkohol, langvarig høyt inntak av alkohol eller skadelig bruk av alkohol, der alkoholbruken kan føre til forstyrrelse i atferd og gi helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko</p><h3>Førerkortgruppe 1</h3><ul><li>Helsekrav oppfylt etter seks måneder der månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket.</li><li>Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med varighet for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at minimum kvartalsvis oppfølging viser kontrollert bruk.</li><li>Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet, før den kan gis med vanlig varighet.</li></ul><h3>Førerkortgruppe 2 og 3 <br></h3><ul><li>Helsekrav oppfylt etter ett år der månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket.</li><li>Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett i inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at minimum kvartalsvis oppfølging viser kontrollert bruk.</li><li>Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil tre års varighet, før den kan gis med vanlig varighet.</li></ul><h3>Helseattestens varighet</h3><p>Selv om helsekravet er oppfylt på attesttidspunktet, kan helseattest gis med kortere varighet enn angitt i § 36, dersom legen mener at dette er nødvendig for å sikre forsvarlig medisinsk oppfølging.<br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13896" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13896" class="rasjonale"><p><br></p><table><tbody><tr><td>Lovdata.no: <br><a href="https://lovdata.no/forskrift/2004-01-19-298/%c2%a736">Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 36 Helsekrav ved bruk av noen midler som kan påvirke kjøreevnen</a><br><a href="https://lovdata.no/forskrift/2004-01-19-298/%c2%a735">Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 35 Generelle helsekrav ved bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen</a><br></td></tr></tbody></table><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?Tittel=midler-alkohol-rusmidler-og-10667#generelt-helsekrav-til-f%c3%b8rerkort-for-alle-typer-bruk-av-midler-som-kan-p%c3%a5virke-kj%c3%b8reevnen">Ved all bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen, gjelder kravene i § 35.</a></p></div><div id="<h3>Vurdering av helsekrav ved bruk av alkohol</h3><p> Med langvarig høyt inntak og skadelig bruk av alkohol menes inntak av alkohol i en grad som kan føre til forstyrrelse i atferd, gi helsesvekkelse og føre til avhengighet (F10.1 i ICD10). Bestemmelsen vil komme til anvendelse dersom alkoholbruken påvirker trafikksikkerhetsrisikoen. </p><p> Med avhengighet av alkohol menes atferdsmessige, kognitive og fysiologiske endringer etter langvarig høyt inntak av alkohol der vansker med kontrollert inntak gir økt toleranse og skadelige virkninger neglisjeres (F 10.2 – 10.7 i ICD 10). Når slike helsesvekkelser er påvist, inntrer meldeplikt til fylkesmannen. Se <a href="http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/aa30.htm">utfyllende informasjon om definisjoner (nih.gov)</a>. </p><h4>Når regnes en alkoholbruk å være uforenlig med bilkjøring?</h4><p> Legen må støtte seg på opplysninger om estimert forbruk og funn av symptomer eller tegn på eventuelle alkoholrelaterte helsesvekkelser og benekting av disse. Endret atferd, nedsatte kognitive funksjoner, nevropatier etc som kan påvirke kjøringen kan komme ganske sent i forløpet av overforbruk av alkohol. Der alkoholbruken har ført til nevnte følger, inntrer legens meldeplikt. Ved overbruk i seks måneder eller mer, utløses meldeplikten Der tilstanden gjør innleggelse i rusinstitusjon nødvendig grunnet avhengighet, vil som regel melding til fylkesmannen være riktig. Det foreligger også klar meldeplikt der alkoholbruk har ledet til bevissthetstap med kramper. Ved all oppfølging vil komparentopplysninger, rusmiddelanamnese, jobbsituasjon, skadehistorikk, kliniske undersøkelse og biomarkører være viktige momenter i vurderingen. Det må gjøres en konkret vurdering av søkeren, da helsetilstanden vil kunne variere fra person til person avhengig av blant annet drikkemønster, samtidig legemiddelbruk og søkerens øvrige helsetilstand. </p><p> WHO har utarbeidet et spørreskjema for identifisering av mulig helseskadelig alkoholforbruk. Den engelske versjonen av testen brukes i flere land ved vurdering av helsekrav og alkoholforbruk. <a href="http://www.snakkomrus.no/rammeverk/index.html?formname=AUDIT" target="_blank">Det finnes også en norsk versjon av testen (snakkomrus.no)</a>. </p><p> Et alkoholforbruk er alltid uforenlig med bilkjøring når serumkonsentrasjonen er 0,2 promille eller høyere. </p><h4>Krav til oppfølging av misbruk og avhengighet</h4><p> Ved vurdering av alkoholrelaterte helseproblemer bør det gjøres en klinisk undersøkelse der også misbrukshistorikk, jobbhistorikk, komparentopplysninger og helsetilstanden for øvrig vurderes samlet. </p><p> Helsekravet er bare oppfylt dersom «månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket». Med oppfølging menes fysisk konsultasjon hos behandlende lege, psykolog eller rusmiddelpoliklinikk. </p><p> Når helsekravet igjen er oppfylt, stilles det krav om fortsatt oppfølging, og helseattest gis med begrenset varighet. Helsekravet er kun oppfylt dersom den videre oppfølgingen klart viser kontrollert bruk. Krav til oppfølging hvert kvartal er et minimumskrav. Hyppigere kontroller avtales mellom