Kapittel 1.1Utfordringsbildet i helse- og omsorgstjenesten og Covid-19

Covid-19-pandemien rammet hele Norge i 2020 og har medført store utfordringer for en allerede presset kommunal helse- og omsorgstjeneste. Krisen har forsterket utfordringsbildet ytterligere, og har synliggjort betydningen av blant annet personellmangel og kompetanse, især med hensyn til hygiene, smitte og smittevernberedskap. Samtidig har erfaringene fra pandemien bevist tjenestenes omstillingsevne og fleksibilitet.

I årsrapport 2020 for handlingsplanen Omsorg 2020, ble foreløpige erfaringer med pandemien oppsummert[1]. Her vises det til at de utfordringer som tidligere er påpekt i Kompetanseløft 2020, ble ytterligere forsterket eller synliggjort under pandemien. Mangel på sykepleiere har vært en kjent utfordring over tid, og dette ble svært aktualisert under pandemien. Flere sykepleiere ble omdisponert for å bidra i covid-19-arbeidet og helsepersonell fikk en uforholdsmessig stor arbeidsbelastning for å ivareta tjenestetilbudet og pasientsikkerheten. En sårbar bemanningssituasjon gjorde at prioriteringene inn mot covid-19 arbeidet gikk på bekostning av nødvendige tjenester til en rekke andre grupper i kommunene, særlig barn og unge, personer med psykisk helse- og rusproblemer og hjemmeboende personer med demens.

Tjenestene ble utfordret av smitte og karantene, og tilgangen på arbeidskraft ble utfordret og redusert grunnet innreiseforbud for utenlandsk personell og anbefaling mot å arbeide ved flere tjenestelokasjoner og. Gjennom hele pandemien har ressurser også gått til merarbeid som smittevern har krevet. Totalt sett har derfor belastningen for en allerede hardt presset helse- og omsorgstjeneste vært betydelig. Som beskrevet i tidligere rapporter fra Kompetanseløft medfører små stillingsbrøker og mange deltidsstillinger en rekke utfordringer, og under pandemien har dette vist seg særlig aktuelt ved at flere arbeidsforhold også blir løftet frem som en risiko for smitte i sykehjemmene[2].