I 2023 var det 30 786 voksne med utviklingshemming som mottok kommunale helse- og omsorgstjenester i Norge. Det innebærer 0,7 prosent av befolkningen, og varierte fra 0,5 i Oslo til 0,9 på Helgeland. Dette er høyere enn tidligere rapportert. Andel menn var 54 prosent og en av to hadde omfattende bistandsbehov.
Rundt 78 prosent mottok minst én kommunal helse- og omsorgstjeneste. Praktisk bistand (55 prosent) og helsetjenester i hjemmet (47 prosent) var de vanligste tjenestene, og som sammen med bolig tilrettelagt for helse og omsorgsformål, økte med økende alder. Variasjonen mellom helsefellesskapene var størst for helsetjenester i hjemmet og dagaktivitetstilbud. Median antall timer per uke var høyest for brukerstyrt personlig assistanse (60 timer) etterfulgt av dagaktivitetstilbud (24 timer) og praktisk bistand (20 timer). Median antall timer vises også for ulike grupperinger som aldersgrupper, helseregioner, helsefellesskap, kommune størrelse, bistandsbehov og de som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten.
I løpet av 2023 var 93 prosent av personer med utviklingshemming i kontakt med fastlegen, og her var det lite variasjon mellom helsefellesskapene. De hadde i gjennomsnitt 4,3 konsultasjoner, og Allmenne og uspesifiserte symptomer og plager var den vanligste tilstanden etterfulgt av Muskel-skjelettplager. Sammenliknet med befolkningen generelt var andelen med psykiske plager høyere for personer med utviklingshemming, spesielt for autisme, ADHD og schizofreni.
En av tre vokse med utviklingshemming hadde minst én konsultasjon på legevakt og 12 prosent hadde minst én konsultasjon hos fysioterapeut i 2023.
I underkant av 70 prosent av voksne med utviklingshemming var i kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av 2023. En av tre av disse mottok habiliteringstjenester. Andelen som mottok habilitering avtok med alder. Det samme gjorde tjenester innen psykisk helsevern, mens andel med somatiske tjenester økte med økende alder. Det ble identifisert en del variasjon mellom helsefellesskapene i andel tjenester de mottok innen habilitering og psykisk helsevern. For eksempel var andelen som mottok habilitering i Oslo 36 prosent, mens tilsvarende i Sør-Rogaland var 12 prosent.
Utviklingshemming var registrert som hoved- eller tilleggstilstand ved 27 prosent av kontaktene i spesialisthelsetjenesten. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser var den vanligste diagnosegruppen innen habilitering og psykisk helsevern mens faktorer med betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten (Z i ICD-10) var mest vanlig innen somatikken.