lege og pasient der legen vurderer at dette er nødvendig for å sikre god oppfølging av søkeren eller for å sikre at helsekravet holdes oppfylt. Ved tilbakefall gjøres en individuell vurdering av alvorlighetsgrad og om det kreves ny oppstart av månedlige oppfølginger. Når søker unndrar seg kontroller, bør dette normalt utløse meldeplikt. </p><p><a href="https://stolav.no/Laboratoriemedisin/Avdeling%20for%20klinisk%20farmakologi/Kontrollopplegg%20i%20førekortsaker%20-%20alkohol,%20rusmidler%20og%20legemidler.pdf">Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker per oktober 2016 (stolav.no, PDF)</a></p><h4>Periodisk overforbruk av alkohol</h4><p> Momenter i vurdering av hvordan det periodevise alkoholmisbruket får konsekvenser for førerkortet: </p><ul> <li>Hyppigheten av de periodevise episodene</li> <li>Lengden på periodene</li> <li>Mengde alkohol inntatt under hver episode</li> </ul><p> I denne kategorien kan høyt forbruk begrenset til helgene gjøre at omfanget over tid vil føre til helsesvekkelse selv om søker framstår edru når ny uke begynner. Dersom det høye forbruket går over flere dager, skal legen informere om at helsekravet ikke er oppfylt så lenge perioden varer og inntil<strong> </strong>søker igjen har tilstrekkelig helse til å føre bil på en trygg måte. Typisk vil man ved overforbruk finne gjentatte PEth-verdier over 0,30 og patologiske verdier på biologisk prøver. Førerkortinnehaver skal da ha advarsel om at helsekrav ikke er oppfylt. Legen kan inngå en avtale om tett oppfølging for å bistå til et kontrollert bruk av alkohol som er forenlig med sikker føring av motorvogn. I slike tilfeller kan legen avvente melding til fylkesmannen dersom legen vurderer at søkeren ikke er varig helsesvekket som følge av alkoholbruken og situasjonen kan bringes under kontroll. Inngåelse av en slik avtale bør journalføres. </p><p> Dersom legen vurderer at søkeren vil ha problemer med å kontrollere sitt alkoholforbruk, at periodene med misbruk eller skadelig bruk forekommer med økende hyppighet, og at søkeren på grunn av dette pådrar seg helsesvekkelse eller atferdsendring som medfører trafikkusikkerhet, vil helsekravet ikke være oppfylt og melding skal sendes til fylkesmannen. </p><h4>Biologiske prøver</h4><p> <strong>PEth (fosfatidyletanol) - en direkte alkoholmarkør: </strong>Dette er den mest spesifikke markør for alkoholinntak. </p><ul> <li>PEth er et fosfolipid som normalt ikke forekommer i kroppen, og som kan spores ved bruk av etanol. Det gjør den til en god markør for alkoholkonsum. Et enkelt alkoholinntak gir ingen økning i B-PEth, men ved regelmessig alkoholbruk vil verdien stige med økende alkoholforbruk. Et engangsinntak som gir en promille på 1-1,5 vil ikke kunne gi en PEth-konsentrasjon på over 0,30 μmol/L, verken akutt eller de påfølgende døgn.</li> <li>Halveringstiden for B-PEth er 3-5 døgn etter avsluttet drikking, noe lenger hos personer med moderat alkoholkonsum. PEth gir derfor et godt bilde av alkoholkonsumet de siste 2-3 ukene. Ettersom laveste verdi er satt til < 0,03 μmol/L vil også et kontrollert alkoholkonsum kunne gi en målbar PEth-verdi.</li> <li>Der man skal påvise avholdenhet kan det også være fornuftig å måle Etylglukuronid (EtG) og etylsulfat (EtS) i urin 2 ganger i uken i 4 uker for å få en tilnærmet nullverdi av PEth. Dette med tanke på at videre oppfølging med PEth da blir lettere å vurdere ettersom en stigning i PEth-verdi vil gi en sterk indikasjon på at alkoholinntaket har økt.</li> </ul><p> <br> </p><table> <thead> <tr> <td> PEth-verdi </td> <td> Tolkning </td> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td> < 0,03 μmol/L </td> <td> Intet eller svært lavt alkoholkonsum </td> </tr> <tr> <td> 0,03-0,30 μmol/L </td> <td> Moderat alkoholkonsum </td> </tr> <tr> <td> > 0,30 μmol/L </td> <td> Omfattende, regelmessig alkoholkonsum </td> </tr> </tbody> </table><p> <span></span>Spesielt i oppstartfasen av en oppfølging er også andre prøver aktuelle: <br> </p><p> <strong>S-CDT% (Carbohydrat Deficient Transferrin) - en indirekte alkoholmarkør</strong> </p><ul> <li>Referanseverdi er < 2,5% (OBS – kan variere fra laboratorium til laboratorium)</li> <li>En verdi over laboratoriets referanseverdi betyr vanligvis at pasienten har hatt et alkoholkonsum på minst 50-60 g etanol per dag i minst to uker.</li> <li>En relativ endring i CDT% på mer enn 30% fra nullverdi indikerer tilbakefall eller abstinens</li> </ul><p> <strong>Nullverdi for CDT% - EtG (Etylglukuronid) og EtS (Etylsulfat) i urin og hår</strong> </p><p> For å være sikker på totalavholdenhet og ha en sikker nullverdi for CDT% må man enten ta EtG og EtS i urin x 2 pr uke i 4 uker som alle må være negativ, eller la søkeren ta Antabus under påsyn i 4 uker før det fastsettes nullverdi for CDT%. Påvisning av EtG i hår kan være et alternativ til CDT% ved langtids oppfølging av alkoholmisbruk. EtG i hår er i motsetning til CDT% et entydig mål på alkoholinntak, har høyere sensitivitet og spesifisitet enn CDT%, og har dokumenterte grenseverdier for ulike grader av etanolinntak. </p><h3>Definisjon av avholdenhet</h3><p> Med avholdenhet menes tilnærmet nullforbruk dokumentert med biologiske prøver. Ved biometriske målinger må det allikevel tas hensyn til måleusikkerheten ved de enkelte prøvene. I perioden der det kreves avholdenhet fra bruk av alkohol bør PEth-verdien være lavere enn 0,03 μmol/L, eller CTD%-verdien må ikke ha hatt en økning på mer enn 30% fra nullverdi. </p><h3>Hva regnes som «kontrollert bruk»?