Vedrørende symptomrettet behandling, inkludert behandling med steroider, henvises det til «Handlingsprogram for hjernesvulst generelt».
Majoriteten av pasienter med diffuse CNS WHO grad 2 gliomer og mange med høygradige diffuse gliomer har epilepsi preoperativt og omkring halvparten har ikke fullgod anfallskontroll med antiepileptika. De aller fleste med diffuse diffuse CNS WHO grad 2 gliomer (>90 %) rapporteres å bli anfallsfrie etter kirurgi og flere blir anfallsfrie med høyere reseksjonsgrad og kort varighet av epilepsi (Chang et al., 2008). Epileptiske anfall er typisk fokale med eller uten sekundær generalisering. Antiepileptika gis vanligvis etter første anfall. Primærprofylaktisk antiepileptisk behandling er ikke indisert. Ved valg av antiepileptika bør man ta hensyn til at mange skal ha kjemoterapi i sykdomsforløpet. Lave hematologiske verdier ved bruk av noen typer antiepileptika (for eksempel valproat) vil av og til kunne vanskeliggjøre gjennomføringen av slik kjemoterapi. Epilepsi ved gliom har som regel fokal start og valproat er dermed sjelden førstevalg. Levetirazetam er mye brukt, men man må være oppmerksom på bivirkninger i form av irritabilitet/aggresjon hos noen.
Hos pasienter med CNS WHO grad 2 gliomer bør det tilbys rehabiliteringsbehovsvurdering, spesielt for pasienter med nevrologiske utfall. Vurdering av kognitiv funksjon bør inngå i vurdering av rehabiliteringspotensiale. Det er ennå uklart om kognitiv rehabilitering har varig klinisk nytteverdi (Gehring et al., 2009), men det synes rimelig at man vurderer rehabilitering for de fleste pasienter på et eller annet tidspunkt i sykdomsforløpet. I kontrast til dette vil relativt få pasienter med diffuse CNS WHO grad 4 gliomer ha nytte av spesifikk rehabilitering grunnet relativt begrenset levetid, ofte høyere alder og lavere rehabiliteringspotensiale. Tilrettelegging med for eksempel hjelpemidler kan imidlertid bidra til at pasientene kan være mest mulig selvhjulpne så lenge som mulig.
Palliativt team kan med fordel tilknyttes pasienter med dårlig prognose og behov for tettere oppfølging.
Ernæring
Det vises til «Handlingsprogram for hjernesvulst generelt».
Fysisk aktivitet
Det vises til «Handlingsprogram for hjernesvulst generelt».
Psykososiale tiltak
Det vises til «Handlingsprogram for hjernesvulst generelt».
Amming, fertilitet, graviditet
Pasienter som mottar kjemoterapi bør unngå amming og bruke prevensjon under og i minst 6 måneder etter avsluttet kjemoterapi. Kjemoterapi som brukes ved hjernesvulster (PCV, temozolomid, lomustin/CCNU) kan påvirke fertiliteten hos både kvinner og menn, men sannsynligheten for å bli varig steril av behandlingen er liten. Det er likevel tilrådelig at yngre pasienter (< 40 - 45 år) i god allmenntilstand og med gode prognostiske markører får tilbud om samtale og evt fertiltetsbevarende tiltak, og da helst i forkant av igangsatt behandling.
Beslutninger om graviditet ved hjernekreft vil være påvirket av mange faktorer, blant dem prognose for grunnsykdommen, sannsynlig behov for behandling i nærmeste fremtid og eventuelle begrensninger et svangerskap vil legge på dette, og potensiell hormonell påvirkning på svulsten. Pasient og partner bør få best mulig grunnlag for å treffe et informert valg.
Epilepsi eller bruk av anfallsforebyggende medikamenter krever spesielle tiltak i forbindelse med graviditet og fødsel. Det er spesielt viktig med folsyretilskudd i adekvat dose, god anfallskontroll, planlagt svangerskap og oppfølging av nevrolog og epilepsisykepleier gjennom svangerskapet, i tillegg tilobstetriker og jordmor. Det er også viktig å unngå de mest teratogene anfallsforebyggende medikamenene der fremtidig graviditet kan bli aktuelt (spesielt valproat).