Kapittel 1Behovet for rett kompetanse på rett sted til rett tid

Tilstrekkelig personell med riktig kompetanse er avgjørende for at brukere og pasienter skal få forsvarlig og god helsehjelp. Det er derfor alvorlig at utfordringsbildet er preget av en høy andel personell uten helse- og sosialfaglig utdanning, deltidsproblemer, høyt sykefravær og turnover. Dette forringer mulighetene til rett kompetanse på rett sted til rett tid. Størst er utfordringene i omsorgstjenesten som utgjør i underkant av 90 prosent av de sysselsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tiltak og innsats for å øke andelen heltid og personell med helse- og sosialfaglig utdanning, og samtidig redusere sykefravær og turnover er nødvendig for å kunne tilby gode tjenester til befolkningen.

Kvalitet og pasientsikkert er viktig i alle helse- og omsorgstjenester, og fremmer også gode fag- og arbeidsmiljø. Likevel er tjenestene preget av store utfordringer som ikke fremmer hverken tjenestekvalitet eller pasientsikkerhet. Dette gjelder både andelen uten helse- og sosialfaglig utdanning, deltidsproblematikken og konsekvensene av sykefravær og turnover med hensyn til kontinuitet; blant annet vakante vakter og rekruttering.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen peker på at mye bruk av deltidsarbeid hemmer god informasjonsutveksling og muligheten for å oppdage endringer i brukerens funksjonsnivå og helsetilstand. En større andel heltidsansatte vil blant annet kunne gi bedre lærings- og fagmiljøer, bedre utnyttelse av arbeidskraft og mer kontinuitet i kontakten med brukerne[1]. Det er en etablert oppfatning at brukere og pasienter nyter godt av å forholde seg til få tjenesteytere.

Vikarbruken er også stor i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Senter for omsorgsforskning har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet undersøkt vikarbruken våren 2021. Rapporten viser at det fortsatt er omfattende bruk av vikar og høy andel deltidsstillinger i kommunal helse- og omsorgstjeneste. I en undersøkelse NSF har finansiert viser at det har vært en dobling i midler anvendt for innleie av vikarer fra 625.000.000 NOK i 2012 til 1.221.000.000 NOK i 2019[2]. Dette er også forhold som påvirker kvalitet og pasientsikkerhet, samt fag- og arbeidsmiljø.

Senter for omsorgsforskning (SOF) leverte våren 2021 en rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet[3]. Rapporten er en hurtigoversikt av forskningslitteraturen (40 vitenskapelige publikasjoner) og belyser forholdet mellom tjenestens kapasitet og kvalitet, og behovet hos brukerne i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fokuset er på missed care eller utelatt helsehjelp - oppgaver som blir satt på vent, oversett, glemt eller utelatt.

Studiene i rapporten fra SOF viser at det å utelate helsehjelp er vanlig forekommende i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. To av de 40 studiene er fra norsk kontekst, hvorav den ene viser at 77 prosent av helsepersonell (faglærte og ufaglærte) i sykehjem oppgir at de har neglisjert omsorgsbehov.

Helsepersonell utelater en rekke ulike oppgaver som kan relateres til grunnleggende fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov hos pasienten. I tillegg utelates også oppgaver som angår pasientens medvirkning. Også administrative oppgaver som ikke involverer direkte pasientkontakt utelates, som for eksempel det å dokumentere helsehjelp og oppdatere informasjon i pasientjournalen.