</h3><p> Bruk av alkohol i moderate doser er både lovlig og sosialt akseptert så lenge man ikke kjører i ruspåvirket tilstand. Kontrollert alkoholforbruk i denne sammenheng defineres som et forbruk som ikke gir atferdsforstyrrelser eller helseskade som øker trafikksikkerhetsrisikoen. </p><p> Beste objektive målemetode for alkoholkonsumet vil her være PEth, og verdien må da være lavere enn 0,30 μmol/L. Men ved verdier rundt 0,3 μmol/L anbefales detaljert alkoholanamnese og eventuelt tettere oppfølging med prøver. Alternativt kan brukes CTD% som ikke må ha en høyere relativ stigning enn 30% sammenlignet med nullverdien. </p><p> <strong>Mistanke om at søkeren drikker alkohol ut over «kontrollert bruk»</strong> </p><p> Ved mistanke om sprekk eller bruk av mengder ut over det som faller innenfor definisjonen av kontrollert bruk, skal det gjøres nærmere undersøkelser og eventuelt tas supplerende biologiske prøver for å verifisere eller avkrefte mistanken. I slike tilfeller skal saken meldes fylkesmannen, og oppfølgingsregimet starter forfra. </p><h3>Forslag til kontrollopplegg ved alkoholavhengighet/alkoholmisbruk</h3><ul> <li>PEth i blod tas ukentlig første måned, deretter hver 14 dag og skal ha synkende verdier til under < 0,03 μmol/L for å bekrefte tilnærmet abstinens i karenstiden. <a href="https://stolav.no/fag-og-forskning/lab/peth-fosfatidyletanol-en-nyttig-alkoholmarkor-i-blod">Se informasjon til rekvirenter av PEth (stolav.no)</a>.</li> <li>CDT% en gang månedlig frem til slutten av karenstiden.</li> <li>Ved bruk av CDT% bør man ha en «nullverdi» ved totalavhold som forklart ovenfor. </li> <li>Relativ stigning av CDT% på > 30% sammenlignet med nullverdi vil indikere tilbakefall. Unntaksvis kan langtidsbruk også estimeres med analyse av EtG i hårprøve. Dette er en mer omstendelig og kostbar analyse.</li> <li>Ved positiv prøve på Etg/EtS i urin, må oppfølgingsregimet starte forfra og bruke nye 4 uker</li> <li>Ved manglende oppmøte forlenges prøveperioden tilsvarende.</li> <li>Hvis det ikke lar seg gjøre å fremskaffe nullverdi i løpet av 8 uker skal meldeplikten vurderes.</li> <li>Andre markører som for eksempel GGT i blodprøve, kan også benyttes som del av vurderingsgrunnlaget, men er ikke spesifikk for alkoholinntak.</li> <li>Den kvartalsvise oppfølgingen etter gjennomført karenstid skal skje ved fysisk oppmøte der både kliniske og biologiske undersøkelser inngår. Behandlende lege må vurdere når det er hensiktsmessig å gå over fra månedlig til kvartalsvis oppfølging etter forskriftens minimumstid for oppfølging.</li> </ul><h3>Blandingsmisbruk</h3><p> Ved misbruk av både alkohol og andre rusgivende stoffer gjelder krav til oppfølging slik de fremgår av de respektive bestemmelser. Oppfølgingen kan med fordel gjøres samlet, men minimumskravene til oppfølging etter de enkelte bestemmelser må være oppfylt. Helseattesten kan ikke gis lenger varighet enn det som fremgår av den strengeste bestemmelsen. </p><p> Selv om alkoholkonsumet og bruk av andre rusgivende stoffer hver for seg ikke har et omfang som rammes av helsekravet som gjelder det enkelte middel, kan blandingsmisbruket gi en helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko etter det generelle helsekravet (§ 35). </p>" class="praktisk"><h3>Vurdering av helsekrav ved bruk av alkohol</h3><p> Med langvarig høyt inntak og skadelig bruk av alkohol menes inntak av alkohol i en grad som kan føre til forstyrrelse i atferd, gi helsesvekkelse og føre til avhengighet (F10.1 i ICD10). Bestemmelsen vil komme til anvendelse dersom alkoholbruken påvirker trafikksikkerhetsrisikoen. </p><p> Med avhengighet av alkohol menes atferdsmessige, kognitive og fysiologiske endringer etter langvarig høyt inntak av alkohol der vansker med kontrollert inntak gir økt toleranse og skadelige virkninger neglisjeres (F 10.2 – 10.7 i ICD 10). Når slike helsesvekkelser er påvist, inntrer meldeplikt til fylkesmannen. Se <a href="http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/aa30.htm">utfyllende informasjon om definisjoner (nih.gov)</a>. </p><h4>Når regnes en alkoholbruk å være uforenlig med bilkjøring?</h4><p> Legen må støtte seg på opplysninger om estimert forbruk og funn av symptomer eller tegn på eventuelle alkoholrelaterte helsesvekkelser og benekting av disse. Endret atferd, nedsatte kognitive funksjoner, nevropatier etc som kan påvirke kjøringen kan komme ganske sent i forløpet av overforbruk av alkohol. Der alkoholbruken har ført til nevnte følger, inntrer legens meldeplikt. Ved overbruk i seks måneder eller mer, utløses meldeplikten Der tilstanden gjør innleggelse i rusinstitusjon nødvendig grunnet avhengighet, vil som regel melding til fylkesmannen være riktig. Det foreligger også klar meldeplikt der alkoholbruk har ledet til bevissthetstap med kramper. Ved all oppfølging vil komparentopplysninger, rusmiddelanamnese, jobbsituasjon, skadehistorikk, kliniske undersøkelse og biomarkører være viktige momenter i vurderingen. Det må gjøres en konkret vurdering av søkeren, da helsetilstanden vil kunne variere fra person til person avhengig av blant annet drikkemønster, samtidig legemiddelbruk og søkerens øvrige helsetilstand. </p><p> WHO har utarbeidet et spørreskjema for identifisering av mulig helseskadelig alkoholforbruk. Den engelske versjonen av testen brukes i flere land ved vurdering av helsekrav og alkoholforbruk. <a href="http://www.snakkomrus.no/rammeverk/index.html?formname=AUDIT" target="_blank">Det finnes også en norsk versjon av testen (snakkomrus.no)</a>. </p><p> Et alkoholforbruk er alltid uforenlig med bilkjøring når serumkonsentrasjonen er 0,2 promille eller høyere. </p><h4>Krav til oppfølging av misbruk og avhengighet</h4><p> Ved vurdering av alkoholrelaterte helseproblemer bør det gjøres en klinisk undersøkelse der også misbrukshistorikk, jobbhistorikk, komparentopplysninger og helsetilstanden for øvrig vurderes samlet. </p><p> Helsekravet er bare oppfylt dersom «månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket». Med oppfølging menes fysisk konsultasjon hos behandlende lege, psykolog eller rusmiddelpoliklinikk. </p><p> Når helsekravet igjen er oppfylt, stilles det krav om fortsatt oppfølging, og helseattest gis med begrenset varighet. Helsekravet er kun oppfylt dersom den videre oppfølgingen klart viser kontrollert bruk. Krav til oppfølging hvert kvartal er et minimumskrav. Hyppigere kontroller avtales mellom lege og pasient der legen vurderer at dette er nødvendig for å sikre god oppfølging av søkeren eller for å sikre at helsekravet holdes oppfylt. Ved tilbakefall gjøres en individuell vurdering av alvorlighetsgrad og om det kreves ny oppstart av månedlige oppfølginger. Når søker unndrar seg kontroller, bør dette normalt utløse meldeplikt. </p><p><a href="https://stolav.no/Laboratoriemedisin/Avdeling%20for%20klinisk%20farmakologi/Kontrollopplegg%20i%20f%c3%b8rekortsaker%20-%20alkohol%2c%20rusmidler%20og%20legemidler.pdf">Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker per oktober 2016 (stolav.no, PDF)</a></p><h4>Periodisk overforbruk av alkohol</h4><p> Momenter i vurdering av hvordan det periodevise alkoholmisbruket får konsekvenser for førerkortet: </p><ul> <li>Hyppigheten av de periodevise episodene</li> <li>Lengden på periodene</li> <li>Mengde alkohol inntatt under hver episode</li> </ul><p> I denne kategorien kan høyt forbruk begrenset til helgene gjøre at omfanget over tid vil føre til helsesvekkelse selv om søker framstår edru når ny uke begynner. Dersom det høye forbruket går over flere dager, skal legen informere om at helsekravet ikke er oppfylt så lenge perioden varer og inntil<strong> </strong>søker igjen har tilstrekkelig helse til å føre bil på en trygg måte. Typisk vil man ved overforbruk finne gjentatte PEth-verdier over 0,30 og patologiske verdier på biologisk prøver. Førerkortinnehaver skal da ha advarsel om at helsekrav ikke er oppfylt. Legen kan inngå en avtale om tett oppfølging for å bistå til et kontrollert bruk av alkohol som er forenlig med sikker føring av motorvogn. I slike tilfeller kan legen avvente melding til fylkesmannen dersom legen vurderer at søkeren ikke er varig helsesvekket som følge av alkoholbruken og situasjonen kan bringes under kontroll. Inngåelse av en slik avtale bør journalføres. </p><p> Dersom legen vurderer at søkeren vil ha problemer med å kontrollere sitt alkoholforbruk, at periodene med misbruk eller skadelig bruk forekommer med økende hyppighet, og at søkeren på grunn av dette pådrar seg helsesvekkelse eller atferdsendring som medfører trafikkusikkerhet, vil helsekravet ikke være oppfylt og melding skal sendes til fylkesmannen. </p><h4>Biologiske prøver</h4><p> <strong>PEth (fosfatidyletanol) - en direkte alkoholmarkør: </strong>Dette er den mest spesifikke markør for alkoholinntak. </p><ul> <li>PEth er et fosfolipid som normalt ikke forekommer i kroppen, og som kan spores ved bruk av etanol. Det gjør den til en god markør for alkoholkonsum. Et enkelt alkoholinntak gir ingen økning i B-PEth, men ved regelmessig alkoholbruk vil verdien stige med økende alkoholforbruk. Et engangsinntak som gir en promille på 1-1,5 vil ikke kunne gi en PEth-konsentrasjon på over 0,30 μmol/L, verken akutt eller de påfølgende døgn.</li> <li>Halveringstiden for B-PEth er 3-5 døgn etter avsluttet drikking, noe lenger hos personer med moderat alkoholkonsum. PEth gir derfor et godt bilde av alkoholkonsumet de siste 2-3 ukene. Ettersom laveste verdi er satt til < 0,03 μmol/L vil også et kontrollert alkoholkonsum kunne gi en målbar PEth-verdi.</li> <li>Der man skal påvise avholdenhet kan det også være fornuftig å måle Etylglukuronid (EtG) og etylsulfat (EtS) i urin 2 ganger i uken i 4 uker for å få en tilnærmet nullverdi av PEth. Dette med tanke på at videre oppfølging med PEth da blir lettere å vurdere ettersom en stigning i PEth-verdi vil gi en sterk indikasjon på at alkoholinntaket har økt.</li> </ul><p> <br> </p><table> <thead> <tr> <td> PEth-verdi </td> <td> Tolkning </td> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td> < 0,03 μmol/L </td> <td> Intet eller svært lavt alkoholkonsum </td> </tr> <tr> <td> 0,03-0,30 μmol/L </td> <td> Moderat alkoholkonsum </td> </tr> <tr> <td> > 0,30 μmol/L </td> <td> Omfattende, regelmessig alkoholkonsum </td> </tr> </tbody> </table><p> <span></span>Spesielt i oppstartfasen av en oppfølging er også andre prøver aktuelle: <br> </p><p> <strong>S-CDT% (Carbohydrat Deficient Transferrin) - en indirekte alkoholmarkør</strong> </p><ul> <li>Referanseverdi er < 2,5% (OBS – kan variere fra laboratorium til laboratorium)</li> <li>En verdi over laboratoriets referanseverdi betyr vanligvis at pasienten har hatt et alkoholkonsum på minst 50-60 g etanol per dag i minst to uker.</li> <li>En relativ endring i CDT% på mer enn 30% fra nullverdi indikerer tilbakefall eller abstinens</li> </ul><p> <strong>Nullverdi for CDT% - EtG (Etylglukuronid) og EtS (Etylsulfat) i urin og hår</strong> </p><p> For å være sikker på totalavholdenhet og ha en sikker nullverdi for CDT% må man enten ta EtG og EtS i urin x 2 pr uke i 4 uker som alle må være negativ, eller la søkeren ta Antabus under påsyn i 4 uker før det fastsettes nullverdi for CDT%. Påvisning av EtG i hår kan være et alternativ til CDT% ved langtids oppfølging av alkoholmisbruk. EtG i hår er i motsetning til CDT% et entydig mål på alkoholinntak, har høyere sensitivitet og spesifisitet enn CDT%, og har dokumenterte grenseverdier for ulike grader av etanolinntak. </p><h3>Definisjon av avholdenhet</h3><p> Med avholdenhet menes tilnærmet nullforbruk dokumentert med biologiske prøver. Ved biometriske målinger må det allikevel tas hensyn til måleusikkerheten ved de enkelte prøvene. I perioden der det kreves avholdenhet fra bruk av alkohol bør PEth-verdien være lavere enn 0,03 μmol/L, eller CTD%-verdien må ikke ha hatt en økning på mer enn 30% fra nullverdi. </p><h3>Hva regnes som «kontrollert bruk»?</h3><p> Bruk av alkohol i moderate doser er både lovlig og sosialt akseptert så lenge man ikke kjører i ruspåvirket tilstand. Kontrollert alkoholforbruk i denne sammenheng defineres som et forbruk som ikke gir atferdsforstyrrelser eller helseskade som øker trafikksikkerhetsrisikoen. </p><p> Beste objektive målemetode for alkoholkonsumet vil her være PEth, og verdien må da være lavere enn 0,30 μmol/L. Men ved verdier rundt 0,3 μmol/L anbefales detaljert alkoholanamnese og eventuelt tettere oppfølging med prøver. Alternativt kan brukes CTD% som ikke må ha en høyere relativ stigning enn 30% sammenlignet med nullverdien. </p><p> <strong>Mistanke om at søkeren drikker alkohol ut over «kontrollert bruk»</strong> </p><p> Ved mistanke om sprekk eller bruk av mengder ut over det som faller innenfor definisjonen av kontrollert bruk, skal det gjøres nærmere undersøkelser og eventuelt tas supplerende biologiske prøver for å verifisere eller avkrefte mistanken. I slike tilfeller skal saken meldes fylkesmannen, og oppfølgingsregimet starter forfra. </p><h3>Forslag til kontrollopplegg ved alkoholavhengighet/alkoholmisbruk</h3><ul> <li>PEth i blod tas ukentlig første måned, deretter hver 14 dag og skal ha synkende verdier til under < 0,03 μmol/L for å bekrefte tilnærmet abstinens i karenstiden. <a href="https://stolav.no/fag-og-forskning/lab/peth-fosfatidyletanol-en-nyttig-alkoholmarkor-i-blod">Se informasjon til rekvirenter av PEth (stolav.no)</a>.</li> <li>CDT% en gang månedlig frem til slutten av karenstiden.</li> <li>Ved bruk av CDT% bør man ha en «nullverdi» ved totalavhold som forklart ovenfor. </li> <li>Relativ stigning av CDT% på > 30% sammenlignet med nullverdi vil indikere tilbakefall. Unntaksvis kan langtidsbruk også estimeres med analyse av EtG i hårprøve. Dette er en mer omstendelig og kostbar analyse.</li> <li>Ved positiv prøve på Etg/EtS i urin, må oppfølgingsregimet starte forfra og bruke nye 4 uker</li> <li>Ved manglende oppmøte forlenges prøveperioden tilsvarende.</li> <li>Hvis det ikke lar seg gjøre å fremskaffe nullverdi i løpet av 8 uker skal meldeplikten vurderes.</li> <li>Andre markører som for eksempel GGT i blodprøve, kan også benyttes som del av vurderingsgrunnlaget, men er ikke spesifikk for alkoholinntak.</li> <li>Den kvartalsvise oppfølgingen etter gjennomført karenstid skal skje ved fysisk oppmøte der både kliniske og biologiske undersøkelser inngår. Behandlende lege må vurdere når det er hensiktsmessig å gå over fra månedlig til kvartalsvis oppfølging etter forskriftens minimumstid for oppfølging.</li> </ul><h3>Blandingsmisbruk</h3><p> Ved misbruk av både alkohol og andre rusgivende stoffer gjelder krav til oppfølging slik de fremgår av de respektive bestemmelser. Oppfølgingen kan med fordel gjøres samlet, men minimumskravene til oppfølging etter de enkelte bestemmelser må være oppfylt. Helseattesten kan ikke gis lenger varighet enn det som fremgår av den strengeste bestemmelsen. </p><p> Selv om alkoholkonsumet og bruk av andre rusgivende stoffer hver for seg ikke har et omfang som rammes av helsekravet som gjelder det enkelte middel, kan blandingsmisbruket gi en helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko etter det generelle helsekravet (§ 35). </p></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=3809<h2 class="ms-rteElement-H2B">Gjentatt eller vedvarende bruk av rusmidler og legemidler til rusformål (helsekrav til førerkort)</h2><div class="textContainer"><p><strong>Rusmidler: </strong>Helseskadelig bruk som gir økt trafikksikkerhetsrisiko, eller avhengighet av illegale, rusgivende stoffer, eksempelvis:</p><ul><li>Cannabis</li><li>Amfetamin/Metamfetamin</li><li>Heroin</li><li>Kokain</li><li>Ecstasy</li><li>LSD og hallusinogener</li></ul><p><strong>Legemidler: </strong>Gjentatt eller vedvarende bruk av legemidler til rusformål.</p><h3>Førerkortgruppe 1</h3><p>Helsekrav oppfylt etter seks måneders rusfrihet dokumentert ved egnede prøver.</p><p>Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet.</p><p>Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet, før den kan gis med vanlig varighet.</p><h3>Førerkortgruppe 2 og 3</h3><p>Helsekrav oppfylt etter tre års rusfrihet dokumentert ved egnede prøver.</p><p>Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet.</p><p>Helseattesten kan deretter gis med med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet.</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13897" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13897" class="rasjonale"><p><br></p><table><tbody><tr><td>Lovdata.no: <br><a href="https://lovdata.no/forskrift/2004-01-19-298/%c2%a736">Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 36 Helsekrav ved bruk av noen midler som kan påvirke kjøreevnen</a><br><a href="https://lovdata.no/forskrift/2004-01-19-298/%c2%a735">Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 35 Generelle helsekrav ved bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen</a> <br></td></tr></tbody></table><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?Tittel=midler-alkohol-rusmidler-og-10667#generelt-helsekrav-til-f%c3%b8rerkort-for-alle-typer-bruk-av-midler-som-kan-p%c3%a5virke-kj%c3%b8reevnen">Ved all bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen, gjelder kravene i § 35.</a></p></div><div id="<h3>Hva er helsekravet ved bruk av illegale midler til rusformål?</h3><p>For at rusbruken skal være omfattet av bestemmelsen, må bruken være helseskadelig og gi økt trafikksikkerhetsrisiko. Dette betyr en ruspreget bruk som påvirker helsen i den grad at det går ut over evnen til sikker bilkjøring både når vedkommende er påvirket av middelet og når vedkommende ikke er påvirket. Det er ikke noen klar grense for når en rusbruk er av en slik art at det får konsekvenser for førerkortet. Her vil komparentopplysninger, rusmiddelanamnese, jobbsituasjon, skadehistorikk, kliniske undersøkelse og biomarkører måtte tas med i vurderingen.</p><p>Karolinska Institutet og Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet har utarbeidet et kartleggingsskjema for identifisering av mulig helseskadelig rusmiddelmisbruk. <a href="http://www.snakkomrus.no/rammeverk/index.html?formname=DUDIT">En norsk versjon av testen finner du på snakkomrus.no</a>.</p><p>Samtidig bruk av vanedannende legemidler og rusmidler gir en vesentlig økt trafikkrisiko, og bør veie tungt når meldeplikten vurderes.</p><p>Listen over rusmidler er ikke uttømmende, noe som innebærer at mange flere typer illegale rusgivende stoffer vil være omfattet av bestemmelsen.</p><h3>Gjentatt eller vedvarende bruk av legemidler til rusformål</h3><p>Med «gjentatt eller vedvarende» menes et bruksmønster der bruken av legemidler til rusformål har skjedd ved flere anledninger, eller at det har vært en bruk som har pågått over tid der den totale bruken anses å påvirke trafikksikkerheten også når søkeren ikke er påvirket av legemiddelet.</p><p>Ved bruk av legemidler som kan påvirke kjøreevnen, er det viktig å skille mellom bruk innenfor indikasjon i tråd med forskrivende leges anbefalinger, og bruk av supraterapeutiske doser til rusformål. Sistnevnte omfatter eksempelvis bruk av legemidler forskrevet til andre, bruk av legemidler kjøpt på det illegale markedet, legemidler kjøpt eller forskrevet i utlandet, eller bruk av forskrevne legemidler i høyere doser eller over lengre tid enn det legen har forordnet. </p><p>Spesifikke helsekrav for noen legemidler som kan påvirke kjøreevnen, der legemiddelet tas i samråd med legens forskrivning, fremgår av <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?Tittel=legemidler-helsekrav-til-forerkort-10692">§ 36 Legemidler</a>.</p><h3>Krav til observasjonstid med rusfrihet </h3><p>Der bruk av rusmidler eller legemidler omfattes av helsekravene skal søkeren dokumentere rusfrihet i seks måneder for førerkortgruppe 1 og tre år for førerkortgruppe 2 og 3 før helsekravet igjen er oppfylt. </p><p>Med rusfrihet menes totalavhold fra illegale stoffer og/eller bruk av vanedannende legemidler ut over legemiddelbruk som eventuelt måtte være etter avtale med behandlende lege.</p><p>Ved brudd på oppfølgingsregimet eller dokumentert sprekk sendes melding til fylkesmannen, og observasjonstiden starter på nytt.</p><h3>Dokumentasjon av rusfrihet ved «egnede prøver»</h3><p>Rusfrihet skal verifiseres ved egnede biologiske prøver som påviser eventuelt misbruk. Prøvene må initialt tas med tilstrekkelig korte intervaller slik at eventuelt misbruk blir avdekket. Etter hvert kan behandlende lege justere hyppigheten av prøvetaking når han har tillitt til at søkeren overholder avholdsavtalen.</p><p>Urinprøve 3 ganger per uke (eks. mandag, onsdag og fredag) til bred rusmiddelscreening vil utelukke inntak av de fleste rusmidler med stor grad av sikkerhet.</p><p>For benzodiazepiner er urinprøve 1-2 ganger per uke tilstrekkelig, mens for cannabis vil urinprøve 1 gang per uke være adekvat. Dersom det avtales prøvetaking 1 gang per uke bør det gjennomføres stikkprøver i tillegg.</p><p>Alternativt kan man bruke et kontrollopplegg som kun baseres på stikkprøver. Ved stikkprøver må prøvegiver forplikte seg til å avlevere urinprøve til rusmiddelscreening på 24 timers varsel eksempelvis 10-20 ganger i løpet av et år.</p><p>Hurtigtester vil ikke være en egnet prøve for å dokumentere rusfrihet på grunn av usikkerhet knyttet til resultatet og fortolkningsproblemer. </p><p>Hvis man vil vurdere størrelsen på inntaket, anbefales stikkprøve for serumkonsentrasjonsmåling. Det er generelt bedre korrelasjon mellom dose og serumkonsentrasjon enn mellom dose og urinkonsentrasjon. For mer informasjon om <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting">prosedyrer for rusmiddeltesting, se veileder IS-2231</a>.</p><p>For mer utfyllende beskrivelse av regimer og forslag til oppfølging av rusmiddelmisbruk, se <a href="https://stolav.no/Laboratoriemedisin/Avdeling%20for%20klinisk%20farmakologi/Kontrollopplegg%20i%20førekortsaker%20-%20alkohol,%20rusmidler%20og%20legemidler.pdf">Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker oktober 2016 (stolav.no, PDF)</a>. Helsedirektoratet gjør oppmerksom på at dokumentet er utformet som forslag til oppfølgingsregimer, og representerer nødvendigvis ikke noe minstekrav til prøvetype og -hyppighet.</p>" class="praktisk"><h3>Hva er helsekravet ved bruk av illegale midler til rusformål?</h3><p>For at rusbruken skal være omfattet av bestemmelsen, må bruken være helseskadelig og gi økt trafikksikkerhetsrisiko. Dette betyr en ruspreget bruk som påvirker helsen i den grad at det går ut over evnen til sikker bilkjøring både når vedkommende er påvirket av middelet og når vedkommende ikke er påvirket. Det er ikke noen klar grense for når en rusbruk er av en slik art at det får konsekvenser for førerkortet. Her vil komparentopplysninger, rusmiddelanamnese, jobbsituasjon, skadehistorikk, kliniske undersøkelse og biomarkører måtte tas med i vurderingen.</p><p>Karolinska Institutet og Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet har utarbeidet et kartleggingsskjema for identifisering av mulig helseskadelig rusmiddelmisbruk. <a href="http://www.snakkomrus.no/rammeverk/index.html?formname=DUDIT">En norsk versjon av testen finner du på snakkomrus.no</a>.</p><p>Samtidig bruk av vanedannende legemidler og rusmidler gir en vesentlig økt trafikkrisiko, og bør veie tungt når meldeplikten vurderes.</p><p>Listen over rusmidler er ikke uttømmende, noe som innebærer at mange flere typer illegale rusgivende stoffer vil være omfattet av bestemmelsen.</p><h3>Gjentatt eller vedvarende bruk av legemidler til rusformål</h3><p>Med «gjentatt eller vedvarende» menes et bruksmønster der bruken av legemidler til rusformål har skjedd ved flere anledninger, eller at det har vært en bruk som har pågått over tid der den totale bruken anses å påvirke trafikksikkerheten også når søkeren ikke er påvirket av legemiddelet.</p><p>Ved bruk av legemidler som kan påvirke kjøreevnen, er det viktig å skille mellom bruk innenfor indikasjon i tråd med forskrivende leges anbefalinger, og bruk av supraterapeutiske doser til rusformål. Sistnevnte omfatter eksempelvis bruk av legemidler forskrevet til andre, bruk av legemidler kjøpt på det illegale markedet, legemidler kjøpt eller forskrevet i utlandet, eller bruk av forskrevne legemidler i høyere doser eller over lengre tid enn det legen har forordnet. </p><p>Spesifikke helsekrav for noen legemidler som kan påvirke kjøreevnen, der legemiddelet tas i samråd med legens forskrivning, fremgår av <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?Tittel=legemidler-helsekrav-til-forerkort-10692">§ 36 Legemidler</a>.</p><h3>Krav til observasjonstid med rusfrihet </h3><p>Der bruk av rusmidler eller legemidler omfattes av helsekravene skal søkeren dokumentere rusfrihet i seks måneder for førerkortgruppe 1 og tre år for førerkortgruppe 2 og 3 før helsekravet igjen er oppfylt. </p><p>Med rusfrihet menes totalavhold fra illegale stoffer og/eller bruk av vanedannende legemidler ut over legemiddelbruk som eventuelt måtte være etter avtale med behandlende lege.</p><p>Ved brudd på oppfølgingsregimet eller dokumentert sprekk sendes melding til fylkesmannen, og observasjonstiden starter på nytt.</p><h3>Dokumentasjon av rusfrihet ved «egnede prøver»</h3><p>Rusfrihet skal verifiseres ved egnede biologiske prøver som påviser eventuelt misbruk. Prøvene må initialt tas med tilstrekkelig korte intervaller slik at eventuelt misbruk blir avdekket. Etter hvert kan behandlende lege justere hyppigheten av prøvetaking når han har tillitt til at søkeren overholder avholdsavtalen.</p><p>Urinprøve 3 ganger per uke (eks. mandag, onsdag og fredag) til bred rusmiddelscreening vil utelukke inntak av de fleste rusmidler med stor grad av sikkerhet.</p><p>For benzodiazepiner er urinprøve 1-2 ganger per uke tilstrekkelig, mens for cannabis vil urinprøve 1 gang per uke være adekvat. Dersom det avtales prøvetaking 1 gang per uke bør det gjennomføres stikkprøver i tillegg.</p><p>Alternativt kan man bruke et kontrollopplegg som kun baseres på stikkprøver. Ved stikkprøver må prøvegiver forplikte seg til å avlevere urinprøve til rusmiddelscreening på 24 timers varsel eksempelvis 10-20 ganger i løpet av et år.</p><p>Hurtigtester vil ikke være en egnet prøve for å dokumentere rusfrihet på grunn av usikkerhet knyttet til resultatet og fortolkningsproblemer. </p><p>Hvis man vil vurdere størrelsen på inntaket, anbefales stikkprøve for serumkonsentrasjonsmåling. Det er generelt bedre korrelasjon mellom dose og serumkonsentrasjon enn mellom dose og urinkonsentrasjon. For mer informasjon om <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting">prosedyrer for rusmiddeltesting, se veileder IS-2231</a>.</p><p>For mer utfyllende beskrivelse av regimer og forslag til oppfølging av rusmiddelmisbruk, se <a href="https://stolav.no/Laboratoriemedisin/Avdeling%20for%20klinisk%20farmakologi/Kontrollopplegg%20i%20f%c3%b8rekortsaker%20-%20alkohol%2c%20rusmidler%20og%20legemidler.pdf">Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker oktober 2016 (stolav.no, PDF)</a>. Helsedirektoratet gjør oppmerksom på at dokumentet er utformet som forslag til oppfølgingsregimer, og representerer nødvendigvis ikke noe minstekrav til prøvetype og -hyppighet.</p></div></div></div>

 

 

Legemidler (helsekrav til førerkort)https://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2136Legemidler (helsekrav til førerkort)FørerkortveilederenRetningslinjeseksjon8FalseFørerkortveilederen < Midler (alkohol, rusmidler og...<p>Førerkortveilederen er en veileder til <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-01-19-298/KAPITTEL_15-1#%c2%a71">førerkortforskriftens vedlegg 1</a>, helsekrav som må oppfylles for å få/ha førerett for motorvogn.<br></p><h2>Målgrupper </h2><ul><li>Søkere om førerett.</li><li>Leger, psykologer og optikere som skal utstede helseattest til trafikkstasjonen.</li><li>Saksbehandlere på trafikkstasjonene som skal fatte vedtak i saker om søknad om førerett.</li><li>Saksbehandlere i politiet som skal fatte vedtak om inndragning av førerkort av helsegrunner.</li><li>Saksbehandlere hos fylkesmennene som skal gi veiledning, vurdere og behandle saker etter regelverket.</li></ul><h2>Slik bruker du veilederen </h2><p>Den enkelte helsesvekkelse har en <strong>«begrunnelse»</strong>. Her finnes lenke til førerkortforskriftens vedlegg 1, der de rettsreglene som skal anvendes finnes. Disse reglene er gjort lett tilgjengelig.<br></p><p>Det er i avsnittet om <strong>«praktisk»</strong> gitt:</p><ul><li>medisinskfaglige råd til den som skal utstede helseattest om hva som må undersøkes og vurderes hos førerkortsøker før helseattest utstedes.</li><li>juridiske råd om hvordan vedlegg 1 til førerkortforskriften skal forstås og anvendes i praksis.</li></ul><h2>Rådgiving</h2><p>Med de nye helsekravene er vurderingen av om helsekrav er oppfylt i større grad lagt til fastlegen. Fastlegen er den som sitter med informasjon om en førerkortsøkers totale helsetilstand. Ved sin vurdering har fastlegen den nærmeste rådgiver hos saksbehandlere på førerkortfeltet hos fylkesmannen i søkers hjemfylke. </p><h2>Endringslogg</h2><p>27.09.2018: Oppdatert kapittel 12 Diabetes, vedrørende utsatt iverksettelse av forskriftsendring for førerkortgruppe 1 (§ 31). Oppdatert kapittel 8 om Epilepsi og epilepsilignende anfall, § 20 annet ledd nr. 5 om anfall bare under søvn. </p><p>10.07.2018: Oppdatert eksterne lenker til skjemaer/tester med manual under kapittel 6. (kognitiv svikt) grunnet ekstern revidering. Lenker til Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring & Helse.</p><p>23.05.2018: To presiseringer i veiledningsteksten knyttet til dispensasjonsadgang ved bruk av klonazepam eller klobazam, uthevet med kursiv: "legemiddelet brukes i lavest mulig dose, som ikke <i>bør </i>overstige 0,5 mg klonazepam eller 20 mg klobazam <i>per døgn</i>"</p><p>14.04.2018: Veiledning knyttet til dispensasjonsadgang ved bruk av klonazepam eller klobazam lagt til under Praktisk i kapittelet om Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler.</p><p>13.04.2018: Underkapittel om personer dømt til tvungent psykisk helsevern slettet. Kommentar om dette lagt inn under Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.</p><p>22.12.2017: Endringer utført som følge av at § 36 nr. 8 ble tatt ut av førerkortforskriftens vedlegg 1. Tekst som omhandlet denne bestemmelsen er erstattet med nye anbefalinger i kapitlene Epilepsi og epilepsilignende anfall, Psykiske lidelser og svekkelser og Midler (alkohol, rusmidler og legemidler) som kan påvirke kjøreevnen. En korreksjon i Hjerte- og karsykdommer under Bradykardi uten synkope med indikasjon for pacemaker, samt noen mindre korreksjoner under Praktisk i Hjertesvikt, klaffesykdommer og kardiomyopatier.</p><p> 02.06.2017: I hovedsak endringer for å øke presisjon, korrigere feil og hindre misforståelser: Tekstendringer i kap. 3 (under Helseattest – praktisk), kap. 6 (under Kognitiv svikt – helseattest), kap. 7 (under Morbus Meniere), kap. 9 (under Flere anfall med synkope under hoste eller svelging), kap. 14 (under Antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva – Førerkortgruppe 1, 2 og 3 og Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva eller i kombinasjon med andre legemidler og under Bruk av flere legemidler opplistet i § 36 (§37)).</p><p>05.05.2017: Kapitlene 4 (syn), 12 (diabetes) og 14 (legemidler) ble revidert, samtidig ble det gjort enkelte endringer i kapitlene 17 (svekket førlighet), 10 (søvnsykdommer), 7 (nevrologiske sykdommer, under MS og TIA), 8 (epilepsi, under anfall bare under søvn) og 9 (bevissthetsforstyrrelser, under synkope ved hoste eller svelging), samt i kapittel 1 (endringer under kjørevurdering)</p><p>13.10.2016: Flere rent redaksjonelle endringer ble gjennomført, som korrigeringer av henvisninger til forskriftsparagrafer og fungerende lenker til Lovdata. </p><p>30.09.2016: Kap 3.2.Helseattester (helsekrav til førerkort) ble endret med gyldighet fra 1.10.2016. Kapitlet ble utvidet med konkrete anvisninger om bruken av de to helseattestene for å sikre god saksgang. </p>/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?Tittel=legemidler-helsekrav-til-forerkort-10692